Under 18 og gravid

[Youdontknowme]

Hva gjør man da?

[AnonymBruker]

Da jeg var under 18 år visste jeg at jeg kunne bli gravid om jeg hadde sex, så da hadde jeg ikke sex.

Å ha sex er et stort ansvar, og det bør man ikke ha før man kan ta det ansvaret.

Vil du utdype hva som har skjedd?

Anonymous poster hash: aaf6f...10c

[AnonymBruker]

Tar abort. Kan umulig være noen løsning å bære fram barnet i så ung alder. Ikke er du ferdig utdannet å ikke har du fått være ung å levd livet så lenge.

Eller føder barnet å lever på stønader og lar staten og meg finansiere utdannelsen din, barnepass, bo og livsopphold.

Anonymous poster hash: 86196...279

[Teriyaki]

Utdannelsen finansieres av staten for alle. Stønader er noe alle med så så lav inntekt vil få når de har barn uavhengig av alder. Med tanke på at barnet en dag vil bli en ressurs i samfunnet så er staten godt tjent med å støtte slik at ts klarer å utdanne seg slik at hun kan gi barnet en god oppvekst og større sjanse til å selv ta utdanning.

Bare som en motvekt til innlegget over.

Når det er sagt: hva du vil gjøre er opp til deg og noe du må tenke nøye over. Du vil gå glipp av mye hvis du blir ung mor, men du går jo glipp av mye ved å ta abort også. Likevel, barn kan du jo få senere. Ungdomstiden er her og nå. Den får du ikke tilbake.

Vil anbefale deg å snakke med noen. Foreldre, helsesøster på skolen din eller amathea.

Lykke til!

Endret 24. august 2013 av Teriyaki

[Silfen]

Kanskje du skal finne ut om du faktisk ER gravid før du fortsetter med hundre tråder om at du kanskje er det?

[LukaFrost]

Det mest fornuftige for de fleste er å ta abort.

[AnonymBruker]

Nå klarer jeg bare ikke å dy meg med å skrive at her inne på KG finnes det så mange negative og nedlatende brukere som ikke klarer å la være å svare andre på en nedlatende måte. Ikke bare i denne tråden. Her inne skriver folk innlegg for å få konstruktive råd og støtte, ikke for å få høre at de er dumme, unge, snyltere på staten, uansvarlige osv. For guds skyld, legg av dere den negative holdningen. I dette landet betaler vi alle skatt slik at vi alle og en hver kan få hjelp dersom vi skulle trenge det en dag. Kanskje ville pipa fått en annen lyd hos Anonym bruker dersom hun en dag trenger hjelp fra staten av noe slag.

Anonymous poster hash: 6f433...a88

[Youdontknowme]

Kanskje du skal finne ut om du faktisk ER gravid før du fortsetter med hundre tråder om at du kanskje er det?

ja? testet positivt... så tenkte jeg skulle begynne å tenke på hva jeg skal gjøre hvis det viser seg at testen ikke tok feil.

Endret 24. august 2013 av Youdontknowme

[Gjest Snuppi]

ja? testet positivt... så tenkte jeg skulle begynne å tenke på hva jeg skal gjøre hvis det viser seg at testen ikke tok feil.

Hei!

Råder deg til å ta kontakt med Amateha. Det er en helsetjenste som gir gratis veiledning til de som er blitt uplanlagt gravid.

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Håper at du finner ut av det

Lykke til!

[Youdontknowme]

Nå prøver jeg ikke tenke på hva jeg må gi opp om jeg eventuelt beholder barnet, men hva som er best for det. Jeg har gjort en feil og mener jeg må stå for den. Om jeg må gi opp mye fridtid så må jeg det.

Har sett mange på min alder og yngre klare å ta utdanningen videre uten å ta seg et fri år. Skolen er veldig flink å tilrettelegge slike situasjoner. Jeg bor i kjellerleilighet hjemme, så det er ikke dårlig med plass heller. Er egentlig imot abort, men om jeg skal ta det ønsker jeg det skal gjøres tiligst mulig.

Men hva er det beste for ungen i så tilfelle.. adopterest bort, beholde eller abort?

Er ikke i det beste miljøe og har spiseforstyrrelser og depresjoner itillegg til at jeg røyker hasj... og er ikke sammen me barnefaren...

[Teriyaki]

Oppveksten skal være veldig dårlig for at barnet som voksen vil sitte der og ønske at det aldri ble født.

Men hvis du skal beholde barnet, så må du slutte å røyke hasj. Det er prioritet nummer en. En annen ting er at du må klare å bli frisk fra spiseforstyrrelsen, det vil si at du må søke hjelp. Både du og barnet trenger næringen når du skal gå gravid, amme og bare til å klare å ta vare på barnet.

Jeg pleier alltid å si at det beste for barnet er jo selvsagt å bli født, å faktisk få et liv. Men jeg er samtidig ganske klar på at du må komme deg ut av dette miljøet hvis du skal beholde. Det vil si at du med stor sannsynlighet må kutte ut alle sammen fra miljøet du oppholder deg i da jeg vil tro de har dårlig påvirkning på deg, og du må få hjelp til å håndtere problemene dine. Mulig barnevernet automatisk vil bli koblet inn i og med at du sliter såpass, men det er i så fall for å hjelpe deg til å være en så god mor som mulig.

