Ut av redet

[Gjest Pet]

Uffameg, jeg gruer meg sånn til neste helg for da skal sønnen min flytte ut! Han tar med seg det som er hans og flytter og jeg vet jo at jeg har oppdratt ham til et selvstendig menneske når han nå forlater redet, men det er så vondt for mamma! Så skal jeg sitte her, da og angre på alle de gangene jeg har kjeftet fordi han ikke har ryddet ut av oppvaskmaskinen eller vasket badet? Og hvor fanden er han? Han er jo en egen person med samboer og jeg har ingen rettigheter! Skrekk og gru. Og stakkars meg. Har et liv, altså, men dette blir tøft!

[langbein86]

Uff ja, er du sammen med faren hans da? Så dere er to liksom? Litt lettere da:)

[Alja]

Sånn er det! Bare ikke bli sånn psykotisk mor som ikke får til å klippe navlestrengen! Det er pain!

[AnonymBruker]

Datteren min flyttet for et halvt år siden. Det var uvant først, men nå er jeg egentlig glad for at hun er selvstendig. De vokser veldig rot på erfaringene de tilegner seg, og de blir nødt til å lære fort!

Hverdagen er anderledes og det er naturlig at hun som nå er "voksen" ikke og jeg er ferdig med diskusjoner om oppvaskmaskintømming o.l

Ikke ha dårlig samvittighet! Det er jo dette om er måte med barn: at de blir trygge, selvstendige gode voksne

Nå møtes vi til lunsj, og tekster en del o.l.

Hun har sitt liv og jeg i større grad mitt ...

Anonymous poster hash: 5c2ee...e09

[AnonymBruker]

Hater autokorrektur...

Altså:målet med barn.

Masse andre feil, men dere skjønner det vel....

Anonymous poster hash: 5c2ee...e09

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

er slik det er det , tror savnet er størst hos mor, og spesielt viss de flytter langt,

eldste min er bare noen minutter å gå unna, lett og få tak i og stikker stadig innom og hilser på,

nr 2 er time i bil, er også stadig hjemom og hilser på men ikke like ofte som eldste

men minste er hele 12 timers kjøring unna og det var den som var verst for meg, så her er besøkene skjeldne, og om noe skjer så er jeg langt unna

men det er godt at det er stille i huset når ejg ønsker det ssom natt til lørdag eller natt til søndag, såpass sent at det egentlig er morgen

Anonymous poster hash: c9df5...c25

[Gjest Conradine]

Jeg syntes det var deilig når sistemann også flyttet hjemmefra.

Ungene mine har aldri vært noe bråkete, de har alltid vært mye ute med venner - men jeg var utrolig lei av rot .. Til stadighet måtte vi opp på rommet til minstemann for å finne utallige tallerkener og glass. Rommet var så rotete at vi omtrent måtte måke oss fram til ting vi skulle hente.

Men etter at han flyttet for seg selv så er han blitt så ryddig og pertentlig at jeg skjønner ingenting Så den flyttingen gjorde nok godt for alle parter.

Nei, jeg tilhører ikke de som sørger når ungene flytter ut - men så er jeg heldig og har begge i samme by og vi besøker hverandre jevnlig.

[AnonymBruker]

For meg er det naturlig.

Og kjenner igjen det rotet.

For et par år siden når min nevø ble spurt om hva han ønsket til jul svarte hans mor "bestikk" konsekvent..

Det fordi hun selv gikk tom til stadighet..de lå blant sure sokker pizzaesker, havnet i søpla m.m.

Anonymous poster hash: 5c2ee...e09