her jeg rett til å eksplodere?

[AnonymBruker]

Sitter her med verdens verste samvittighet. Har eksplodert over poden på 8mnd! En crappy dag startet med lite søvn i natt for stor og liten. Morgenmkl 0430...sov en lur på 45 min først kl 10 (prøvd å legge flere ganger før det)......spist dårlig fordi poden er trøtt...forsøkt å gjøre hyggelige ti g og møte poden med smil og oppmuntring....poden har naturlignok vært sutrete og grinete mesteparten av dagen. Jeg fikk nok etter trilletur pæ 90 min hvor 75 av de var gråtimg av og på. Mannen er ukependler og kommer hjem i kveld...

Hvordan kan jeg være slik mot mitt vidunderlige, fantastiske lille mennesket? :-(

Anonymous poster hash: 19f42...657

[makkapakka]

Vi er ikke jesus noen av oss mødre, og det går faktisk an å få nok til tider. Jeg var til tider totalt utkjørt siden jeg ikke sov en eneste natt de 3 førstene leveårene til sønnen min. Du kjemper med energien din for å være blid og god med barnet ditt. Hva med å bare vise at du er sur og sliten? det er vel det mest menneskelige som finnes.

[Nektarin]

Høres ut som du kan trenge litt søvn og litt tid for deg selv.

Har du noen du kan be om å avlaste deg litt før mannen din kommer hjem?

Hvis ikke så håper jeg mannen din er klar for å ha litt alenetid med babyen med en gang så du kan koble av!

Neste gang du kjenner at du holder på å eksplodere, så sett barnet på en trygg plass og gå ut litt/inn på et annet rom og ro deg ned litt. Bedre det enn å ta det ut foran barnet.

[AnonymBruker]

Gørl, du ville ha barnet og her har du det, ingen har sakt det ville være enkelt. Deal with it. Dessuten, slapp av litt, du går gjennom en periode, ungen er jo bare 8mnd gammel, det blir bedre etterhvert.

Uansett, du burde ha det mer gøy med ungen egenlig, du har et barn på sitt beste år, hvor den er søt og koselig. Når ungen blir tennåring, da kan du komme tilbake å klage

Anonymous poster hash: 9d22b...321

[AnonymBruker]

Om du har rett til å eksplodere overfor en 8 mnd gammelt barn fordi du har sovet dårlig? Nei, det synes jeg faktisk ikke. At det er naturlig og menneskelig å være sur og sliten er en ting, men å ta det ut på en baby? For all del, jeg har barn selv og har helt klart gjort det samme selv, men jeg har aldri trodd det var min rett å oppføre meg slik.........

Anonymous poster hash: bb234...083

[AnonymBruker]

Har jeg og gjort... Altså sagt høyt noe a la "nå må du sove", eller "hold kjeft". Så trøster jeg som bare det med verdens værste samvittighet etterpå... Tidl. gråt hun kun ved sult/søvn, nå er hun 10 mnd og man merker mer vilje. Og da har det hendt et par ganger at jeg mister tålmodigheten. Jeg får såklart dårlig samvittighet, (men har ikkje brølt til ungen altså). Men vet med meg selv at jeg er en god mor og vi har en fin tilknytning og hun er en trygg baby. Av og til har vi bare sovet lite vi mødre og når babyen tilsynelatende ikke VIL sove eller spise, ja da hender det at det sprekker og så prøver man å forbedre seg til neste gang.

Anonymous poster hash: c49d6...27e

[AnonymBruker]

Rett?....

Anonymous poster hash: 3bf86...8bd

[Ciara]

Du vet selvfølgelig at det ikke har noen annen effekt enn at man får uttrykt sin egen frustrasjon. Å eksplodere på barn, særlig så små, er jo ikke bra, men de fleste har gjort det en gang i blant likevel. Deriblant jeg. I en periode hvor sønnen min (som da var baby) skrek enormt mye fikk jeg nok og brølte: "Nå holder du kjeft!" Det hjalp ingenting på skrikingen, og jeg fikk verdens verste samvittighet.

Endret 23. august 2013 av Ciara

[AnonymBruker]

Det er noe som dessverre bare skjer "in the heat of the moment" og man har vondt i mammahjertet etterpå.

Men om du kjenner at du tar hardt i barnet, rister, legger hardt nedi sengen eller på andre måter er i fare for å skade barnet fordi du er utsultet på søvn og derfor urasjonell - da er det viktig at du finner noen som kan hjelpe deg litt når mannen er borte, for det er skummelt!

Prøv alt du kan å sove mens barnet sover, få i deg nok mat og drikke, og legg deg tidligere på kveldene. Det er ditt ansvar at du gjør det du kan for å unngå å komme på dette nivået igjen, for det er ikke bra for barnet at mor eksploderer.

