AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #1 Skrevet 24. august 2013 Hei. Jeg og typen har vært sammen i snart tre år. Jeg er nå fire mnd på vei. Men vi bor ikke sammen. Jeg har spurt gjentatte ganger på hvordan vi skal leve i fremtiden. Vi har mye gjeld og har nå to jobber på veltid. Blitt sykemeldt på den ene. Men jonber fortsatt mye på den andre. Han lovte meg å gjøre det bra. Jobbe ekstra etc. Men han har ikke gjort det enda. Føles som jeg er den eneste som kjempet for at vi skal få et bedre fremtid sammen med barnet. Nå ba han meg vokse opp. Få meg venniner og prate med dem. Slutte å ringe han og ikke sette mer press på han. Nå sitter jeg her. Med depresjon og anner ikke hva jeg skal gjøre. Tiden begynner å gå og vi blir foreldre. Mens ingenting er på plass.Anonymous poster hash: fdf97...c07
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #2 Skrevet 24. august 2013 Han sa også at jeg burde kontrollere hormonene mine. At noe er galt med meg. Anonymous poster hash: fdf97...c07
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #3 Skrevet 24. august 2013 Han sier vel mye bra, kan jeg tenke meg. ^^Anonymous poster hash: ede9c...84b
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #4 Skrevet 24. august 2013 Hvor gamle er dere ? Var barnet planlagt ? Og hvorfor bor dere ikke sammen dere har jo gjeld å regner med det er på leiligheten ? Om dere ikke har en stabilitet hvorfor bringe ett barn til verden . Men nå er du 4 mnd på vei, så jeg hadde egentlig stått på mitt å sagt ifra - Om han ikke er villig til å stå opp å ta ansvar så burde du kanskje spørre familien om hjelp hvis du er ung - Og heller velge å gå fra denne personen . Anonymous poster hash: 94bc2...189
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #5 Skrevet 24. august 2013 Han er 33 og jeg er 27 år. Familien hans erglad for dette. Jeg har tatt opp to lån for å hjelpe han siden han slett økonomisk. Nå sitter jeg igjen med regningene. Anonymous poster hash: fdf97...c07
Tibbie Skrevet 24. august 2013 #6 Skrevet 24. august 2013 Uff, det er ikke en slik "støtte" en kommende far skal være ovenfor moren til sitt kommende barn. Om han sier det er noe galt med hormonene dine, kan du si at det er fordi du er gravid Jeg vet jo ikke så mye om saken, og har ikke hørt noe fra hans side. Men en ting er sikkert, det er ikke rett at du skal føle deg så alene om dette. Har du venner du kan snakke med? Hva sier de? Hva om du bare begynner å forberede deg som om det kun er ditt barn? Planlegge, kanskje pusse opp et barnerom, skaffe krybbe eller noe? Forbered deg på å være alene, da blir det ikke værre. Søk stønad hos NAV om økonomien er dårlig. Det høres ikke ut som om graviditeten var planlagt siden dere ikke bor sammen. Siden barnet må være med mor hver dag en stund, høres det ut som om du får mer ansvar enn far.
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #7 Skrevet 24. august 2013 Han sier vel mye bra, kan jeg tenke meg. ^^Anonymous poster hash: ede9c...84b Var dette ironi eller mener du det?Anonymous poster hash: fdf97...c07 1
Tibbie Skrevet 24. august 2013 #8 Skrevet 24. august 2013 Han er 33 og jeg er 27 år. Familien hans erglad for dette. Jeg har tatt opp to lån for å hjelpe han siden han slett økonomisk. Nå sitter jeg igjen med regningene.Anonymous poster hash: fdf97...c07 Douche! Kall meg gjerne konservativ, men en mann skal være der for å passe på sin kjære. Selvfølgelig kan du hjelpe han økonomisk, men at han lar deg i stikken er veldig ukult av han.
Brimi Skrevet 24. august 2013 #9 Skrevet 24. august 2013 Kontrollere gravidhormoner? xD Synes heller det er han som skal vokse opp.
