Sinnsykt, ille forelsket

[AnonymBruker]

Dette kommer til å bli tidenes fjortisinnlegg, men jeg må bare få ut noen tanker. Jeg har truffet en utrolig herlig kar nå som jeg har flyttet for å studere. Problemet er bare at jeg egentlig ikke kjenner han... Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig når han nesten er fremmed, men jeg tenker på han hele tiden og hver gang jeg ser han blir jeg glad.

I går var jeg ute, og da traff jeg min store flamme. Og det er noe jeg angrer på i dag... Jeg hadde fått i meg litt for mye, og presterte å fortelle mange av vennene hans at jeg syntes han var sååå søt osv., og hørtes nok veldig gal ut. Ikke nok med det, jeg STALKET han rundt i lokalet for å snakke med han, og spionerte på jentene han snakket med. Og når jeg kom bort til han utvekslet vi noen få fraser før han raskt gikk videre... Altså er ikke han spesielt interessert i meg (kanskje heller ikke så rart, vi har kun møttes på fest osv). Jeg måtte rett og slett bare stikke hjem etter hvert fordi hans manglende interesse for meg gjorde meg deprimert. Ååååh, det er så irriterende og frustrerende!!

Jeg blir helt idiot av dette. Skikkelig, skikkelig på trynet teit. Og nå, etter gårsdagens klenging og det uheldige snakket med vennene hans, har jeg i hvert fall spoilet de små sjansene jeg hadde.

Forventer egentlig ikke noe svar på dette spørsmålet, men: What to dooo!?!?!?!??

Anonymous poster hash: 817a5...1e4

[AnonymBruker]

Gå videre. ^^

Anonymous poster hash: 64f94...6d2

[Nettinettet]

Det jeg hadde gjort hvis jeg var i din situasjon er å le av meg selv. Jeg hadde tenkt at jeg må jo være helt tulling som holder på som jeg gjør, og gitt meg selv en realitychek!

1.Jeg kjenner han ikke. Vet ikke hvem han er, hvordan han er, eller noe som kunne tilsi at jeg ville ha interesse av han i utgangspunktet.

2.Det at jeg er betatt av han betyr bare at jeg TROR han er den rette for meg.

3.Det viser at jeg ikke er helt på G når det kommer til hva som skal til for at jeg skal like noen, altså jeg er litt desperat etter å forelske meg og finne noen.

4.Jeg hadde innsett at jeg bør trekke meg helt ut av opplegget jeg har beveget meg innpå. og rett og slett ledd av det til andre også. Vist at jeg ikke tar meg selv selvhøytidelig og bare "Hva var det egentlig jeg holdt på med den dagen?? Jeg får visst enda litt fjortiss tendenser i fylla. Offf, godt jeg ikke virkelig var intressert i han og i det hele tatt kjente han.. stakkars mann! "

Sånn.. det hadde jeg gjort..

[Knirke]

Helt enig med Nettinettet her

Man føler seg så utrolig dum etter en sånn episode... Og det svir langt inne i sjelen. Men ingen andre trenger å vite hva du føler i ettertid. Bare le det bort og lat som ingenting, så bearbeider du skammen og kommer deg videre... Han fyren har sikkert glemt hele opptrinnet allerede