Hva sliter dere med som ingen vet om?

[AnonymBruker]

Hun livlige, utadvendte, pene, perfekte jenta, eller han høye, mørke, populære gutten, som du er så misunnelig på kan innerst inne slite med vonde ting. Folk er som regel flinke til å skjule dette, og som regel er det umulig å vite hva personen egentlig har å stri med.

Har du opplevd noe i livet ditt som du holder skjult for andre? Som du kamuflerer med en sprudlende personlighet eller et stort smil?

Jeg har selv blitt misbrukt seksuelt som barn. Dette vet ingen om, og tror ingen har den fjerneste mistanke. Jeg er sosial, smiler og ler, og er tilsynelatende veldig lykkelig. Men sannheten er at jeg sliter med dette hver eneste dag, har dårlig selvtillit (som jeg prøver å skjule), gråter ofte, rett og slett hater at det skjedde med meg.

Anonymous poster hash: 6732c...99c

[Tabris]

Hvis det er noe jeg sliter med som jeg ikke har fortalt til noen, så kommer jeg i hvert fall ikke til å fortelle det her på nett hvor alle kan lese det.

[AnonymBruker]

Hva er det folk ikke allerede vet i dag da ?

Anonymous poster hash: dcde6...e26

[AnonymBruker]

Noen er jo anonyme da så la dem komme med det dem vil og få det ut!

Anonymous poster hash: 220a6...a9e

[AnonymBruker]

Jeg sliter ikke med psyken nå lenger, men da jeg var 17 forsøkte jeg å ta livet mitt.

Anonymous poster hash: e1002...575

[AnonymBruker]

Jeg har to hemmelige synder:

- Jeg hadde et forhold til samboeren til min (tidligere) bestevenninne. Men nå er dette mange år siden, og har ikke kontakt med noen av dem.

- Jeg tror jeg er årsak til at kjæledyret mitt døde (utilsiktet). Dette synes jeg er fælt.

Anonymous poster hash: d066c...b3b

[Gjest Arbeider]

Kontakt med virkeligheten.

Endret 25. august 2013 av Arbeider

[AnonymBruker]

Depresjon og angst. Folk tror jeg er bare sjenert.

Anonymous poster hash: 17b65...68f

[AnonymBruker]

- PDNOS, eller uspesifisert personlighetsforstyrrelse. Har humørsvingninger som får selv det verste PMS-trollet til å blekne, tar blodhevn uten å tenke meg om, er tidvis suicidal, blir altfor lett opphengt i folk og ting, idealiserer og devaluerer folk før de rekker å skjønne hva som foregår, har knapt nok rein hud igjen på armene etter selvskading og er på fornavn med halve politistasjonen her jeg bor.

- Søvnterror og medfølgende angst for å sovne, noe som resulterer i en slags insomni. Får sjeldent sove og når jeg gjør det, har jeg de sjukeste drømmene.

- Hører stemmer. Går på medisiner mot det, da, men iblant får jeg gode ideer om at jeg selvsagt er frisk og ikke trenger det, så da bare slutter jeg. Skummelt ettersom stemmene på det verste overmanner meg fullstendig, selv om de vanligvis bare er bakgrunnsstøy.

- Tvangstanker, spesielt i forhold til mat. Kan bestemme meg for å ikke spise noenting fra klokken ett til klokken sju, bare spise grønnsaker en dag, kun spise mellom klokken fem og seks, bare drikke vann og så videre. Har ingen intensjoner om å slanke meg eller lignende, jeg tror det handler mest om å føle at jeg har kontroll på noe. Straffer meg selv hvis jeg ikke klarer det, selv om målene noen ganger er helt urealistiske.

- Fantasi på grensen til det bisarre. Jeg kan forsvinne helt inn i min egen verden, og der er det hinsides sykt. Vanskelig å forklare. Litt Alice i eventyrland-aktig, bare mye skumlere, dystrere og sjukere.

Og en del mer, egentlig, men det jeg har nevnt nå er vel hovedgreiene.

Anonymous poster hash: 7a287...e29

[AnonymBruker]

På utsiden så har jeg en flott jobb, fint hus, stilig bil, masse venner og snille unger. På innsiden så er jeg schizofren.