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #10 Skrevet 24. august 2013 Uff, det er ikke en slik "støtte" en kommende far skal være ovenfor moren til sitt kommende barn. Om han sier det er noe galt med hormonene dine, kan du si at det er fordi du er gravid Jeg vet jo ikke så mye om saken, og har ikke hørt noe fra hans side. Men en ting er sikkert, det er ikke rett at du skal føle deg så alene om dette. Har du venner du kan snakke med? Hva sier de? Hva om du bare begynner å forberede deg som om det kun er ditt barn? Planlegge, kanskje pusse opp et barnerom, skaffe krybbe eller noe? Forbered deg på å være alene, da blir det ikke værre. Søk stønad hos NAV om økonomien er dårlig. Det høres ikke ut som om graviditeten var planlagt siden dere ikke bor sammen. Siden barnet må være med mor hver dag en stund, høres det ut som om du får mer ansvar enn far. Det verste at at dette var planlagt. Jeg gikk på behandling i et år. Jeg trodde at vi skulle stifte noe sammen snart. Flytte sammen etc. Nei jeg har ingen venninner. Jeg har bruket all min tid til jobb de siste årene. Anonymous poster hash: fdf97...c07
Gjest Gjest Skrevet 24. august 2013 #11 Skrevet 24. august 2013 Du skal ha barn. Ikke han. Tydeligvis. Og jeg tipper at dersom du ikke gjør som han sier, hele tiden, så dumper han deg. Drittsekk! Du bør planlegge for DEG og barnet selv!
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #12 Skrevet 24. august 2013 Kontrollere gravidhormoner? xD Synes heller det er han som skal vokse opp.[/ quote] Akkurat dette sa jeg til han tilbake men han la på telefonen. Han mener at jeg lager for mye drama hele tiden. Men det eneste jeg ville er å ha eh stabilt liv sammen med han før barnet kom.Anonymous poster hash: fdf97...c07
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #13 Skrevet 24. august 2013 Vel det har skjedd å du har ett barn på vei, og er en stor sjanse for at du kommer til å sitte igjen alene med både lån og unge . Så du får si til han at han skal få rævva i gir å ta litt ansvar ! Og det er utrolig mange alenemødre som gjør det utmerket på egenhånd, og noe av det dummeste man kan finne på å gjøre er å ta opp lån på vegne av andre . Hvis du ikke har planer om å investere, så er det dumt å ta opp lån for å hjelpe andre selv om dette er barnefar . Tydeligvis klarer han ikke ta ansvar og er uansvarlig . Spørr om hjelp om du har mulighet, og stå på egne bein :-) Anonymous poster hash: 94bc2...189
Tibbie Skrevet 24. august 2013 #14 Skrevet 24. august 2013 (endret) Det verste at at dette var planlagt. Jeg gikk på behandling i et år. Jeg trodde at vi skulle stifte noe sammen snart. Flytte sammen etc. Nei jeg har ingen venninner. Jeg har bruket all min tid til jobb de siste årene.Anonymous poster hash: fdf97...c07 Uff, tror ikke han skjønner hvor skremmende dette er for en gravid jente. Undersøk hvilke muligheter du har som alenemor, så er du i hvert fall forberedt. Ta deg en tur på NAV og forhør deg Se om du klarer å finne tid til å få nye bekjentskaper og venner, slik at du slipper å stå alene. Endret 24. august 2013 av Tibbie
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #15 Skrevet 24. august 2013 Han vil ha barnet. Og har selv sagt at han er redd for å miste den. Siden jeg hadde spontant abort ifjor. Det er akkurat derfor jeg ikke forstår hvorfor han ikke vil gjøre det lille ekstra så vi kan bo sammen. Anonymous poster hash: fdf97...c07
AnonymBruker Skrevet 24. august 2013 #16 Skrevet 24. august 2013 Kontrollere gravidhormoner? xD Synes heller det er han som skal vokse opp. Akkurat dette sa jeg til han tilbake men han la på telefonen. Han mener at jeg lager for mye drama hele tiden. Men det eneste jeg ville er å ha eh stabilt liv sammen med han før barnet komAnonymous poster hash: fdf97...c07
AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #17 Skrevet 25. august 2013 Glem han og kom deg videreAnonymous poster hash: fdf97...c07
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå