Vil gjøre ta med kjæresten ut, men har paranoia..

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har vært sammen med ei perfekt jente i over 1 år nå, men problemene har begynt å melde seg; Ting blir for kjedelig. Vi bor ikke sammen, men hun er ofte hos meg i leiligheten min. Og det er der vi er 99% av tiden vi er sammen. Problemet er at jeg lider av paranoia... Jeg klarer ikke gå på fks store kjøpesenter, store folkemengder, og gjøre dagligdagse ting..hun vil veldig gjerne at jeg tar henne med på shopping, reiser osv men psyken min setter en stopper for det og jeg har utrolig dårlig samvittighet ovenfor henne pga det...Jeg er til utredning nå men har foreløpig ikke fått behandling..Er det noen som har noen gode råd til hva jeg bør gjøre for henne? Noe jeg kan gjøre som hun kommer til å sette pris på, noe anderledes? takk!

Anonymous poster hash: 4b572...aab

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg har vært sammen med ei perfekt jente i over 1 år nå, men problemene har begynt å melde seg; Ting blir for kjedelig. Vi bor ikke sammen, men hun er ofte hos meg i leiligheten min. Og det er der vi er 99% av tiden vi er sammen. Problemet er at jeg lider av paranoia... Jeg klarer ikke gå på fks store kjøpesenter, store folkemengder, og gjøre dagligdagse ting..hun vil veldig gjerne at jeg tar henne med på shopping, reiser osv men psyken min setter en stopper for det og jeg har utrolig dårlig samvittighet ovenfor henne pga det...Jeg er til utredning nå men har foreløpig ikke fått behandling..Er det noen som har noen gode råd til hva jeg bør gjøre for henne? Noe jeg kan gjøre som hun kommer til å sette pris på, noe anderledes? takk!

Anonymous poster hash: 4b572...aab

Hei!

Forklar henne om dine problemer, og at det vil bli lettere for deg å gjøre den type ting etter at du har begynt i behandling.

Hva med å foreslå noe som ikke medfører mange mennesker?

Sykkeltur/gåtur med piknik, et sted der det er lite folk, f.eks?

[AnonymBruker]

Hei!

Forklar henne om dine problemer, og at det vil bli lettere for deg å gjøre den type ting etter at du har begynt i behandling.

Hva med å foreslå noe som ikke medfører mange mennesker?

Sykkeltur/gåtur med piknik, et sted der det er lite folk, f.eks?

Hei og tusen takk for svar!

Hun er fult klar over problemene mine, og er den beste støttespilleren jeg har. Men jeg forstår at hun er utålmodig. Etter over 1 år med å gjøre det samme er det jo på tide med noe nytt..

Jeg skal prøve ut tipsa dine! Tusen takk!

Anonymous poster hash: 4b572...aab

[Gjest Jk]

Har du søkt hjelp for problemene (agorafobi)? Håper det ordner seg

[AnonymBruker]

Sikkert gode tips man får her inne.

Og jeg lurer på, om en hele tiden definerer ekser som kjærester og samboere, og alt annet og forsåvidt, om det da gjerne holdes liv i en aldri så liten glød, så lenge det bare snakkes ut om..?

Håp kan være en sær greie. Og det er jo kjipt hvis folk får falske forhåpninger. Slikt er jo aldri kjekt.

Anonymous poster hash: 393a3...79e

[Gjest Gjest]

Hei og tusen takk for svar!

Hun er fult klar over problemene mine, og er den beste støttespilleren jeg har. Men jeg forstår at hun er utålmodig. Etter over 1 år med å gjøre det samme er det jo på tide med noe nytt..

Jeg skal prøve ut tipsa dine! Tusen takk!

Anonymous poster hash: 4b572...aab

Fint!

Kanskje dere kan ta en skikkelig kreativ brainstorming sammen også, og komme frem til mange spennende, hyggelige, romantiske, avkoblende ting som dere kan gjøre sammen

Lykke til! Klem

[Gjest Gjest]

Sikkert gode tips man får her inne.