Jeg vet mange vil si at pga. det du opplyser om i innlegget over, så er abort det eneste rettet. Men klarer du å komme deg ut av rusmiljøet få behandling for depresjonen og spiseforstyrrelsen, så vil du nok kunne gi barnet et bra liv. Men lett blir det absolutt ikke. Kanskje vil dette være en god ting for deg, at det at du ble gravid gir deg den ekstra motivasjonen du trenger for å søke hjelp?

Uansett så er ikke et forum som dette rette stedet å spørre, for du har fanatikere på begge sider. Både de som er veldg, veldig for abort, som mener det er en "walk in the park", og de som er så sterkt i mot abort at de nærmest anklager de som har gjennomfør det for drap. Så har du selvsagt de som er i mellom disse ytterpunktene. Nei, snakk med noen mer kyndige enn folk som sitter og synser på et forum!

[SmallTalk]

Men hva er det beste for ungen i så tilfelle.. adopterest bort, beholde eller abort?

Er ikke i det beste miljøe og har spiseforstyrrelser og depresjoner itillegg til at jeg røyker hasj... og er ikke sammen me barnefaren...

Det beste for barnet er å ha foreldre som faktisk klarer å ta seg av det og gir det en god oppvekst. Beklager, men med det du remser opp her så tviler jeg på at du klarer å gi barnet ditt en spesielt god oppvekst med mindre du virkelig tar deg sammen umiddelbart.

En hasjrøykende, spiseforstyrret mor med psykiske problemer er ingen god mor, og du må nesten anta at barnevernet på et eller annet tidspunkt vil bli koblet inn her. Da er det faktisk ikke sikkert at du får beholde barnet ditt pga, og det er godt mulig at barnet ditt vil havne i fosterhjem.

Du har to valg:

1. Ta deg sammen umiddelbart. Slutte med hasjen, få orden på spisingen din og kvitte deg med de psykiske problemene dine. Klarer du ikke dette så kommer du ikke til å få beholde barnet, uansett om du føder det eller ikke for du kommer ikke til å bli ansett for å være skikket til å være mor.

2. Ta abort.

[AnonymBruker]

Nå prøver jeg ikke tenke på hva jeg må gi opp om jeg eventuelt beholder barnet, men hva som er best for det. Jeg har gjort en feil og mener jeg må stå for den. Om jeg må gi opp mye fridtid så må jeg det.

Har sett mange på min alder og yngre klare å ta utdanningen videre uten å ta seg et fri år. Skolen er veldig flink å tilrettelegge slike situasjoner. Jeg bor i kjellerleilighet hjemme, så det er ikke dårlig med plass heller. Er egentlig imot abort, men om jeg skal ta det ønsker jeg det skal gjøres tiligst mulig.

Men hva er det beste for ungen i så tilfelle.. adopterest bort, beholde eller abort?

Er ikke i det beste miljøe og har spiseforstyrrelser og depresjoner itillegg til at jeg røyker hasj... og er ikke sammen me barnefaren...

Vel, du er i en utrolig dårlig situasjon for å få barn uavhengig av alderen din.

Det du står mellom er abort, eller å snu radikalt om på livet ditt. Å bo i kjelleren hos dine foreldre er ikke et reellt alternativ.

Du kan gå inn på SIFO sin kalkulator, og legge inn et barn+voksen, og se hva du trenger av inntekt for å klare deg OK.

Jeg har bekjente som har valgt å beholde når de var rundt din aldcer, men de var ikke i din livssituasjon overhodet.

De tok høyere utdannelse, og slet virkelig livet av seg for å få endene til å møtes.

Jeg har også venninner som har valgt å ta abort, som ikke anså seg som skikket enda til å få barn - også de i langt bedre livssituasjoner enn deg.

Jeg er mot abort som prevensjonsmiddel generelt - men om man skal tenke hva som ville vært best for et barn, så er det jo ikke å bli født til verden med de forutsetningene du har nå.

Du kan få barn siden når du har det langt bedre, og har et selvstendig oppegående liv.

Du er ikke der nå.

Om du skal beholde må du som sagt jobbe ræva av deg for å endre livet ditt radikalt. Kutte kontakt med alle venner i dårlig omgangskrets, gjennomgå enormt mye terapi og følge opp behandling, slutte å ta elendige livsvalg(hasj, ubeskyttet sex) og bli en voksen person.

Det er veldig hardt å få barn selv for de på din alder som ikke er i din livssituasjon, så om du velger å beholde må du huske på at du for resten av ditt liv må handle og prioritere drastisk annerledes enn hva du har gjort idag.

Anonymous poster hash: e3e76...c73

[AnonymBruker]

Forøvrig er det jo ikke du som må "stå for det", det er også et barn som for resten av livet sitt må ta konsekvensene av ditt valg - og hvordan du velger å handle fremover.

