Håpløs barnefar

[Gjest Ta]

Hei, jeg behøver bare å lufte ut litt og få noen gode råd... (Merk: jeg er overhode ikke interessert i meninger om selve samværsordningen og kommer til å ignorere dette)

Kort fortalt: vi var kjæresten i mange, mange år. Jeg ble gravid, han prøvde iherdig å tvinge meg til å ta abort mens jeg ville beholde(han fikk andre til å kontakte meg for å overbevise meg, truet meg etc), jeg dro til sykehuset for å gjennomføre dette (han ville ikke være med), jeg klarte ikke fordi jeg innerst inne visste hva jeg egentlig ville.

Jeg tvang han med på sykehuset da barnet ble født, var alene på sykehuset tiden etter, han hentet oss ikke på sykehuset, ukene og månedene etter var jeg alene med barnet. Han nektet å erkjenne farsskap, men skrev under da nav truet å hente han med politi og ta dna test. Vi bodde sammen, men jeg ble nødt til å få han til å flytte for å få hjelp fra Nav da han ikke ville forsørge barnet eller meg, og mine permisjonspenger+Lånekassen dekket ikke alle regninger osv. Det var ok for han. Jeg måtte tvinge han til å se barnet, men han ville ikke ha noe med henne å gjøre. Jeg fikk nok, dumpet han. Vi hørte ikke mer fra han. Jeg fikk ny kjæreste, han hørte dette fra felles venner. Ringer meg og skjeller meg ut, sier han skal sørger for å straffe meg uansett om barnet ender opp på fosterhjem.

Får samvær, han ville ikke ha fast avtale så han fikk hente når han ringte. Men, da han skulle levere til avtalt tid kom han ikke. Jeg ringer, men får beskjed om at han gjør hva han vil da det er hans barn. Jeg henter henne, og samvær blir uaktuelt uten fast avtale.

Han kontakter advokat, krever først omsorgen, så 50%+foreldreretten. Foreldreretten har jeg alltid hatt alene. Både han og hans familie begynner å trakassere meg og min familie.

På et vis klarer jeg å holde oss unna retten (jeg har snakket mye med advokater som sier at jeg har lite å gå på i et så pappakjært lovverk, det er ofte pappas beste som blir utfallet, ikke barnets) han får samvær med tilsyn 2 timer i uken. Igjen lager han et helvete, 2 uker etterpå, øker samvær til 3 alene. Han vil igjen endre dette, men jeg nekter da vi ikke kan endre samvær hver 2. uke...

Nå begynner han igjen. Derimot, han vet ikke hva han vil ha. Han vil bare prate med meg. Han vil kunne ringe meg, sende meg meldinger hvor jeg skal svare med lange svar. Nå svarer jeg for kort i følge han. Han vil vi skal være venner, spise middag sammen, han vil på byen med min nye kjæreste.

Han har aldri betalt bidrag. Han har slått, sparket og kastet ting på me da jeg var gravid eller holdt barnet. Han forsøkte å nekte meg å amme.

Barnehage og helsestasjon mener jeg har gjort helt riktig, advokater sier jeg må holde det unna retten. Alle som møter barnet roser henne og meg opp i skyene. De som kjente han påpeker de alltid har ment noe var virkelig galt ved han, de er redde for at barnet er hos han (jeg også) da de har sett han med henne tidligere. Der har vært flere nestenulykker da han blir svært apatisk og fjern med henne.

Til nå har all kontakt foregått via en annen person, men denne orker snart ikke forholde seg til han mer og se måten han er med barnet. Han manipulerer barnet, snakker stygt om meg og prøver å overbevise og få barnet til å fortelle meg at barnet liker han best, vil være hos han etc..

Jeg har vært i kontakt med flere advokater, alle sier det samme:hold det unna en rettssak. Og det er det vi gjør.

Hva gjør man med en slik person?

Han må jo ha en slag psykisk sykdom?

Hvordan klarer man å stenge ute frykt og redsel når man ikke kan gjøre noe med det?

[Gjest Gjest]

reis bort ta med barnet og begynn på nytt. Få deg utdannese reis tilbake og nyt fruktene av hardt arbeid og støtte fra familien din.

[Gjest Gjest]

1)Hva gjør man med en slik person?

2)Han må jo ha en slag psykisk sykdom?

3)Hvordan klarer man å stenge ute frykt og redsel når man ikke kan gjøre noe med det?

1) Hva mener du med "hva gjør man med"?

Er det mulighet for å få en ordning slik at en person som du stoler på er sammen med barnets far når han har samvær med barnet?

2) Vet ikke. Legg inn sp.m. på forum for psykiatri på doktoronline, så kanskje du får gode svar, evt fra psykiateren der.

3) Vet ikke. det er ikke alltid rett å stenge ute frykt og redsel. Frykter du for ditt barns ve og vel i den tiden barnet er sammen med far, bør du finne en løsning som foreslått i 1)

[AnonymBruker]

Bare lurer på hvorfor det er for det beste å holde det unna retten? For meg høres det ut som om pappa kommer til å tape all foreldrerett og ansvar med glans...

