Føler meg mislykket :( Alle er gift og har barn,borts fra meg..

[AnonymBruker]

Atter en gang ser jeg en kollega på facebook annonserer at hun er forlovet. Er mange som er blitt gravide og har giftet seg for tiden, og jeg gråter for det kommer aldri til å skje med meg. Jeg er både gifte-og verpesyk og kommer aldri til å oppleve å få min egen familie.

Ble dumpet av mannen i mitt liv for noen mnd siden og jeg kommer aldri til å møte noen som han igjen. Det her er så vondt Har mest lyst å holde meg hjemme fra jobb i morgen, orker ikke å se hun jenta som er forlovet og lykkelig når jeg ikke har noen som er glad i meg. Livet er urettferdig!

Anonymous poster hash: 7ad9a...b5a

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at du aldri komme til å møte noen som han, eller bedre, igjen?

Anonymous poster hash: ed713...4cd

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at du aldri komme til å møte noen som han, eller bedre, igjen?

Anonymous poster hash: ed713...4cd

Føles bare sånn! Og jeg mener ikke å høres bitchy ut for jeg unner virkelig andre å ha det bra, men når er det min tur? Jeg opplever bare negative ting med menn og jeg er så lei meg. Skulle ønske noen kunne bli forelsket i meg noen gang og fri til meg og starte familie med meg. Høyeste ønsket mitt!

Anonymous poster hash: 7ad9a...b5a

[Twistiie87]

Jeg kjenner meg litt igjen i din situasjon. Føler også at alle mine venner og bekjente kjøper hus sammen, får barn, forlover/ gifter seg og lever lives glade dager. Mens jeg selv derimot etter 2 år med kjæresten ikke er samboer en gang. Kjenner et snev av misunnelse hver gang jeg ser andre som tar neste steg i forholdet med sin kjære, selv de som har vært sammen kortere enn vi har. Da kommer ofte tankene om når dette evt skal skje meg..:/

[oeas]

Se lyst på det. Slike følelser motiverer gjerne til handling. Grip fatt og ta grep! I morgen skinner solen igjen. Og før du vet ordet av det møter du noen som snur alt på hodet. :-)

Endret 25. august 2013 av oeas

[AnonymBruker]

Du er for pen antakeligvis;) De peneste jentene, er de som går store deler av livet alene..

Og spørr du meg, er verken å være gift eller ha barn lykken her i livet:)

Alle rundt meg har også fått barn og giftet seg... synes bare synd på dem jeg..

Jeg giftet meg når jeg var 18 (altfor ung og dum).. VILLE og SKULLE ha mann og hus og hele den pakka..

Vel.. vi holdt i to år.. INGEN av de som gifter seg idag, vil være gift når de når 40..

bare vent å se...

Det kommer til å KRY av damer i 40 års krisa, etter mange år..

Anonymous poster hash: d36b1...f80

[Gjest Kv84]

Ja, nå får jo f... Alle barn. Hvorfor, jo fordi de har angst for å ikke være perfekte, uten ring på fingeren og barn i armene før fylte 30år. Vi får sitte å vente på at de skiller seg og vil være sammen med oss

Endret 26. august 2013 av Bø65

[OnlyGemini]

Hvor gammel er du?

Jeg tror det er vanlig at man føler det slik som du til man har kommet seg gjennom kjærlighetssorgen. Det er lov til å ha kjærlighetssorg, og det kan ta tid å komme seg videre. Men det betyr ikke at du ikke kommer videre en dag!

Om noen år ser du nok at du tok feil der du sitter med drømmemannen!

[Gjest Gjest]

Vel, ut i fra utroskapstråden så er single folk det av en grunn. ...

[Gjest Morgun]

Jeg har flere i familen og i bekjentskapskretsen som aldri har blitt gift eller fått barn. hvis de hadde sittet og deppet over dette hele livet hadde det ikke blitt mye til liv. Livet blir hva du gjør det til, det går an å ha et godt og innholdsrikt liv uten mann og barn.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg så godt! Og det er synd at slike forventninger til oss selv (nesten som en trend som alle føler de må hive seg på) ødelegger mange menneskers selvfølelse og evnen til å handle klokt og gjennomtenkt.

