Når kjæresten skal studere i utlandet (flere år) - erfaringer?

[AnonymBruker]

Har du eller kjæresten din studert i utlandet? Tenker ikke på 1 års utveksling, men et helt studie ala medisin, tannlege osv. (6 år)

Slo dere opp eller fortsatte dere forholdet? Hvordan taklet dere avstanden?

Trenger noen historier her! Gode og dårlige...

Hilsen usikker

Anonymous poster hash: df3f9...d25

[AnonymBruker]

Jeg hadde et avstandsforhold pga studiene i 2,5 år, men vi ble kjent mens jeg studerte. Flyttet sammen rett etterpå. Tror det er veldig vanskelig å ha et vanlig forhold og så gå ned til avstand. Det er dyrt, krevende, til tider ensom og 6 år er i overkant lenge. Anonymous poster hash: dd2e5...4f3

[AnonymBruker]

Yes, tenker veldig på akkurat det du nevner: dyrt, krevende, ensomt, lenge...

Vi har forsåvidt ikke et vanlig forhold engang, for vi er ikke definert som kjærester enda.

Ville dere flyttet til kjæresten som bor i utlandet?

TS

Anonymous poster hash: df3f9...d25

[Neket]

Yes, tenker veldig på akkurat det du nevner: dyrt, krevende, ensomt, lenge...

Vi har forsåvidt ikke et vanlig forhold engang, for vi er ikke definert som kjærester enda.

Ville dere flyttet til kjæresten som bor i utlandet?

TS

Anonymous poster hash: df3f9...d25

Det kommer jo helt an på om landet hadde noe å tilby meg. Om jeg kunne fått meg jobb der, om det var noe der jeg kunne tenkt meg å studere...

[AnonymBruker]

Jeg har to år igjen av studiene mine her hjemme, og vil helst bo her og fullføre dem her :/

Usikker på om det er lett for nyutdannede å få jobb i et annet land.

Anonymous poster hash: df3f9...d25

[AnonymBruker]

Jeg har to år igjen av studiene mine her hjemme, og vil helst bo her og fullføre dem her :/

Usikker på om det er lett for nyutdannede å få jobb i et annet land.

Anonymous poster hash: df3f9...d25

Det er ikke lett å få jobb i et annet land, nei, men hvis dere bor sammen og han er student, er det lettere å leve billig som student selv om du skulle ha jobb.

Anonymous poster hash: 34071...721

[AnonymBruker]

Ikke jeg, men en venninne av meg. Hun og kjæresten hadde vært sammen i 5 år, og han hadde prøvd og prøvd å komme inn på medisin i Norge, uten å lykkes. Hun var ferdig utdannet og jobbet i Norge. Han fikk plass i Budapest og reiste ned, de hadde avstandsforhold i ett år før hun gikk lei og flyttet ned til ham. Hun jobbet først i et slags kundesupportselskap hvor de trengte engelsk- og skandinavisktalende, men så ble hun gravid og gikk over til å studere. Fikk to barn (med fødselsstipend fra Lånekassen) mens de bodde der nede, og tror de hadde det ganske så greit økonomisk

Hun sa i etterkant at hun var veldig glad hun flyttet ned, for det første året var de på nippet til å slå opp flere ganger. Det gikk mye tid og penger i å reise frem og tilbake, og det var mye stress.

Anonymous poster hash: d8d09...a5e

[AnonymBruker]

Ikke jeg, men en venninne av meg. Hun og kjæresten hadde vært sammen i 5 år, og han hadde prøvd og prøvd å komme inn på medisin i Norge, uten å lykkes. Hun var ferdig utdannet og jobbet i Norge. Han fikk plass i Budapest og reiste ned, de hadde avstandsforhold i ett år før hun gikk lei og flyttet ned til ham. Hun jobbet først i et slags kundesupportselskap hvor de trengte engelsk- og skandinavisktalende, men så ble hun gravid og gikk over til å studere. Fikk to barn (med fødselsstipend fra Lånekassen) mens de bodde der nede, og tror de hadde det ganske så greit økonomisk

Hun sa i etterkant at hun var veldig glad hun flyttet ned, for det første året var de på nippet til å slå opp flere ganger. Det gikk mye tid og penger i å reise frem og tilbake, og det var mye stress.

Anonymous poster hash: d8d09...a5e

Takk for at du delte

Fint å høre at det kan fungere, men jeg tror også at noen (må vel bli meg da) må flytte en eller annen gang. Vi er i midten av 20-årene, og begge er interessert i samboerskap og familie etterhvert. Jeg vil i alle fall ikke vente 6 år..

Anonymous poster hash: df3f9...d25

[AnonymBruker]

Takk for at du delte

Fint å høre at det kan fungere, men jeg tror også at noen (må vel bli meg da) må flytte en eller annen gang. Vi er i midten av 20-årene, og begge er interessert i samboerskap og familie etterhvert. Jeg vil i alle fall ikke vente 6 år..

Anonymous poster hash: df3f9...d25

Verken mannen min eller jeg er studenter lenger, men vi har nettopp lagt ett år med reising bak oss, og jeg har altså flyttet til et nytt land, ny by, uten jobb, uten venner osv pga jobben til mannen min. Det året med reising til og fra var veldig dyrt og veldig frustrerende, og vi ble uvenner og kommuniserte mye dårligere. Selv om jeg har et helt liv å bygge opp her, er jeg veldig glad for at vi kan bo sammen i det minste.

Så lenge du er forberedt på reiseutgifter og vet at du må skaffe jobb i utlandet når du er ferdig, tror jeg det går greit. Du blir mange erfaringer rikere av å bo og jobbe i utlandet selv!

