Blir aldri fornøyd

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en helt fantastisk mann som kunne gjort hva som helst for meg. Han er helt fantastisk på alle måter, en skikkelig drømmemann. Vi har et helt fantastisk liv sammen på alle måter, som alle misunner. Vi er som nyforelska begge to, selv etter mange år sammen, helt til jeg treffer på en mann som jeg ikke får den oppmerksomheten jeg er vant til å få fra det motsatte kjønn.

Jeg har stortsett ingen interesse for alle disse mannfolka som legger seg etter meg. Men de få gangene jeg treffer på en kjekkas som IKKE viser interesse blir jeg helt besatt og mister interessen for min mann.

Hater meg selv for at jeg blir betatt av andre og føler som jeg gjør. Jeg vet jo at ingen kan måle seg med min mann, og jeg vil jo heller ikke leve med noen andre. Men klarer ikke å "glemme" de før jeg har fått bekreftelsen på at de vil ha meg.

Jeg VET at jeg er overfladisk, oppmerksomhetssyk, en drittkjerring, bitch osv og så det trenger ingen å fortelle meg. Fortell meg heller hva jeg kan gjøre for å slutte å ha dette "behovet", for jeg VIL jo ikke ha det sånn.

Anonymous poster hash: 5e05f...d79

[Sweet77]

For det første:

Slutt med å hate deg selv for å dette behovet. Det er der - bare å akseptere.

Hva du velger å gjøre med det er en helt annen sak. Så gi deg selv heller en klapp på skuldra fordi du velger det du mener er rett selv om det kan være vanskelig: du er trofast mot mannen din. Det er en bra jobb, skal jeg jeg si deg, å gjøre det du tror på selv om du har behov for noe annet.

For det andre:

Prøv å finne ut hvorfor du har dette behovet, hvor det kommer fra. Først da kan du få gjort noe med det. Erfaringsvis, når oppmerksomhetsbehovet er stort (som du skriver om deg selv), så er grunnen svært, svært ofte at man har manglet riktig form for oppmerksomhet i barndommen, eller at man har blitt forskjellsbehandlet i forhold til søsknene sine eller på andre måter aldri egentlig følt seg elsket, slik at det det har oppstått et slags vakuum som man forsøker å tette. Har du tenkt over om det kan være noe slikt?

I så fall så kan det gjøres noe med. Men du må altså begynne med å identifisere hvor problemet kommer fra. Deretter kan du begynne å jobbe med det.

Uansett, du trenger ikke det ekstra presset det "å hate seg selv" legger på deg. Prøv det motsatte isteden, og samarbeid med deg selv, både for å finne det ut og jobbe det bort. Så øker du oddsen