Det gjør så inderlig vondt..

[asdfghjk]

Jeg er så redd for å bli såret. Det gjør vondt i magen, og jeg lar så mange tanker gå til nettopp det, at dagene blir vanskelig å håndtere.

Det går ut over vennskapene mine også. For det er ikke bare en eventuell kjæreste jeg er redd for å bli såret av, men vennene mine og. Og når jeg føler meg tilsidesatt, så reagerer jeg med, enten sinne - som skjer når jeg harr noe innabords, eller med taushet. Jeg slutter å svare på meldingene, og ta telefonen når de ringer. Og sier: "Jeg trenger bare litt tid, jeg må være i fred."

Spesielt vanskelig er det med menn. Jeg har veldig lyst til å gå inn i ett forhold, og ha det trygt og godt. Men jeg greier ikke, fordi jeg er dessverre og faktisk redd for at jeg skal se han kommenterer/liker bilder av andre jenter på facebook. Det er jo tåpelig, og jeg syntes det er flaut at det er sånn jeg reagerer, men jeg gjør faktisk det. Og fordi det mest sannsynlig kommer til å skje, at han trykker på liker, så tør jeg ikke, for da blir jeg liggende i sengen med mange tanker, sikkert i ukesvis og tenke på det. Og det gjør så jævlig vondt. Så jeg tenker at jeg er better off without. For da er det ingen som kan såre meg. Men jeg MÅ jo gjennom det en gang, og jeg vil, jeg MÅ jo bli såret en gang. Men jeg greier ikke hoppe i det.

Og jeg er redd for å bli forlatt, og ikke være den som forlater.. Hvordan kan jeg bli kvitt det? Hvordan kan jeg bli kvitt den "stoltheten". Jeg trenger virkelig hjelp, og setter pris på alle svar.

[romtemperert]

Jeg tror du burde snakke med en psykolog. En profesjonell kan hjelpe deg med å sortere tankene, og kanskje finne svaret på hvorfor du føler som du gjør.

[AnonymBruker]

Dessverre/heldigvis så er det bare du som bestemmer over livet ditt.

Anonymous poster hash: 20254...342

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det. Jeg har det litt på samme måten selv, men det er fordi jeg har vært borti en del gutter som har skuffet meg på ulike vis. Da er det ikke rart at man blir litt varsom senere.

Anonymous poster hash: dc933...82e

[asdfghjk]

Takk for svar. Ja, jeg går til psykolog. Men skammer meg over hvordan det faktisk er, så det er ikke så lett å ta det opp. Men jeg skjønner at jeg må nå.