Trenger hjelp til å drøfte situasjonen

[Gjest Trenger råd]

Dette innlegget er muligens langt, men jeg håper du tar deg tid til å lese det og hjelper meg med dilemma jeg er i.

Min mann og jeg skal flytte og vi har fått tilbud om å bo i et hus som er eid av mine svigerforeldre. Huset ligger nærme deres og jeg skjønner at det naturlige er at de vil komme innom med jevne mellomrom, noe som i utgangspunktet ville vært hyggelig, men... For noen uker tilbake var jeg på besøk hos dem i ferien min. I løpet av tiden jeg var der ble jeg kritisert daglig for alt jeg gjorde med matlaging, klær, oppdragelse av hunden min, min personlige smak osv. Dette var kun svigermor og min mann lot henne holde på. Jeg ble etterhvert veldig nedbrutt og begynte å gråte flere kvelder der, ville bare dra hjem. Hun prøvde eller tok over når jeg lagde mat, bakte el. Hun skulle også vite hvor vi dro, hva vi gjorde der, hva vi skulle handle og hvis de var med tok hun fullstendig over. Jeg har vanskelig for å si nei så lot det passere. Min mann unnskyldte sin mor etterhvert når han så jeg gråt. Hans mor tvang oss med i selskap med noen vi absolutt ikke kjenner selv om vi hadde sagt nei. Hun var så utspekulert at hun ventet til mannen min gikk inn for å hente noe også løp hun bort til bilen og lente seg langt innover og spurte flere ganger om vi ville være med. Jeg prøvde å si nei og at vi allerede hadde sagt nei, at det passet dårlig, men hun ga seg ikke.

Sånn gikk tiden og til slutt fikk min mann nok så han konfronterte henne med at hun tok over og kritiserte. Dette endte med et hysterisk anfall fra hennes side hvor hun skrek så det hørtes i hele huset at min mann var utakknemlig, alltid hadde vært det, at han kunne glemme huset og det planlagte besøket dagen etterpå . Mannen begynte å gråte og hun også. Hun sto og ropte på meg for at jeg skulle komme ned, noe jeg ikke ville da jeg har hatt min del av hysteriske foreldre. Hun låste seg inn på rommet. Neste dag begynte hun på den igjen og midt imellom beklagelser var det masse prat om at hun slet sånn og at det var min feil for at jeg ikke hadde sagt ifra,

Etter en stund roet det hele seg og vi hadde en sånn anstrengt høflig tone en liten stund. Da begynte svigermor plutselig å legge ut om hvor fint det ville bli i det nye huset. Kort tid etter presterte hun å sammenligne min bestevenninne med eksen til mannen. Det gjorde hun faktisk ved to anledninger. Til den grad at min venninne kommenterte det. Mannen min satt der også, og han ga totalt faen enda dette er noe hun har gjort flere ganger. Hun har også invitert eksen og moren hans hjem til seg og ringt mannen min for at de skulle snakke.

Nå begynner det å nærme seg innflytting og jeg vil absolutt ikke bo der fordi jeg er livredd for at det kun blir masse kritikk og mas. Jeg vet at jeg sikkert er veldig følsom, og det vet jeg at jeg er, men ser ikke hvordan dette skal gå. Mannen mener han har kontroll på sin mor, noe jeg tydelig har sett han ikke har.

Jeg overdramatiserer dette helt sikkert.... Hva mener du?

[AnonymBruker]

Sykeste..

Anonymous poster hash: 72924...05a

[Marie90]

Hvor man flytter og lar evt. barn vokse opp er en stor beslutning - en der begge parter har like mye å si. Jeg skjønner at dere kanskje har fått tilbud om et hus til god pris eller gratis og at det derfor er fristende. Men det er fortsatt verdt en diskusjon. Jeg ville IKKE flyttet hvor som helst av de grunner. Din mann har også vært vitne til sin mors urimelige oppførsel, så det burde være mulig å diskutere dette med ham.