Anonymous poster hash: e3e76...c73

[Youdontknowme]

må jo gjøre det som skal til om jeg velger å beholde.. er bare et veldig vanskelig valg

[mirama]

Tar abort. Kan umulig være noen løsning å bære fram barnet i så ung alder. Ikke er du ferdig utdannet å ikke har du fått være ung å levd livet så lenge.

Eller føder barnet å lever på stønader og lar staten og meg finansiere utdannelsen din, barnepass, bo og livsopphold.

Anonymous poster hash: 86196...279

Kjenner jeg blir oppgitt av dette svaret. Jeg var 18 når jeg ble gravid. Gikk på videregående. Tok et år fri før jeg begynte på høyskolen. Holdt sammen med bf, så stønader så jeg ikke noe til. Fikk ikke engang lønnet permisjon

Det gikk bra med meg. Nå har jeg nettopp fått nr to. Vi har bygd hus og lever fint. Så den stereotypen du beskriver gjelder ikke alle.

[AnonymBruker]

Abort må, uten tvil, værr det beste i din situasjon, TS!!

Anonymous poster hash: 09695...31b

[AnonymBruker]

Du kan være egoistisk, tenke på din egen samvittighet i forhold til å "ta livet av" en liten celleklump som faktisk ikke føler noe og få barnet... Eller du kan tenke på barnets beste, ta abort og spare det fremtidige barnet og deg selv for fryktelig vanskelige liv. Du har allerede nok å slite med, du er ennå ikke selvstendig, et barn er ikke riktig akkurat nå.

Anonymous poster hash: d1e12...d37

[Teriyaki]

Du kan være egoistisk, tenke på din egen samvittighet i forhold til å "ta livet av" en liten celleklump som faktisk ikke føler noe og få barnet... Eller du kan tenke på barnets beste, ta abort og spare det fremtidige barnet og deg selv for fryktelig vanskelige liv. Du har allerede nok å slite med, du er ennå ikke selvstendig, et barn er ikke riktig akkurat nå.

Anonymous poster hash: d1e12...d37

Hvem er du til å påstå at det bare er en ubetydelig celleklump? Og enda viktigere: Hvem er du til å bestemme at dette barnet ikke ønsker å bli født, dersom det faktisk hadde hatt et valg? Hvem ville egentlig valgt å ikke bli født i det hele tatt, forutenom dem som ville vært dømt til et liv i lidelse?

Er ikke det at jeg er sterkt i mot abort og mener det er drap på noen som helst måte, men jeg synes slike argumenter er latterlige. Dessuten så skal du ikke se bort fra at ts skjerper seg og kommer seg ut av miljøet hun er i. Det er det mange, mange som har gjort.

Om det bare er en celleklump eller om det er et kommende liv, kommer helt an på ts sitt syn all den tid det er hennes embryo som vokser i henne.

Ts: Har du skaffet deg noen form for hjelp? Jeg vil anbefale deg å være ærlig med den (de) du velger å betro deg til, enten det er Amathea eller dine foreldre, slik at de vet at du røyker hasj og ikke er i et helt heldig miljø. På den måten kan du få bedre veiledning ut fra din situasjon. Du har jo enda noen uker å bestemme deg på, men jeg regner med du holder deg unna all form for rusmidler mens du bestemmer deg i fall du ender opp med å beholde.

[Gjest Blondie65]

Du må selv bestemme om du skal beholde barnet eller ta abort. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal eller bør gjøre.

Men: ikke tro at barnet mirakuløst skal løse alle de problemene du allerede sliter med. Å bli mor i veldig ung alder er allerede en ulempe i seg selv. Å bli mor uten å være sammen med barnefaren betyr at du må ta deg av dette barnet 24/7 - uansett om dette barnet sover om natten eller ikke. Du har ingen avlastning, ingen mulighet til en frikveld og ingen sjanse til regelmessig samvær med venner.

Disse ulempene med å få barn kan selvsagt oppveies med at man får så mye mer enn man gir i og med at man blir glad i det lille vesenet.

Men: som om ikke ulempene med å være ung alene mor er nok sliter du med rusmisbruk, depresjon og spiseforstyrrelser. Dette er med på å gjøre deg ekstra sårbar for at dette skal gå galt. Det er rett og slett en stor stor stor risiko for at du svikter barnet ditt pga din ekstra bagasje.

Du har et vanskelig valg foran deg - vær ærlig med deg selv og konstruktiv. Er du i stand til å ta deg av et barn? Er du i stand til å kutte ut rus, begynne å spise sunt og gi opp hele din kjente vennetilværelse eller lever du i en illusjon om at babyen skal utføre mirakler med psyken din?

Barnet trenger en sterk og tøff mor som skal ta seg av det alene, er du det?

Det er mulig at foreldrene dine kan gi deg LITT avlastning, men dette er noe du ikke må regne med. Ansvaret for barnet blir ditt, hvis du ikke kan si med hånden på hjertet at du er klar for morsrollen 24/7 så bør du heller ikke ta på deg denne.

Alternativer til abort finnes, det er lurt å sette seg inn i hva adopsjon og fosterhjem innebærer også.

Du må snu om 180 grader på livet ditt dersom du skal bære frem dette barnet, er du i stand til det?

Endret 27. august 2013 av Blondie65