Anonymous poster hash: 204c4...602

[Gjest Gjest]

Har du snakket med barnevernet om det han har gjort mot barnet og deg?

[AnonymBruker]

Er det mulig å jobbe for at samvær skal være under oppsyn...?

Er det en ide å få inn barnevernet til å gjøre en vurdering på far...?

1) Det er ingenting du kan gjøre med eller for faren.

2) Har han en psykisk sykdom/tilstand så er det bare han selv (evt pårørende) som kan ta tak i det

3) Du skal ikke stenge ute noe som helst! Du MÅ derimot ta tak i dette og sørge for levelige forhold for deg og barnet. Det er kun deg selv du kontrollerer - og du bør gjøre alt du kan for å sørge for trygge forhold for barnet ditt!

Anonymous poster hash: 58507...3bc

[plix]

Jeg støtter opp om det å ta kontakt med barnevernet, for å spørre om råd. De ser nok hvem som ønsker barnets beste om du er den som tar kontakt.

[AnonymBruker]

Er endel som skurrer her. For det første er overhodet ikke lovverket "pappavennlig" eller hva du kalte det. Snarere tvert imot. At du skulle snakke masse med advokater for så å ikke ta dette juridisk?

Hvis ting er slik du sier vil enhver rettssal og advokat si at han vil miste omsprgsretten.

Jeg må også si jeg reagerer på din evne til å ta gode valg.

Anonymous poster hash: d1d17...9d3

[Gjest Ess]

Er endel som skurrer her. For det første er overhodet ikke lovverket "pappavennlig" eller hva du kalte det. Snarere tvert imot. At du skulle snakke masse med advokater for så å ikke ta dette juridisk?

Hvis ting er slik du sier vil enhver rettssal og advokat si at han vil miste omsprgsretten.

Jeg må også si jeg reagerer på din evne til å ta gode valg.

Anonymous poster hash: d1d17...9d3

Er du faren til barnet eller er du bare et annet usympatisk troll?

[AnonymBruker]

Ingen rett vil dømme en mann som må ha samvær under tilsyn til omsorgsperson! RE

I tillegg har du en 3.de person som er vitne til alt.. ( iflg det du skriver) så at mange advokater har sagt at du bør holde dette unna retten, er veldig tvilsomt!

Kontakt Familievernkontoret- og få en meklingsattest, ta vare på all kommunikasjon mellom dere ( derfor bør det meste foregå skriftelig via sms eller mail)

Anonymous poster hash: 199d6...da8

[Gjest Gjest]

Bestill time på et advokatkontor som har med barnefordelingssaker å gjøre. Ja det er en kostnad, men den må du ta hvis du skal kunne ordne opp i dette for deg og ditt barn. Der vil du få vite at de ikke vil "dømme" 50-50 deling fordi barnet har vokst opp med deg. Det er ikke pappavennlig lovverk, mange vil heller hevde det er mammavennlig lovverk. Du bør absolutt ta saken til retten.

[JotunHuldra]

Jeg synes også det er rart at du har blitt frarådet å ta dette til retten om det virkelig er så ille.

Støtter forslagene om å kontakte barnevernet, det er alltid greit å ha dem i ryggen. Loggfør alt slik at du senere kan gå tilbake for å huske alt riktig i forhold til datoer og hva som har skjedd. Ta vare på alt skriftlig, sms, epost og brev. Ta gjerne opp samtaler dere har om du har mulighet til det, du har lov så lenge du er en del av samtalen.

Snakk med en advokat som er flink på barnefordelingssaker! Ikke ta den nærmeste og billigste. Du trenger en god advokat.

Og ja, jeg har dessverre sett flere saker på nært hold hvor retten har vært mer pappavennlig enn barnevennlig Men til slutt viser de alltid sitt sanne ansikt, også i retten og overfor sakskyndige.

Men slik det er nå kan dere ikke ha det. Barnet trenger stabilitet og ro, og skal det være samvær må dette være forutsigbart for barnet. Krev at all kommunikasjon skal foregå skriftlig.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Annebritt]

Hvor gammelt er barnet?

Virker som barnet er en del år? Bodde dere sammen når barnet ble født eller flyttet han inn etterpå?

Barnet må være ca. minst 6 år om dere bodde registrert sammen under fødsel og far ikke har foreldreansvar. Jeg mener det kom lovendring i 2008 der registrerte samboere blir foreldre med foreldreansvar begge uten noen skjemaer.

Dere var kjærester i mange år. Du kjente denne mannen. Han var tydeligvis normal før han skulle bli far.

Hans reaksjonen og tilstand som normal etter det han har vært igjennom. Han opplevde det hele som en stor belasting. Dette er ikke noe unormalt og reagere slik som han har gjort når han fikk denne bomben å bli far når han slettes ikke ville. Hele hans verden kan ha rast sammen i hans hode.

Jeg har sett slike reaksjoner flere ganger i forskjellige utgaver.

Jeg ser rådene fra advokater om ikke og ta saken for retten. Du har foreldreansvar alene slik du beskriver det. Du blander ikke foreldreansvar og bosted på barnet?