Min mor har vært i situasjonen du nå er i. Hennes svigermor var et sant mareritt. Dog hun kunne ikke kontrollere situasjonen på samme måte, de kjøpte seg et hus og svigerforeldrene flyttet etter og kjøpte et hus i nærheten. Av ulike grunner klarte svigermor (min bestemor) å få nøkler til huset og det var et sant helvete å få dem tilbake, med mange ubehagelige konfrontasjoner. Ikke sett deg selv i denne situasjonen.

Hun virker ustabil, til det punktet der hun kanskje er bipolar. Har mannen din søsken? Det virker som hun ikke har fler å lede oppmerksomhet mot.

[Gjest Trenger råd]

Takk for råd. Han har søsken.

Jeg har sagt det til min mann at jeg tror hun har en personlighetsforstyrrelse, og det var bipolar jeg da skrev til min mann om.

Vi jobber begge innenfor psykisk helse så vi "vet" at det er noe som ikke er helt som det skal.

[AnonymBruker]

:o Jeg leste ikke mye før jeg tenkte at det IKKE kunne falt meg inn i halvsøvne å flytte dit.

Jeg har hatt èn horribel svigermor, og vil ikke ha flere.. Så jeg ser an mulige kommende svigers, før ting blir veldig seriøst med en fyr.

Har man ikke verdens beste forhold med svigermor, men takler henne greit på avstand, flytter man helst ikke inn i et hus hun eier, rett i nærheten av henne.

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

[AnonymBruker]

Min ekssvigermor er også bipolar + +. Et helvete å være rundt rett og slett.

Hvordan mannen takler situasjonen ville hatt mye å si for om jeg ville vært i det forholdet engang...

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

[Isabelaela]

Jeg har opplevd mye av det samme i mitt forrige ekteskap. Det tok laaang tid til hun aksepterte meg, og gjorde det aldri fult ut. Hun ble jo en del bedre etter mannen begynte å konfrontere henne. Hun forstod til slutt at han var på min side, og at hun kunne miste kontakten med ham dersom hun fortsatt å være så "bitch" mot meg.

Jeg måtte så klart jobbe mye med ham for å få ham til å ta initiav til å snakke med henne og i det hele tatt legge merke til ting hun gjorde og sa. Til og begynne med virket det nesten som han ga faen i alt og ikke "forstod" hvorfor jeg ble så opprørt.

Vi bodde hos dem i en måned rett før bryllupet vårt, og jeg må si at jeg holdte på å avlyse bryllupet pga måten jeg hadde blitt behandle, og fordi mannen aldri konfronterte henne på ingen som helst måte. Hun likte ikke min kjole, hun klagde alltid på jeg ikke kledd meg som jeg burde, hun skrek og banket skikkelig på middagsbordet fordi jeg ga ham en nuss i panna.

Jeg tenker at å bo i et hus de eier kan muligens by på muligheter til mye krangling og unødvendig stress og slit på ditt forhold med mannen.

For min del... Jo mer kontakt jeg hadde med henne, desto mer jeg kranglet med min mann og revurderte vårt forhold.

I dag er vi skilte og jeg tør å påstå at forholdet jeg hadde med familien hans spilte en visst rolle i min beslutning når jeg flyttet ut.

Endret 24. august 2013 av Isabelaela

[AnonymBruker]

Jo mer kontakt jeg hadde med henne, desto mer jeg kranglet med min mann og revurderte vårt forhold.

I dag er vi skilte og jeg tør å påstå at forholdet jeg hadde med familien hans spilte en visst rolle i min beslutning når jeg flyttet ut.

Det er så utrolig kjipt at sånne ting kan ødelegge!

Sånn var det for meg og. Jo mindre kontakt vi hadde med ekssvigermor, jo bedre hadde vi det. Men en mor vil jo alltid være i sønnens liv...

Hvis jeg hadde et godt, eller i det minste ok, forhold til ekssvigermor så hadde nok jeg og eksen min holdt sammen. Da hadde i hvert fall våre andre, mindre problemer vært enklere å virkelig ta tak i. Det hadde liksom ingen hensikt, når hovedproblemet alltid ville være der.

