AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #1 Skrevet 25. august 2013 jeg kommer ikke over eksen min. Det vil si jeg lever et normalt liv, har det greit. Men nå 1 år etter bruddet så er han forsatt i hodet mitt. jeg savner han støtt og stadig, og selvom jeg ikke gråter over det lenger, så får jeg ofte klump i magen når jeg tenker på han. Det føles noen ganger helt uutholdelig at jeg aldri skal være med han igjen. Jeg har prøvd alt, og tenker at kanskje trenger jeg bare litt mer tid. Men trenger virkelig noen tips, eller et eller annet, for det eneste jeg vil nå for tiden er å ringe han, og det tror jeg ikke er noen god idé. Anonymous poster hash: a1a48...5c5 1
AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #2 Skrevet 25. august 2013 Har du prøvd alt? Hvor lang tid har det gått uten at dere har NOE kontakt ? Hvordan tror du folk vanligvis kommer over noen andre? Hvordan tror du normale folk.. går videre..? Anonymous poster hash: ff6fd...491
Hecubaa Skrevet 25. august 2013 #3 Skrevet 25. august 2013 Ett år er ikke nødvendigvis lenge i en sånn situasjon så fortsett å være flink og la være å kontakte han så kommer det en dag da du ikke tenker på han sånn lenger
Gjest anonym Skrevet 25. august 2013 #4 Skrevet 25. august 2013 Vet du om han er singel? Kan det bli dere igjen? Hvorfor ble det slutt og hvem avslutta det? Når hadde dere kontakt sist?
AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #5 Skrevet 25. august 2013 vi hadde kontakt sist i mai. Han gjorde det slutt, jeg er forsatt uenig, men har ikke noe annet valg enn å komme videre. Har fått tips som går ut på å finne hans feil osv. men det hjelper meg lite, kan ikke endre på det faktum at jeg synes det er feil at det ble slutt, og liker han. hadde det vært opp til meg hadde det blitt meg og han igjen, men verden fungerer tydeligvis ikke etter min vilje.. han har gitt mange blandede signaler, men sist vi hadde kontakt ønsket han ikke mer kontakt. jeg tror at det for min del handler om tiden og veien, fokusere på meg og mitt, og det hjelper mye. Men har lange perioder med savn. Føler forsatt at det er mitt største tap i livet å miste han, og det er en stor kamel å svelge. Anonymous poster hash: a1a48...5c5 1
Gjest anonym Skrevet 25. august 2013 #6 Skrevet 25. august 2013 vi hadde kontakt sist i mai. Han gjorde det slutt, jeg er forsatt uenig, men har ikke noe annet valg enn å komme videre. Har fått tips som går ut på å finne hans feil osv. men det hjelper meg lite, kan ikke endre på det faktum at jeg synes det er feil at det ble slutt, og liker han. hadde det vært opp til meg hadde det blitt meg og han igjen, men verden fungerer tydeligvis ikke etter min vilje.. han har gitt mange blandede signaler, men sist vi hadde kontakt ønsket han ikke mer kontakt. jeg tror at det for min del handler om tiden og veien, fokusere på meg og mitt, og det hjelper mye. Men har lange perioder med savn. Føler forsatt at det er mitt største tap i livet å miste han, og det er en stor kamel å svelge. Anonymous poster hash: a1a48...5c5 Vet du hvorfor han gjorde det slutt?
Gjest Gjest Skrevet 25. august 2013 #7 Skrevet 25. august 2013 Savnet er grusomt og jeg gir deg all min medlidenhet på det! Jeg sliter også fryktelig med savn og følelsen av å ha mistet 'the one'! Trøsten er at man blir sterkere av å føle og man blir etterhvert sterkere av å klare seg selv. En meget meget fattig trøst, for skriket etter han er så konstant. Men når noen gjør det slutt, er det ingenting man kan gjøre med deg. Dag for dag blir det lettere å leve med! Men det blir først lett å leve med når man finner noen andre man kan bli glad i. Trøsteklem fra meg!
Gjest Gjest Skrevet 25. august 2013 #8 Skrevet 25. august 2013 Man må ta de slag livet gir, og at kjæresten ikke vil være din kjæreste lenger er et av livets harde slag. Det tar lang tid å komme over, særlig hvis bruddet kom overraskende og det bare var den ene som ville ut. Men man kan som regel ikke reparere det som er knust, og et forhold der den ene har ønsket å avslutte og har gått videre, vil som regel ikke overleve særlig lenge. Antagelig hadde du ikke klart å være i et forhold med han igjen, for du hadde slitt med tilliten til han og usikkerhet i forhold til om han har følelser for deg etc. Livet blir bedre, og du må gi det tid. Du føler deg mest sannsynlig bedre nå enn for et år siden? Om et år har du det enda bedre. Gi det tid og lev et rolig og godt liv i mens sårene gror. Og prøv å finne noe annet å fokusere på, dagdrømming om det som kunne vært gjør ingen nytte. Da er det bedre å finne en ny hobby, lære deg noe nytt, kjøpe deg en hund, trene mer, gå mer ut etc. Noe som gjør at du lever et aktivt liv og lar tiden jobbe for deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå