Være forelder mens man er avhengig av hasj

[AnonymBruker]

Hasj er fobudt ved norsk lov, og som forelder er man uegnet dersom man bruker dette.

Samtidig ser jeg at mange foreldre (særlig fedre) er helt inkompetente i sin rolle selv om de ikke bruker noe stoff.

Dere mødre med barnefedre som bruker hasj, helt ærlig, hva syns dere om fedrene? Hva er bra/dårlig pga/på tross av bruken/misbruket??

Anonymous poster hash: d77c7...e2b

[AnonymBruker]

Stem venstre. Legalisering av hasj..

Neida, men faktisk så skjønner jeg ikke at man kan bli avhengig av hasj, og en eventuell hasjavhengighet er bedre enn for eksempel en alkoholavhengighet, eller av et sterkere stoff. Hasj er egentlig ganske harmløst, og ikke skadelig - så lenge man ikke misbruker det, men det gjelder jo nesten alt.

Anonymous poster hash: 5ce48...638

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri fått barn med en narkoman. Stakkars unge.

Anonymous poster hash: 8f6d1...c18

[AnonymBruker]

I alle dager? Her snakker vi totalt uvitenhet!!

Hasj er et av de mest psykopatogene narrkotiske stoffene, og de vanligste problemene en bruker opplever ligger på det psykiske plan. Det som er spesielt skummelt med stoffet er at skadevirkningene ofte kommer snikende etterhvert, og derfor ofte umerkelig for brukeren selv, forandrer vedkommendes personlighet og virkelighetsoppfatning på en dyptgripende og ofte varig måte. Vrangforestillinger og redusert evne til å se sammenhenger er ikke uvanlig, og dette hindrer ofte brukeren i å skjønne at problemene stammer fra hasjbruk. Så istedenfor å slutte eller oppsøke hjelp, vil en del av den grunn fortsette sin hasjrøyking for å «løse» problemet og ta avstand fra personer som ønsker å hjelpe.

Stem venstre. Legalisering av hasj..

Neida, men faktisk så skjønner jeg ikke at man kan bli avhengig av hasj, og en eventuell hasjavhengighet er bedre enn for eksempel en alkoholavhengighet, eller av et sterkere stoff. Hasj er egentlig ganske harmløst, og ikke skadelig - så lenge man ikke misbruker det, men det gjelder jo nesten alt.

Anonymous poster hash: 5ce48...638

Anonymous poster hash: 54b5d...344

[AnonymBruker]

Heldigvis vil langt fra alle som prøver stoffet oppleve de alvorlige skadevirkningene, og de fleste slutter før de får alvorlige problemer. Men når vi vet hvilken risiko vi utsetter oss for, er det da verdt å ta sjansen og håpe på at skadene ikke rammer meg? Og er det særlig solidarisk å godta bruk når en VET at mange vil få problemer?

Anonymous poster hash: 54b5d...344

[AnonymBruker]

Fordommer er fint.

I likhet med situasjoner når en kjører bil, så tenker en "Det skjer ikke noe med MEG. Alle andre helst.."

Men så tenker en omvendt når en spiller lotto; "Det skjer med MEG. Sannsynligheten er der!"


Og psykiske problemer generelt. Om noe skranter på dette området uansett hos en person, så har det ingenting å si om han røyker hasj eller ei. Dessuten så må ikke røyking konsekvent utvikle noen dyssfunksjonelle brister heller, med mindre man har et potensiale for å ha problemer her.

Men om en har det - så vil nok den slags komme til overflaten uansett i løpet av livet.

Rusmidler generelt vil da kun bare hente det frem litt tidligere eventuelt.

Å være far og "avhengig" av hasj er jo selvsagt ikke bra heller. Fordi en blir ofte litt passiv da og kanskje litt mindre god på ANSVAR for andre mennesker rundt seg, spesielt barnet sitt.
Derimot, hvis en har en gjengående ting i personligheten som tilsier at en ALLTID fraskriver seg ansvaret sitt, så har det ikke noe å si lengre hva enn en gjør på fritiden sin, eller med barna sine forsåvidt.

Anonymous poster hash: 48f6b...dc1

[AnonymBruker]

Fordommer? Grunnleggende, allmenn kunnskap vil jeg si

Jeg spør igjen; når vi vet hvilken risiko vi utsetter oss for ved hasjbruk, er det da verdt å ta sjansen og håpe på at skadene ikke rammer? Og er det særlig solidarisk å godta bruk når en VET at mange vil få problemer?

Fordommer er fint.

I likhet med situasjoner når en kjører bil, så tenker en "Det skjer ikke noe med MEG. Alle andre helst.."

Men så tenker en omvendt når en spiller lotto; "Det skjer med MEG. Sannsynligheten er der!"


Og psykiske problemer generelt. Om noe skranter på dette området uansett hos en person, så har det ingenting å si om han røyker hasj eller ei. Dessuten så må ikke røyking konsekvent utvikle noen dyssfunksjonelle brister heller, med mindre man har et potensiale for å ha problemer her.

Men om en har det - så vil nok den slags komme til overflaten uansett i løpet av livet.

Rusmidler generelt vil da kun bare hente det frem litt tidligere eventuelt.

Å være far og "avhengig" av hasj er jo selvsagt ikke bra heller. Fordi en blir ofte litt passiv da og kanskje litt mindre god på ANSVAR for andre mennesker rundt seg, spesielt barnet sitt.
Derimot, hvis en har en gjengående ting i personligheten som tilsier at en ALLTID fraskriver seg ansvaret sitt, så har det ikke noe å si lengre hva enn en gjør på fritiden sin, eller med barna sine forsåvidt.

Anonymous poster hash: 48f6b...dc1

Anonymous poster hash: 54b5d...344

[AnonymBruker]

Fordommer? Grunnleggende, allmenn kunnskap vil jeg si

Jeg spør igjen; når vi vet hvilken risiko vi utsetter oss for ved hasjbruk, er det da verdt å ta sjansen og håpe på at skadene ikke rammer? Og er det særlig solidarisk å godta bruk når en VET at mange vil få problemer?

Anonymous poster hash: 54b5d...344

Hva du vil si, har jeg egentlig hørt mer enn nok av. ^^

Og hva DU ville ha definert som allmenn kunnskap, tror jeg de fleste egentlig bare vil le høyt av.

Anonymous poster hash: 48f6b...dc1

[AnonymBruker]

Ikke mye fornuftig å hente ut av deg

Anonymous poster hash: 54b5d...344

[AnonymBruker]

Ikke mye fornuftig å hente ut av deg

Anonymous poster hash: 54b5d...344

Det er en forskjell på å ikke orke bryet. Og å ikke ha kompetansen.

Anonymous poster hash: 48f6b...dc1

[AnonymBruker]

Kompetansen trur jeg neppe du har hvertfall

SÅ usaklig!!

Anonymous poster hash: 54b5d...344