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

[Labbefrøken]

Hvor man flytter og lar evt. barn vokse opp er en stor beslutning - en der begge parter har like mye å si. Jeg skjønner at dere kanskje har fått tilbud om et hus til god pris eller gratis og at det derfor er fristende. Men det er fortsatt verdt en diskusjon. Jeg ville IKKE flyttet hvor som helst av de grunner. Din mann har også vært vitne til sin mors urimelige oppførsel, så det burde være mulig å diskutere dette med ham.

Min mor har vært i situasjonen du nå er i. Hennes svigermor var et sant mareritt. Dog hun kunne ikke kontrollere situasjonen på samme måte, de kjøpte seg et hus og svigerforeldrene flyttet etter og kjøpte et hus i nærheten. Av ulike grunner klarte svigermor (min bestemor) å få nøkler til huset og det var et sant helvete å få dem tilbake, med mange ubehagelige konfrontasjoner. Ikke sett deg selv i denne situasjonen.

Hun virker ustabil, til det punktet der hun kanskje er bipolar. Har mannen din søsken? Det virker som hun ikke har fler å lede oppmerksomhet mot.

Unnskyld meg? Det der har jo med hennes personlighet å gjøre. Ikke lidelsen bipolar. Bipolare er jo ikke totalt urimelige mennesker som skal bestemme over alt..

[AnonymBruker]

Unnskyld meg? Det der har jo med hennes personlighet å gjøre. Ikke lidelsen bipolar. Bipolare er jo ikke totalt urimelige mennesker som skal bestemme over alt..

Umedisinerte bipolare kan være totalt urimelige i perioder jo. Dette kan innebære psykoser og diverse...

Akkurat min ekssvigermor hadde flere problemer. Hun virket rett og slett ond....

Men at hun er bipolar, har i hvert fall litt med årsaken til at hun er som hun er å gjøre..

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

[Marie90]

Unnskyld meg? Det der har jo med hennes personlighet å gjøre. Ikke lidelsen bipolar. Bipolare er jo ikke totalt urimelige mennesker som skal bestemme over alt..

Jeg sa at det var mulig at hun er bipolar, jeg ga ikke en mening om hvordan alle bipolare mennesker er. Dette kan være årsaken til hennes humørsvigninger. At hun har en dårlig personlighet kommer på toppen.

Det var ikke et urimelig forslag i det hele tatt, TS har tenkt det samme selv og hun jobber innen psykisk helse... ikke vær så hårsår.

Endret 24. august 2013 av Marie90

[AnonymBruker]

Og så er det nok ikke noens mening å sette alle bipolare i samme bås.

Men mange som er bipolare og veldig syke i perioder, får trekk som ikke stemmer overens med den ellers gode personligheten deres.

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

[Isabelaela]

Det er så utrolig kjipt at sånne ting kan ødelegge!

Sånn var det for meg og. Jo mindre kontakt vi hadde med ekssvigermor, jo bedre hadde vi det. Men en mor vil jo alltid være i sønnens liv...

Hvis jeg hadde et godt, eller i det minste ok, forhold til ekssvigermor så hadde nok jeg og eksen min holdt sammen. Da hadde i hvert fall våre andre, mindre problemer vært enklere å virkelig ta tak i. Det hadde liksom ingen hensikt, når hovedproblemet alltid ville være der.

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

Det er jo fryktelig synd.

Heldigvis har jeg et fantastisk forhold til min nåværende svigermor og jeg er sjeleglad for det!!

Hun er med på å forsterke mitt forhold med mannen min og alt er mye lettere!!

I Brasil pleier vi å si "du gifter ikke deg kun med mannen, du gifter deg med hele familien"

[Labbefrøken]

Tenker at du burde rydde opp i forholdet til svigemor for dere eventuelt flytter inn iallefall.

[Gjest Trenger råd]

Takk for tilbakemeldinger. Det er ikke uten grunn at jeg har tenkt på bipolar så sier det ikke for å sverte henne, det er vel derimot en av grunnene til å bo der, fordi hun ikke kan noe for mye av oppførselen sin på grunn av sykdom. Likevel mener jeg at det må være en dårlig personlighet kombinert med det, for jeg kjenner og har jobbet med en del psykisk syke og det er langt fra alle som er ondsinnede slik som det virker med svigermor til tider.