Og jeg lurer på, om en hele tiden definerer ekser som kjærester og samboere, og alt annet og forsåvidt, om det da gjerne holdes liv i en aldri så liten glød, så lenge det bare snakkes ut om..?

Håp kan være en sær greie. Og det er jo kjipt hvis folk får falske forhåpninger. Slikt er jo aldri kjekt.

Anonymous poster hash: 393a3...79e

Det er dumt å ikke gå videre i livet sitt, og sette seg ned og håpe på noen som har sagt nei/ gjort det slutt, synes jeg.

Om noen gir en annen falske forhåpninger, er det dårlig gjort av den som gjør det.

Livet er for kort til å bruke det på å vente på noen som aldri kommer.

[AnonymBruker]

Det er dumt å ikke gå videre i livet sitt, og sette seg ned og håpe på noen som har sagt nei/ gjort det slutt, synes jeg.

Om noen gir en annen falske forhåpninger, er det dårlig gjort av den som gjør det.

Livet er for kort til å bruke det på å vente på noen som aldri kommer.

Si meg. Føler du at du går rundt å venter på noe spesielt?

Hm. Har forsåvidt kjent på følelsen før, men den ble ikke møtt med mye forståelse.

Gikk å tenkte akkurat i de baner du beskriver her.

Anonymous poster hash: 393a3...79e

[Gjest Gjest]

Si meg. Føler du at du går rundt å venter på noe spesielt?

Hm. Har forsåvidt kjent på følelsen før, men den ble ikke møtt med mye forståelse.

Gikk å tenkte akkurat i de baner du beskriver her.

Anonymous poster hash: 393a3...79e

Hei!

Nei, jeg går ikke rundt og venter på noe spesielt.

Det jeg skrev var svar til deg.

Og det er fint at du også tenker at det er lurt å gå videre i livet sitt

Klem, og lykke til!

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg var sammen med en som hadde sosial angst, og mistrivdes svært lite med å gå ute i byen, shoppingsentre etc. Jeg vet ikke om det er like ille som du føler deg, men kjente meg igjen i det. Vi ble sittende veldig mye inne.

I hvert fall så bodde jeg i en annen by en han, og de gangene vi var hos meg, så fikk han oftere og oftere med ut i byen, enten bare for å gå tur, eller spise ute. Dette var en by som var mindre enn den han selv bodde i.

Uansett, det ble slutt mellom oss, men da vi møttes igjen litt over et halvt år senere, så forklarte han for meg at jeg hadde vært med på å hjelpe han å overkomme denne angsten ved å ta han med ut, og starte i en mindre befolket by da.

Og nå hadde han flyttet også, som også hadde hjulpet veldig. Han hadde flyttet til en ny større by faktisk, og var ute nesten hver dag nå

Anonymous poster hash: c4818...8c7

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg var sammen med en som hadde sosial angst, og mistrivdes svært lite med å gå ute i byen, shoppingsentre etc. Jeg vet ikke om det er like ille som du føler deg, men kjente meg igjen i det. Vi ble sittende veldig mye inne.

I hvert fall så bodde jeg i en annen by en han, og de gangene vi var hos meg, så fikk han oftere og oftere med ut i byen, enten bare for å gå tur, eller spise ute. Dette var en by som var mindre enn den han selv bodde i.

Uansett, det ble slutt mellom oss, men da vi møttes igjen litt over et halvt år senere, så forklarte han for meg at jeg hadde vært med på å hjelpe han å overkomme denne angsten ved å ta han med ut, og starte i en mindre befolket by da.

Og nå hadde han flyttet også, som også hadde hjulpet veldig. Han hadde flyttet til en ny større by faktisk, og var ute nesten hver dag nå

Anonymous poster hash: c4818...8c7

Takk så mye for svar!

Jeg skal prøve å ta henne med til mindre plasser, jeg har jo en god vel vonde minner og dårlige erfaringer fra her jeg bor som jeg tror har skyld i mye av det... Takk for tipset!

Anonymous poster hash: 4b572...aab