Hilsen en sliten mor som knuste biter av fortenna sine fordi hun bet tenna så hardt sammen og trampet rundt på gulvet og bysset 7mnd baby så intenst som bare mulig MED dype knebøy og skrek sooooooooooooooooooovvvvvvvvvv!!!!!!! etter x antall netter uten mer enn 1-2 timer sammenhengende søvn.....tannfrembrudd på de søte små er noe herk....

Anonymous poster hash: 2f6fb...400

[AnonymBruker]

Gørl, du ville ha barnet og her har du det, ingen har sakt det ville være enkelt. Deal with it. Dessuten, slapp av litt, du går gjennom en periode, ungen er jo bare 8mnd gammel, det blir bedre etterhvert.

Uansett, du burde ha det mer gøy med ungen egenlig, du har et barn på sitt beste år, hvor den er søt og koselig. Når ungen blir tennåring, da kan du komme tilbake å klage

Anonymous poster hash: 9d22b...321

Dette hørtes ut som kom fra en uten barn eller empatisk evne...

(hilsen en annen uten barn, men som helt klart kan forestille seg søvnmangel og babygråt)

Anonymous poster hash: fe32d...331

[Nusseli]

På vilket sätt "exploderade" du?

Ditt dåliga samvete nu efteråt visar i alla fall att du normalt antagligen är en bra mamma. Hör på ditt dåliga samvete, men kom ihåg, alla gör vi fel ibland. Till och med världens bästa mödrar.

Kanske du borde fundera ut vad som fungerar bäst dagar du är sliten på? Jag kommer ihåg att jag själv hade dagar när mitt barn verkade gråta extremt mycket mer än vanligt. Till slut så kom jag på att det var mitt humör som smittade av sig och gjorde mitt barn extra känslig. Oavsett om jag försökte dölja dåliga dagar så plockar de små upp det väldigt fort.


Dagar DU känner dig sliten borde du fokusera mer på dig själv, extra mycket och god mat. Kanske se en film mens han ligger och sover i din famn (de brukar sova längre då) osv osv.. Hitta egna grejer du kan göra, som han kan vara med på, som får DIG att må bättre :-)

[Nusseli]

Det er noe som dessverre bare skjer "in the heat of the moment" og man har vondt i mammahjertet etterpå.

Men om du kjenner at du tar hardt i barnet, rister, legger hardt nedi sengen eller på andre måter er i fare for å skade barnet fordi du er utsultet på søvn og derfor urasjonell - da er det viktig at du finner noen som kan hjelpe deg litt når mannen er borte, for det er skummelt!

Prøv alt du kan å sove mens barnet sover, få i deg nok mat og drikke, og legg deg tidligere på kveldene. Det er ditt ansvar at du gjør det du kan for å unngå å komme på dette nivået igjen, for det er ikke bra for barnet at mor eksploderer.

Hilsen en sliten mor som knuste biter av fortenna sine fordi hun bet tenna så hardt sammen og trampet rundt på gulvet og bysset 7mnd baby så intenst som bare mulig MED dype knebøy og skrek sooooooooooooooooooovvvvvvvvvv!!!!!!! etter x antall netter uten mer enn 1-2 timer sammenhengende søvn.....tannfrembrudd på de søte små er noe herk....

Anonymous poster hash: 2f6fb...400

NEVER EVER SHAKE A BABY!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Vera Vinge]

Gørl, du ville ha barnet og her har du det, ingen har sakt det ville være enkelt. Deal with it. Dessuten, slapp av litt, du går gjennom en periode, ungen er jo bare 8mnd gammel, det blir bedre etterhvert. Uansett, du burde ha det mer gøy med ungen egenlig, du har et barn på sitt beste år, hvor den er søt og koselig. Når ungen blir tennåring, da kan du komme tilbake å klage Anonymous poster hash: 9d22b...321

For et tullete svar. Jeg tror alle som har vært alene med misfornøyd baby hele dagen og sovet dårlig om natta selv, eller de som har et snev av empati, klarer å forstå ts.

Jeg skjønner deg godt, ts. Det er slitsomt med lange dager med sur baby. Vi hadde det også sånn i perioder, og etterde nettene hvor jeg hadde sovet ekstra dårlig, var jeg ikke alltid den kjærlige og tålmodige mammaen jeg ønsket å være absolutt hele tiden, nei. Jeg har også mistet besinnelsen og ropt i frustrasjon. Det hjelper ingenting og det føles ikke bra etterpå, men jeg tror ikke en baby tar skade av at det skjer en sjelden gang, så lenge man ellers er kjærlig.

Det beste er jo hvis man klarer å legge opp dagene slik at man unngår å gå på veggen, om det så er å kjøre noen turer i bil, gå tur med bæresele eller noe annet. Og helst at mannen faktisk er hjemme om kvelden i det minste, hvis det lar seg gjøre.

[kisskissbangbang]

Det ER slitsomt med baby som ikke sover og bare griner. Men eksplodere? Hva vil det si?