Hun har mye irriterende uvaner som jeg relaterer til en personlighetsforstyrrelse og nevner dem derfor ikke i innlegget fordi jeg mener at det dessverre er noe som sykdommen hennes fører til.

Tror det blir vanskelig for oss å bo der. Vi måtte eventuelt hatt mye skriftlig i en kontrakt slik at vi har mulighet til å komme oss unna, selv om dette også vil føre til mye styr med flyttekostnader, finne ny bolig osv. Vet ikke om det er noe jeg vil risikere.

[Labbefrøken]

Jeg sa at det var mulig at hun er bipolar, jeg ga ikke en mening om hvordan alle bipolare mennesker er. Dette kan være årsaken til hennes humørsvigninger. At hun har en dårlig personlighet kommer på toppen.

Det var ikke et urimelig forslag i det hele tatt, TS har tenkt det samme selv og hun jobber innen psykisk helse... ikke vær så hårsår.

Humørsvingningene hennes kan jo selvsagt komme fra det. Men det er i såfall den dårlige personligheten hennes som velger å takle det med å herse rundt med TS.

Og nei du jeg er ikke hårsår , jeg mener bare at klart det kan hende hun er bipolar, men hennes dårlige oppførsel er ikke et naturlig utfall av det.

[Marie90]

Humørsvingningene hennes kan jo selvsagt komme fra det. Men det er i såfall den dårlige personligheten hennes som velger å takle det med å herse rundt med TS.

Og nei du jeg er ikke hårsår , jeg mener bare at klart det kan hende hun er bipolar, men hennes dårlige oppførsel er ikke et naturlig utfall av det.

Ingen har sagt at om hun er bipolar så definerer det hele hennes person. Det må være mulig å diskutere hvorvidt en person er bipolar uten at det antas at man setter alle bipolare i bås - det virket hårsårt fordi det var en ren gjetting der man antar at folk er generaliserende. Det er veldig godt mulig at hun er bipolar ifølge TS, så antakelsen var korrekt.

[AnonymBruker]

Det er ikke uten grunn at jeg har tenkt på bipolar så sier det ikke for å sverte henne, det er vel derimot en av grunnene til å bo der, fordi hun ikke kan noe for mye av oppførselen sin på grunn av sykdom.

Hun kan ikke noe for at hun er syk. Men hun trenger kanskje hjelp til å innse det, og få hjelp? Medisinering kan være veldig bra.

Selv ikke når svigermor er frisk, men bare legger seg opp i for mye, ikke helt kutter navlestrengen osv. bør man jo ikke bo i hus hun eier/være mye i nærheten av henne.

Så jeg ville virkelig satset på annen bolig.

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

[Labbefrøken]

Umedisinerte bipolare kan være totalt urimelige i perioder jo. Dette kan innebære psykoser og diverse...

Akkurat min ekssvigermor hadde flere problemer. Hun virket rett og slett ond....

Men at hun er bipolar, har i hvert fall litt med årsaken til at hun er som hun er å gjøre..

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

Kanskje hun rett og slett var ond? :D Og det faktum at hun er bipolar gjør at hun har vansker for skjule det?

Redigert, fjerna et sitat som ikke skulle være med.

Endret 24. august 2013 av Bekengelen

[Gjest Trenger råd]

Hun kan ikke noe for at hun er syk. Men hun trenger kanskje hjelp til å innse det, og få hjelp? Medisinering kan være veldig bra.

Selv ikke når svigermor er frisk, men bare legger seg opp i for mye, ikke helt kutter navlestrengen osv. bør man jo ikke bo i hus hun eier/være mye i nærheten av henne.

Så jeg ville virkelig satset på annen bolig.

Anonymous poster hash: c8e7b...8c8

Hun trenger helt klart hjelp, men er dessverre så og si umulig å skaffe hjelp til dem som ikke vil hjelpes eller innser at de er syke. Spesielt når min mann ikke tør å si noe, ei eller hennes mann.

Jeg mener ikke noe vondt med å si at hun mest sannsynlig har en bipolar personlighetsforstyrrelse. Det er ikke for å generalisere. Jeg mener bare at det er veldig sannsynlig og kan unnskylde mange av hennes måter å være på, men ikke alle.