Første barn etter fyllte 35?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med det?

Noen som planlegger det?

Jeg er ikke ferdig med studiet før jeg er 35 år og ser for meg at jeg kommer til å vente med å få barn til da. Eventuelt forbli barnløs.

Anonymous poster hash: df9e2...4fb

[Ruskemor]

Har ikke erfaring annet enn at min mor var 35 da jeg ble født. Jeg er førstefødte.

[AnonymBruker]

svigerinna mi var noen få mnd unna 36 da hun fikk 1. fødte.

Anonymous poster hash: c094e...a49

[AnonymBruker]

Moren min var 35 da hun fikk 1. fødte og 39 da hun fikk meg. Helt greit det. Bare pass litt på at det kan være litt vanskelig å bli gravid når man har bikket 35. Dette er jo helt individuelt da.

Anonymous poster hash: 34d77...6df

[AnonymBruker]

Jeg fikk første barn for 10 mnd siden. Var akkurat rundet 38 år........

Anonymous poster hash: 6ff76...e65

[Teriyaki]

Ikke noe jeg selv ville valgt, men hvis jeg først var i situasjonen, så ville jeg nok valgt å få barn så sent enn å ikke få i det hele tatt. Selv er jeg sannsynligvis ferdig med å få barn innen jeg blir 25, noe jeg er fornøyd med.

[Athene]

Kunne jeg blitt gravid når jeg ville hadde jeg valgt 37-38 år. Elsker friheten, karrieren, økonomien og forholdet til mannen slik det er nå, og vet at barn vil snu rundt om på et det. Selv om det sikkert også blir en fantastisk ting på sin måte, vil man da ha mange år til å oppleve det beste fra begge verdner.

Fallet i fruktbarheten er minimalt. Sliter du med å bli gravid som 35 åring ville du høyst sannsynlig også slitt som 25 åring.

[SummerJoy]

Søsteren min fikk første da hun var 35. Hun blir nå 38 om noen måneder, og ser fortsatt for seg å få en nr 2... en gang...

Selv fikk jeg barn 10 år før, og er veldig glad for det.

[attegløyma]

Fekk min fyste rett før 37, og får min neste når eg er 38, og er veldig, veldig, veldig fornøgd med det har studert, jobba, reist, flytta etc frå meg, og er veldig nøgd med at eg ikkje fekk barn før. Så folk er ulike. Blei gravid på første forsøk med nummer ein, og før første forsøk med nummer to... Samma blei kusinene mine som var endå eldre før dei fekk sine første. Oldemora mi fekk sin første då ho var 36, og ho fekk ein heil flokk, så det er nok noko sant i at dei som slit ved 35 kanskje ville slite ved 25 og.

Endret 25. august 2013 av attegløyma

[LukaFrost]

Hvis du vil ha barn så går du for det. Man er ikke gammel og udugelig som mor selv om man nærmer seg 40.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt muligheten til å få barn i 20-årene siden jeg var singel hele tiden og aldri møtte noen. Da ble det ikke naturlig for meg å stresse med barn.

Har rundet 30 og er fortsatt singel. Blir snart 33, så om jeg ikke møter noen snart, så får jeg bare glemme hele barnegreia.

Jeg stresser jo ikke med det, men om jeg møter noen iløpet av 30-årene kommer jeg nok til å være en av de som får barn nærmere 40.

Moren min fikk sitt siste (ikke planlagte) barn da hun var 43 år. Det gikk helt fint.

Det er mange som får barn når de er 35, om det er 1. 2. 3. 4. 5 ... osvb osb ..

Anonymous poster hash: 50079...f89

[Kontormus]

35 år og 1 måned. Ikke noe problem med å få det til å klaffe, altså på første forsøk.

Tror også at det er noe i at noen blir lettere gravid enn andre, og da betyr ikke alderen så mye. Hvertfall ikke fram til et visst tidspunkt.

[Gjest gurimalla]

Jeg fikk barn nr 1 da jeg var 35 og nr 2 da jeg var 37. Jeg hadde ingen problem med å bli gravid eller ila svangerskapene. Jeg jobbet 100 frem til permisjon begge gangene.