Det er ikke det sammen. begrepet omsorg i barneloven eksisterer ikke lenger. Det er borte for flere år siden.

Hvis far vil ha forelderansvar får han dette om han ikke er rus/eller psykisk syk men alvorlig diagnose.

Ut fra det du forteller er ha vel mere litt utafor for det hele som har hendt.

Altså delt foreldreansvar og 40 prosent samvær vil far få normalt sett om retten ikke har funnet han uskikket til samvær. Du er heldig som får det mye som du vil med bare dagsamvær med andre ord.

Din tvang med og dra han med på sykehus, flytte sammen etter fødsel om dere ikke bodde sammen er lite rasjonell. Om du tror du kan tvinge noen til og være far som ikke vil er totalt misforstått. Jeg mener du bommet stygt her. Tråkket i hans personlige liv med denne herjingen din. Dette er med på og framprovoserer en del mener jeg.

Tvangen du utførte kan fort utløse en trass og bitterhet som fører til hans fysiske og psykiske reaksjoner.

Når han ikke ville være far burde du holde deg for god til og tvinge noe som helst.

SITAT:Nå begynner han igjen. Derimot, han vet ikke hva han vil ha. Han vil bare prate med meg. Han vil kunne ringe meg, sende meg meldinger hvor jeg skal svare med lange svar. Nå svarer jeg for kort i følge han. Han vil vi skal være venner, spise middag sammen, han vil på byen med min nye kjæreste.

Dette forteller ganske mye. Det virker han vil være far til barnet. Han vil dere skal ha en dialog.

Men din reaksjon virker ikke rasjonell og gjennomtenkt. Men jeg forstår du er oppgitt over det tidligere som har hendt. Men ser samtidig som tidligere nevnt at du virker ha handtert det hele svært klønete.

Far har også handtert det hele svært klønete, mens er han fikk sjokk da han skulle bli far.

At du er praktisk flink og god mor betviler vel ingen men du er da slem mot barnet som ikke vil slippe til far nå når han vil. Du er nødt mer om han går rettens vei og får medhold. Det er feil at loven er til fordel fedre, tvert i mot er det mor som vinner fram med bosted på barn. Men vinne riktignok fram med opptil 40 prosent samvær; Men hvem har makten, det er det den som har bosted. jeg ser neon råde deg til og flytte. Det er så slemt og stygt, finnes ikke ord. Har jeg vært barnefar og mor flyttet langt har halvete vært der om det ikke var der før for deg. Det er politisk uenighet om bostedsforeldres rett til og flytte med barnet.

Jeg reagerer sterkt på at du først tvinger han bo sammen for så og be han flytte ut av økonomiske grunner.

Dette er også en sterkt fy! til det ville og gale systemet der aleneforeldre får støtte. Hvorfor fikk dere ikke det når dere bodde sammen. Diskriminering av menn kaller jeg det. Kvinnesakssaken har tatt overhand og ser ikke menneskene i nøden. Den ser bare kvinner.

Det virker ikke være slik at denne mannen er i stand til og jobbe og heller ikke du selv. Dette ut fra at det ikke betales barnebidrag.

Dine spørsmål: Du kan ikke gjøre noe med denne personen.

Ingen psykisk sykdom vil jeg tro. Da skal du ha en ganske stor synsforstyrrelse. En diagnose tar mange år og få. Lang tids undersøkelser må til. Jeg vet som sagt flere "normale" som har blir påtvunget som er blitt "rare" etterpå.

Din redsel, jeg ser ikke hva du skal være redd for. Du har overtaket på det hele. Din redsel må du bare jobbe med selv. Det er ikke begått noe straffbart. Jeg regner med fars redsel var mye større da han skulle bli far enn din nåværende. Han virker være kommet videre nå når han vil ha mer kontakt.

[Gjest Gjest]

Synes TS.overdriver noe

[Gjest Gjest]

reis bort ta med barnet og begynn på nytt. Få deg utdannese reis tilbake og nyt fruktene av hardt arbeid og støtte fra familien din.

Ho kan ikke bare flytte vekk med barnet uten faren samtykke. Det er regler for slikt nå

[Strixvaria]

Hm. Og dette er i Norge..?

Hva man gjør med en slik person? Man holder seg unna, og lar kommunikasjonen foregå utelukkende via advokat. Man anmelder alle trusler, både fra vedkommende og familie (med mindre man er i Dubai eller et annet land med den typen 'lovverk' - da reiser man hjem til Norge asap og tar selvsagt med seg ungen).

[Gjest RompeRusk]

Ho kan ikke bare flytte vekk med barnet uten faren samtykke. Det er regler for slikt nå

en kan da flytte innenfor Norges grenser, med 6 ukers varsel

[AnonymBruker]

trist situasjon ts, men slapp av i forhold til advokater. Kanskje det er hans advokat(er) som har sagt dette til deg? Med den historikken som også innebærer trusler o.l. har han ikke nubbesjangs til å få 50%. Derimot risikerer han å miste samvær og andre rettigheter.

Anonymous poster hash: 644cf...298