Mange får barn fordi de føler et stort press rundt seg når andre får barn og antall voksende mager i venneflokken øker, kanskje gifter seg for raskt og tar et altfor stort steg i stedet for å vente til de vet om dette er mannen de vil dele livet mitt. Gleden av å kanskje være så heldig å oppleve dette blir ødelagt av forventningspress og strenge krav til seg selv. Man må være som alle andre!!!

At det å få barn, gifte seg, ha en samboer, kjøpe hus, ha bil har blitt så prestisjefylt er fryktelig synd. Fordi om flere venninner av deg har giftet seg, fått barn, blitt samboere eller lignende har de hatt en helt annet forutsetning og situasjon enn deg, og det å begynne å sammenligne seg med et helt annet menneske og hun eller hans liv blir helt, helt feil og ødeleggende. Selv om det er det vi alle gjør (nesten alle) og ender med å kanskje hoppe i ting for tidlig av angst og stress, eller å bli deprimerte, føle oss mislykket og feilet som menneske!

Jeg er veldig lei for at du har vært uheldig med menn tidligere.. jeg føler med deg med hele mitt hjerte :-/ Men dette må du gjennom, og du gjør lurt i å øve deg på å bli vant til andres "klisjeaktige" rosa drømmeliv (som regel er det jo ikke det, om så er - vil det vare mer enn 1 år eller toppen 2?) og lidenskapelige forhold og bla bla bla.. Det klarer du :-) Ta det fra ei som selv øver seg på dette, for ikke å gjøre noe drastisk eller våkne opp til enda en dag med følelsen av å være mislykket.

Jeg tror du finner noen. Og jeg tror du får drømmen din oppfylt, kanskje ikke akkurat på den måten du ønsker.. men det skjer :-)

Husk å ta litt initiativ til det selv!

Lykke til videre Jeg har tro på deg

Varm klem

[Stormborn]

Og hvor gammel er du? Hvis du er under 30-35 har du hvertfall ikke noe å bekymre deg for...

[AnonymBruker]

Du er for pen antakeligvis;) De peneste jentene, er de som går store deler av livet alene..

Og spørr du meg, er verken å være gift eller ha barn lykken her i livet:)

Alle rundt meg har også fått barn og giftet seg... synes bare synd på dem jeg..

Jeg giftet meg når jeg var 18 (altfor ung og dum).. VILLE og SKULLE ha mann og hus og hele den pakka..

Vel.. vi holdt i to år.. INGEN av de som gifter seg idag, vil være gift når de når 40..

bare vent å se...

Det kommer til å KRY av damer i 40 års krisa, etter mange år..

Anonymous poster hash: d36b1...f80

Hm, hva er det du mener egentlig? Folk har da ikke akkurat vært gift så lenge når de er 40, 10 år kanskje? Gosj, du høres barnslig ut.

Ts, dette har du sikkert hørt før; men prøv å dyrke deg selv mer. Drit i fuckings fb og prøv å kose deg med det som gir deg glede i livet. Om det så er trening, reising med venner, en valp i huset, kanskje en hobby? For før du vet ordet av det sitter du med mann og unger og har veldig lite tid til deg selv en del år. Alle kapitler i livet har sin sjarm, og mange som er godt etablert drømmer ofte om en hverdag som singel og barnløs innimellom vil jeg tro.

Tror det er når man slutter å tenke på å møte noen at man gjør det...

Anonymous poster hash: 34376...8ef

[AnonymBruker]

Føler det samme, alle har noen å gå til og være sammen med

Til og med mine søsken "vil ikke" være sammen med meg for de har sitt!! Nice!

Anonymous poster hash: c1a33...2c5

[Bernardette]

Er mange som er blitt gravide og har giftet seg for tiden, og jeg gråter for det kommer aldri til å skje med meg. Jeg er både gifte-og verpesyk og kommer aldri til å oppleve å få min egen familie.

Ble dumpet av mannen i mitt liv for noen mnd siden og jeg kommer aldri til å møte noen som han igjen.

Feil holdning, kjære.