Jeg hadde også reist mye, bodd i utlandet, studert og generelt vært med på mye spennende før jeg fikk barn. For meg har dette vært midt i blinken.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har blitt gravide etter fylte 35, det handler jo som andre her sier om hva slags utsikter man har helsemessig i utgangspunktet.

Om man kun ønsker seg/kan være godt fornøyd med 1 barn, så ser jeg ikke problemet.

For min del som ønsker 2 så var det uaktuelt å vente lengre enn til nå(er 32, brukte nesten 1 år på å bli gravid).

Det gikk ikke på alder alene, men på at vi ønsket prøve andre alternativer om vi ikke fikk til på egenhånd.

Disse alternativene krever en god del år - og da ville vi risikert å først mislykkes med div prøverør, og så vært for gamle til å adoptere småbarn/i det hele tatt når vi var ferdige med den prosessen.

Derfor var det ikke aktuelt for oss. Men om du kan leve med at det kanskje ikke blir barn uansett(det må jo alle forholde seg til uansett alder) og gjerne kan ha bare ett barn, så er jo 35 ikke noe problem.

Det kan også hende du helt fint får flere dersom du er normalt fruktbar.

Men av erfaring så kan det ta flere år etter "ferdig utdannet" å starte prøvingen om jobbmarkedet er utfordrende, vi utsatte i 5 år etter endt utdannelse med å prøve fordi markedet var så utrolig vanskelig og ustabilt.

Det var ikke noe vi hadde forutsett.

Anonymous poster hash: 0a442...51a

[AnonymBruker]

Fikk barn nr 1 som 35-åring, barn nr 2 kom da jeg var nesten 38. Ble lett gravid begge gangene. Heldigvis!

Jeg er sjeleglad for at jeg har hatt et spennende liv med reising, festing, fritid, lange studier og oppbygging av karriere bak meg. Selvsagt kan man jo oppleve noe av dette etter man har fått barn også, men for meg var det først da jeg var godt over 30 år at jeg møtte mannen i mitt liv.

Så har jeg hatt lang tid på meg til å avansere i boligmarkedet. Fra en shabby og liten førstegangskjøperleilighet i partystrøket, til en parleilighet i sentrum, har vi nå fått råd til et rekkehus i barnevennlig sentralt strøk, som jeg aldri kunne ha hatt råd til hvis jeg ikke hadde begynt i det små på boligmarkedet. Så for oss passet det perfekt å få barn "sent" - men det er jo positive og negative sider med det meste.

Jeg jobber på universitetet, og i min omgangskrets her er det helt vanlig å være godt voksen før man går igang med barn.

Anonymous poster hash: 73126...405

[AnonymBruker]

Jeg var 18 da jeg fikk mitt første. Som skal konfirmeres våren 2014. Da er jeg 33. Mange av de andre konfirmantene har foreldre som er eldre enn mitt barns besteforeldre. Er glad jeg fikk barn tidlig. Nå er de 12 og 14, og "klarer" seg selv . Jeg er fortsatt ung og jeg og mannen har fortsatt livene foran oss selv om barna er store. Glad mine barn ikke har urgamle foreldre.

Anonymous poster hash: 7f701...e1a

[Signe83]

Ikke noe jeg selv har erfaring med. Men har mange i omgangskretsen som var godt over 30 da de fikk førstemann. Hr kun positive ting å si om det.

[wondergirl]

Jeg fikk min første da jeg var 35 og min andre da jeg var 37.

Fordelen er at man har mer erfaring og er mer trygg på seg sjøl.

Bakdelen er at man er i fysisk litt dårligere stand, det er f.eks tøffere å gå lenge uten å sove nok. Og man blir jo en 'gammel' besteforelder.

[AnonymBruker]

Er ikke det litt i seneste laget å få barn? Stakkars barn med så gamle foreldre sier jeg bare!

Anonymous poster hash: e2574...ead

[attegløyma]

Pappa var gammal då han fekk meg, dvs han er 73 no. Vi som ha gitt han barnebarn e alle nøgde med det, for då e han alltid der til å hente i barnehage og slikt om ting skjer, noko ingen av dei andre er sidan dei alle er i jobb.

Eg tykkjer folk skal få ungar når det passar, når dei har funne nokon kjekke å få desse ungane med, når dei har økonomi, plass og tid, samma om dei er 20 eller 40.