Anonymous poster hash: 4c591...5d5

[AnonymBruker]

Kontakt med virkeligheten.

WORD !

Anonymous poster hash: dcde6...e26

[AnonymBruker]

Huff. Klem til deg. Det var ikke din feil og det trenger ikke å definere hvem du er. Selvfølgelig er det forståelig at dette har gått innpå deg, så jeg håper du har fått snakke med noen profesjonelle om dette. (jeg jobber for tiden med å ta mitt eget råd her, så vet det er vanskelig)

Anonymous poster hash: 4f6f1...1fd

[AnonymBruker]

Jeg går på et krevende studium, har venner, jobb og klarer meg tilsynelatende bra. Jeg lar aldri folk tråkke på eller herse med meg, akkurat der er jeg beintøff. Når mine venner har det tøft, stiller jeg alltid opp, og etter det jeg har hørt, er jeg også usedvanlig flink til å hjelpe de igjennom det som er vanskelig. Det er rett nok kun når jeg er i en god periode jeg har noe å gi, men det er det kun to stk som vet.

Av og til går jeg nemlig på en skikkelig psykisk knekk med tunge depresjoner og selvmordstanker. Da kværner tankene mine mye rundt vonde ting jeg har opplevd i livet, som mulig seksuelt overgrep, langvarig mobbing, selvskading, voldelig ekskjæreste og voldtekt (ikke samme mann), følelsen av å være helt verdiløs, trøblete forhold til egen seksualitet og erkjennelsen at jeg antageligvis kommer til å gå gjennom livet alene. Er heller ikke uvanlig at jeg bare er "litt" deprimert, men det har omtrent blitt normalen for meg. Alt i alt er det like vanlig at jeg er deprimert som at jeg ikke er det. I morgen skal en venninne av meg ringe legen. Håper jeg blir satt på antidepprissiva på ubestemt tid, men er livredd for å ikke bli tatt seriøst.

Anonymous poster hash: 4f6f1...1fd

[AnonymBruker]

Depresjon.

Anonymous poster hash: 84ed3...572

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet som liten og gikk til psykolog for det.

Anonymous poster hash: bdf6a...b3b

[AnonymBruker]

At jeg sliter noe voldsomt med selvtillitten. At jeg er utrolig ensom. At jeg føler at jeg ikke er god nok. Jeg er aldri glad.

På utsiden er alle så imponert over alt jeg får til med både jobb, studier, sosialt osv osv. På innsiden ikke så veldig.

Anonymous poster hash: b4257...8a2

[AnonymBruker]

Svært tøff fødsel for min egen del både psykisk og fysisk ->

Langvarig og tung fødselsdepresjon ->

Liker egentlig ikke å være mamma ->

Kan ikke snakke åpent om dette med andre enn psykologer siden dette er et av de største tabuene som finnes. Også er det forventningspresset fra andre om når vi skal få nestemann. Og uansett hvor lite eller mye jeg sier som svar til det, så blir det enten en diskusjon der vedkommende prøver å gi meg dårlig samvittighet, eller der det bare blir pinlig taushet. Hater det!

Anonymous poster hash: 17c1b...3ba

[AnonymBruker]

At jeg ble voldtatt av min aller beste venn.

Anonymous poster hash: 84138...a2d

[AnonymBruker]

At jeg ofte er utrolig sliten/ensom. Bruker all energi på jobb. Og at jeg ofte skulle ønske jeg ikke var mamma, selv om jeg elsker barnet mitt.

Anonymous poster hash: 1a0f0...931

[AnonymBruker]

At jeg reddet min mor da jeg var 12 år. Fikk ringt ambulanse.

At jeg for 2 år siden prøvde å ta mitt eget liv. Min da nylige ekskjæreste fikk en merkelig følelse den natten så han dro ut for å finne meg. Og han fant meg...

Det første vet kun de nærmeste i familien min. Det siste kun jeg og eksen min. Samt sykehuset, siden jeg var ekstremt nedkjølt og måtte pumpes.

Jeg har det veldig bra i dag.

Anonymous poster hash: d82da...dd9

Innlegget endret for beskrivelse av selvmordsmetoder.

Bond, adm

Endret 26. august 2013 av Bond