[Gjest abcdefgh]

Atter en gang ser jeg en kollega på facebook annonserer at hun er forlovet. Er mange som er blitt gravide og har giftet seg for tiden, og jeg gråter for det kommer aldri til å skje med meg. Jeg er både gifte-og verpesyk og kommer aldri til å oppleve å få min egen familie.

Ble dumpet av mannen i mitt liv for noen mnd siden og jeg kommer aldri til å møte noen som han igjen. Det her er så vondt Har mest lyst å holde meg hjemme fra jobb i morgen, orker ikke å se hun jenta som er forlovet og lykkelig når jeg ikke har noen som er glad i meg. Livet er urettferdig!

Anonymous poster hash: 7ad9a...b5a

For å sitere Erik Bye ;

Ja , hvem har sagt deg at du skal ha hørsel og syn

Og at livet skal holde hva det lover

Og hvem har sagt at det beste på menyen

Skal bli ditt til seilasen er over?

Ellers er det vel 3 milliard menn her i verden , og om ikke en av de kan være den rette for deg så.. men det er klart du ikke finner han om du graver deg ned hjemme. Når den verste sorgen og frustrasjonen over den tapte felles fremtiden går over får du fokusere på å skape en ny en.

Edit: LOL , ser vi var på samme spor Bernardette.

Endret 26. august 2013 av abcdefgh

[AnonymBruker]

Og hvor gammel er du? Hvis du er under 30-35 har du hvertfall ikke noe å bekymre deg for...

Jeg blir 32. Om 2 mnd. Jeg har jo datet etter jeg ble singel men jeg klarer ikke bli interessert i noen når jeg har sånn kjærlighetssorg. Så jeg har avsluttet datingen med han jeg datet. Føltes bare feil. Så det ligger ikke i at jeg har dårlig selvtillit egentlig, jeg kunne fint giftet meg med noen jeg tok til takke med hvis jeg gikk inn for det. men det klarer jeg ikke. Er nødt til å være forelsket og alt det der.

Føler meg bare så utafor Min største drøm er å gifte meg og få min egen familie. Vet jeg må bli ferdig med kjærlighetssorgen, men det er så frustrerende at de jeg forelsker meg i, de vil ikke ha meg, og de som forelsker seg i meg vil ikke jeg ha. Ond sirkel.

Klarer virkelig ikke glede meg på andres vegne, og føler meg slem. Men hvorfor får ikke JEG oppfylt min største drøm? Føler meg som always the bridesmaid,never the bride..

TS

Anonymous poster hash: 7ad9a...b5a

[Stormborn]

Da har nok noe av denne angsten litt å gjøre med det at du har kjærlighetssorg! Plei den og kom over det, så skal du se at ting blir litt lette!

[AnonymBruker]

Da har nok noe av denne angsten litt å gjøre med det at du har kjærlighetssorg! Plei den og kom over det, så skal du se at ting blir litt lette!

Takk

Håper det går over og at jeg kan forelske meg i noen som blir forelsket i meg og, men blir nok lenge til det skjer.

Anonymous poster hash: 7ad9a...b5a

[AnonymBruker]

Jeg var singel i 4 år etter at mannen i "mitt liv" dumpet meg, de første ukene var jeg i sånn selvmedlidenhetspøl at det var bare BLARGH.. men jeg måtte ha de ukene (mrk.uker, ikke mnd,år) så tok jeg meg sammen, dro på byen med venninner, gikk på kurs o.l. det komiske var at flere av mine venninner som var opptatt / gifte plutselig joinet meg på byen.. De ble brudd/skilsmisser en etter en, så møtte jeg mannen med stor M, jeg er nå gift og venter barn.. jeg er over 35 år, de andre har nå funnet seg nye, men sånn er livet. Det er ikke sikkert du finner mannen med stor M heller, men skal du virkelig bruke tid på det? Lete etter en mann? for å få unger? nei, elsk deg selv isteden.

Livet er urettferdig ingen tvil om det, men ikke dyrk sorgen. Heller ikke glem den eller overse den.

Det er lov å synes synd på seg selv en stund, men ikke for evig. Da våkner du en dag og oppdager at du gav for mye tid bort til fjas:)

Anonymous poster hash: 8f406...1f1