Samvær med far - hva er vanlig med nyfødte?

[AnonymBruker]

Jeg skal snart ha baby og forholdet til barnefar henger i en syltynn tråd. Han har ikke gitt uttrykk for at han gleder seg til dette barnet, tvert i mot, så sier han at dette barnet aldri kommer til å bety så mye for han som hun han allerede har fra et tidligere forhold.

Jeg lurer litt på hva som er vanlig når det gjelder fars samvær med spedbarn? Hvor mye og hvor ofte? Nå er jeg ikke så sikker på om han vil ha noe med babyen å gjøre i det hele tatt, men han kan jo skifte mening etter han er kommet til verden.

Anonymous poster hash: 5da0a...453

[Gjest Gjest]

Like greit at det ikke er noe kontakt hvis han gir fanden. Og husk å ha alle rettigheter selv sånn at han ikke kan bråke hvis du vil flytte ut av kommunen pga jobb/skole eller noe.

[Gjest]

Han må vel ha samvær når du er tilstede, kort tid om gangen.

Spørs hvor motivert han er for det.

Snakk med familievernkontoret, de kan sikkert gi deg noen tips.

[AnonymBruker]

Vi gjorde det sånn (etter anbefaling fra familievernkontoret);

Da baby var nyfødt kom far regelmessig innom meg for å være sammen med baby, kose, skifte bleie osv. Da babyen ble noen måneder så var han fortsatt hjemme hos meg for samvær, men da ammet jeg rett før han kom, også stakk jeg ut en tur sånn at far og baby var alene sammen. Da baby ble rundt 7mnd og hadde begynt med litt fast føde så tok far med seg barnet hjem til seg i noen timer av gangen.

Ved 1-årsalder så overnattet baby ei natt i gangen hos far, og vi begynte med annenhver helg og en dag i uka da barnet var ca 2 år.

Økte samværet jevnt og trutt i de kommende årene, og ved 8-årsalder så begynte vi med 50/50.

(må legge til at faren og jeg har et godt samarbeid, og vi bor i nærheten av hverandre)

Anonymous poster hash: 9e794...83e

[Nusseli]

Like greit at det ikke er noe kontakt hvis han gir fanden. Og husk å ha alle rettigheter selv sånn at han ikke kan bråke hvis du vil flytte ut av kommunen pga jobb/skole eller noe.

Nu är det ju inte barnet här som ska straffas, vilket det blir om mor ser till att det blir noll kontakt.

Ts. Synd att höra att det blivit så, håller med en brukere här om kort tid om gången med dig där. Kom ihåg att oavsett hur han känner nu så kommer barnets bästa nästan helt säkert oavsett vara att se sin far ibland. Visst kan det bli jobbigt om han inte alltid ställer upp för sitt barn, men det att få rätt till att lära känna sin far precis så som han är, det är en rättighet. Kanske du i framtiden har en man som istället kan fungera som en bra, snäll och uppmärksam "pappa", så spelar det inte så stor roll vad dusten till äkta far gör ändå.

Hejja oegoistiska mammor som försöker allt för sitt barns bästa!!!

[AnonymBruker]

Samvær hjemme hos deg, med deg tilstede er normalt i førsten. Hvor lenge dette varer kommer helt an på situasjonen rundt deg, barnet og faren. Det tas hensyn til rutiner, stabilitet og tilknytning, amming etc når samværet økes.

Når eventuelt "fast" samvær settes i gang, kommer også an på barnet og hva behov barnet har. Rutiner, stabilitet, tilknytning ol spiller fremdeles inn her. F.eks: Om far skifter mening og VIL ha barnet annenhver helg, og en gang i uken når barnet er 2 år, så skjer dette kun om det er bra for barnet.

Det er ikke noe fasit svar på hvordan samværet blir, uansett hvordan du, eller barnefar tenker. Barnets behov.

Her hos meg, så er BF hos meg to ganger i uken, men pga situasjonen mellom oss og et STORT ubehag så har jeg i samråd med lege, jordmor og Amathea funnet det best at jeg tar mest hensyn til meg og barnet så lenge jeg må, og at jeg da har lov og si nei en dag, om jeg ikke er i form eller faktisk orker og ha BF tilstede. Dette er ikke for og straffe BF, men for barnets beste, så må jeg fungere som mor, og forhindre at depresjon etc blir større. Så, alt kommer an på hva barnet faktisk i realiteten trenger!

Familievernkontoret er utrolig flinke...

Anonymous poster hash: 6bfe3...f20

[Gjest Gjest]

Nu är det ju inte barnet här som ska straffas, vilket det blir om mor ser till att det blir noll kontakt.

Er det egoistisk av en mor og sikre sin fremtid?

[Nusseli]

Er det egoistisk av en mor og sikre sin fremtid?

Det har jag aldrig sagt

[Gjest Gjest]

Det har jag aldrig sagt

Jo, det var visst det du sa.

[Nusseli]

Jo, det var visst det du sa.

Kan du citera den meningen där jag skrev det? Eller var det bara du som utifrån mitt inlägg valde att tolka det på det viset för att du kände dig "träffad" när jag inte hade samma mening som dig?

[Gjest Gjest]

Kan du citera den meningen där jag skrev det? Eller var det bara du som utifrån mitt inlägg valde att tolka det på det viset för att du kände dig "träffad" när jag inte hade samma mening som dig?

Kan ikke huske at jeg skrev noe som kan tolkes som det her heller:

Nu är det ju inte barnet här som ska straffas, vilket det blir om mor ser till att det blir noll kontakt.

[AnonymBruker]

TS her:

Takk for mange svar. Jeg har kontaktet familivernkontoret med tanke på samtaler. Barnefar ville ikke delta på dette sa han, men jeg får bare prøve å gjøre det beste ut av det selv alene. Hva skjer egentlig på et slikt møte?

Tviler på at barnefar vil komme til meg flere ganger i uken for å treffe sin sønn, men jeg ønsker jo at de skal ha kontakt. Det sitter dypt å innrømme ovenfor seg selv hvordan denne mannen egentlig er. Hva kan få en mann til å være slik? Han har jo allerede et barn fra før, så han vet jo alt om hvor høyt man elsker barna sine. Han virker temmelig klar på nå, at han ikke har vil ha noe særlig med barnet og gjøre og datteren hans vet fortsatt ikke noe om at hun skal få en halvbror. Slik det virker på han ønsker verken han eller moren til til hans første barn at datteren deres skal ha noe å gjøre med denne gutten her. Huff....jeg blir fysisk uvel når jeg tenker på hvor lite verdt de mener lillegull i magen er.

Anonymous poster hash: 5da0a...453