Anonymous poster hash: 34071...721

[AnonymBruker]

Verken mannen min eller jeg er studenter lenger, men vi har nettopp lagt ett år med reising bak oss, og jeg har altså flyttet til et nytt land, ny by, uten jobb, uten venner osv pga jobben til mannen min. Det året med reising til og fra var veldig dyrt og veldig frustrerende, og vi ble uvenner og kommuniserte mye dårligere. Selv om jeg har et helt liv å bygge opp her, er jeg veldig glad for at vi kan bo sammen i det minste.

Så lenge du er forberedt på reiseutgifter og vet at du må skaffe jobb i utlandet når du er ferdig, tror jeg det går greit. Du blir mange erfaringer rikere av å bo og jobbe i utlandet selv!

Anonymous poster hash: 34071...721

Er redd for at vi skal bli sure og frustrerte for selv små ting, fordi vi bor så lang fra hverandre og ikke får være sammen.

Jeg har det ganske trangt økonomisk nå, og ser for meg at alle sparepenger går med til dette.

Det er ganske tøft gjort, å reise fra alt og alle her hjemme. Hvordan har du det nå? Savner du det gamle livet?

Anonymous poster hash: df3f9...d25

[AnonymBruker]

Er redd for at vi skal bli sure og frustrerte for selv små ting, fordi vi bor så lang fra hverandre og ikke får være sammen.

Jeg har det ganske trangt økonomisk nå, og ser for meg at alle sparepenger går med til dette.

Det er ganske tøft gjort, å reise fra alt og alle her hjemme. Hvordan har du det nå? Savner du det gamle livet?

Anonymous poster hash: df3f9...d25

Både ja og nei. Jeg prøver å fylle dagene med fornuftige ting, pluss at det er jeg som må ordne med en god del praktiske ting i forbindelse med flyttingen. Det var som sagt så frustrerende sånn som det var og det kunne bare ikke fortsette både av hensyn til forholdet og av økonomiske hensyn, så sånn sett er jeg glad for at vi endelig bor sammen. Dessuten har jeg jo vært forberedt på dette i noen måneder. Jeg hadde riktignok ikke anledning til å søke jobb på forhånd, men økonomisk sett er det langt bedre for oss nå selv om vi bare har en inntekt.

Det du må være forberedt på rent mentalt er at kjæresten din kommer til å være etablert med sitt nettverk på studiestedet, mens du må bygge opp ditt eget. Jeg synes det er kjipt når mannen min går ut med sine venner og jeg er alene hjemme i helgene, men han kan jo ikke akkurat la være å treffe sine venner. Vi gjør jo ting sammen også.

Anonymous poster hash: 34071...721

[AnonymBruker]

Hei! Kjæresten min begynner på det 5.året på medisin i polen nå. Vi ble sammen 3-4 mndr før han flyttet ned. Går faktisk kjempe fint, de har greit med ferier. Sommeren har de som regel ferie fra midten av juni til 1. oktober. Blir mye Skype og reising da. Men har gått fint!

Anonymous poster hash: f7343...e05

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Jeg prøver å fylle dagene med fornuftige ting, pluss at det er jeg som må ordne med en god del praktiske ting i forbindelse med flyttingen. Det var som sagt så frustrerende sånn som det var og det kunne bare ikke fortsette både av hensyn til forholdet og av økonomiske hensyn, så sånn sett er jeg glad for at vi endelig bor sammen. Dessuten har jeg jo vært forberedt på dette i noen måneder. Jeg hadde riktignok ikke anledning til å søke jobb på forhånd, men økonomisk sett er det langt bedre for oss nå selv om vi bare har en inntekt.

Det du må være forberedt på rent mentalt er at kjæresten din kommer til å være etablert med sitt nettverk på studiestedet, mens du må bygge opp ditt eget. Jeg synes det er kjipt når mannen min går ut med sine venner og jeg er alene hjemme i helgene, men han kan jo ikke akkurat la være å treffe sine venner. Vi gjør jo ting sammen også.

Anonymous poster hash: 34071...721

Ja det er det... Jer er vandt med å ha mange venner og familien min rundt meg. Er ganske sosial av meg, og liker å ha mitt liv og mine venner i tillegg til kjæreste. Kan bli litt vanskelig å flytte til et nytt sted, men jeg kommer lett i kontakt med folk, så kanskje det går.

Er dette midlertidig for dere?

Jeg tenker at, for min del i alle fall, så er det lettere visst jeg vet at det er bare for noen (3-4) år.

Anonymous poster hash: df3f9...d25

[AnonymBruker]

Hei! Kjæresten min begynner på det 5.året på medisin i polen nå. Vi ble sammen 3-4 mndr før han flyttet ned. Går faktisk kjempe fint, de har greit med ferier. Sommeren har de som regel ferie fra midten av juni til 1. oktober. Blir mye Skype og reising da. Men har gått fint!

Anonymous poster hash: f7343...e05

Hei - der har du samme situasjon som jeg er i Fint å høre at man kan få det til å fungere!

Bruker du mye penger på reising?

Blir det mye sjalusi, usikkerhet, krangling etc.?

Anonymous poster hash: df3f9...d25

[AnonymBruker]

Yes, tenker veldig på akkurat det du nevner: dyrt, krevende, ensomt, lenge...

Vi har forsåvidt ikke et vanlig forhold engang, for vi er ikke definert som kjærester enda.

Ville dere flyttet til kjæresten som bor i utlandet?

TS

Anonymous poster hash: df3f9...d25

Hva slags forhold har dere?

Anonymous poster hash: 31beb...6cc