Svigermorgaver og sånn

[LukaFrost]

Nå har vi minst to svigermortråder der noen har fått noe de ikke liker fra svigermor. Det har vært slike tråder aktive tidligere også. Jeg har full forståelse for at andre har vanskeligere svigermor enn meg. Det jeg lurer på er: Er det virkelig så vanskelig å si fra til svigermor om hva man mener? Det kan da ikke forventes at en person utenom husstanden skal få bestemme hva som skal henges på veggene eller i det hele tatt befinne seg i huset?

Jeg har selv tatt imot ei strikkejakke fra svigermor. Jakka har jeg gitt videre, for jeg likte den egentlig ikke. Etter det har jeg lært å si nei til henne. Jeg vil ikke ta imot noe bare for å behage henne. Og det takler hun faktisk kjempefint. Forleden var vi på handel sammen og hun sa at det kanskje var nok av en viss vare. Det er det ikke du som avgjør, svarte jeg. Jeg så hun snurpa munnen sammen, men vi gikk videre og det ble ikke diskutert mer. Vi er fortsatt venner.

Dere gjør dere en bjørnetjeneste ved å ta imot allskens tig og tang. Enkelte gaver kan pakkes inn og gjemmes bort, gaver kan uheldig vis knuses osv. Man kan bare ikke fylle opp hjemmet med allt mulig man ikke vil ha. Det spiller ikke noen rolle om det er fordi det ikke matcher møblene eller det bare er en stygg ting. Man bestemmer selv i eget hjem. Man kan ikke bli så redd for å såre svigermor når svigermor faktisk er den som tråkker over streken ved å forvente å ha noe å si om andres hjem.

[AnonymBruker]

Enig.

Anonymous poster hash: b8aaa...8cd

[Gjest Gjest]

Totalt enig. De kjerringene virker teitere enn svigermødrene, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Jeg tror mange har bestemt seg på forhånd om at svigermor er et hespetre som det ikke går an å føre en normal samtale med.

Anonymous poster hash: f8530...30a

[Ingeborg!]

Det rare er at "håpløse svigermødre" liksom går igjen i generasjon etter generasjon. Virker som at unge kvinner som har svigermorproblem glemmer at de selv en gang muligens blir svigermor, og kanskje at på til får en svigerdatter som synes svigermor er håpløs. For det er ikke sånn at kvinner som klager på sin egen svigermor nødvendigvis blir en super svigermor selv. "Kua som glemte hvordan det var å være kalv" passer godt her. Heldigvis har jeg og min mann et godt forhold til vår svigersønn. Og vi synes det er bra at han ikke er redd for å si ifra hvis det er nødvendig.

Altså; det handler jo om kommunikasjon!

[AnonymBruker]

Jeg hadde en svigermor en stund som jeg hadde en del "rare" problemer med.

Hun tok seg nær av ting, det var vanskelig å vite hvordan man skulle forholde seg til henne, og si ting til henne uten at hun ble forsvarende, furtete osv. Hun lot være å kontakte oss i flere dager etterpå, om hun fikk det for seg at jeg eller typen var uenig med henne. Hun tålte ikke å bli snakket imot.. Hun antok flere ganger at jeg ikke likte henne, så hun trakk seg unna. Beskyldte meg også for å "stjele" typen min fra henne, så på meg som en trussel.. Virka nokså paranoid.....

Så jeg har forståelse for at ikke alle svigermødre er lette å takle.

Mora til han jeg er sammen med nå er helt herlig synes jeg! Hun legger seg aldri borti ting hun ikke har noe med, kommer ikke med ekle kommentarer, kommer aldri uanmeldt (uten forståelse for at det ikke passer i hvert fall), hun prakker ikke på meg noe.

Respektfull, høflig og med sunn fornuft! Det er jo sånn alle burde være.

Noen kommer på kant med typen, hvis de er på kant med svigermor. Det er virkelig ikke alltid bare bare å prøve å komme godt overens med henne. Jeg synes at mennene må komme mer på banen i noen tilfeller.

Det ville jeg gjort om mora mi oppførte seg håpløst ovenfor for typen min.

Har sett tilfeller av menn som er så mamas boy at de lar henne behandle dama som dritt. Dama er kanskje sterk nok til å takle det, men mannen bør jammen meg vise mora hvor skapet skal stå han og.

Anonymous poster hash: 8e764...f14

[Gjest Eurodice]

Jeg tror mange har bestemt seg på forhånd om at svigermor er et hespetre som det ikke går an å føre en normal samtale med.

Anonymous poster hash: f8530...30a

Der traff du spikeren på hodet!

[Gjest Eurodice]

Nå har vi minst to svigermortråder der noen har fått noe de ikke liker fra svigermor. Det har vært slike tråder aktive tidligere også. Jeg har full forståelse for at andre har vanskeligere svigermor enn meg. Det jeg lurer på er: Er det virkelig så vanskelig å si fra til svigermor om hva man mener? Det kan da ikke forventes at en person utenom husstanden skal få bestemme hva som skal henges på veggene eller i det hele tatt befinne seg i huset?

Jeg har selv tatt imot ei strikkejakke fra svigermor. Jakka har jeg gitt videre, for jeg likte den egentlig ikke. Etter det har jeg lært å si nei til henne. Jeg vil ikke ta imot noe bare for å behage henne. Og det takler hun faktisk kjempefint. Forleden var vi på handel sammen og hun sa at det kanskje var nok av en viss vare. Det er det ikke du som avgjør, svarte jeg. Jeg så hun snurpa munnen sammen, men vi gikk videre og det ble ikke diskutert mer. Vi er fortsatt venner.

Dere gjør dere en bjørnetjeneste ved å ta imot allskens tig og tang. Enkelte gaver kan pakkes inn og gjemmes bort, gaver kan uheldig vis knuses osv. Man kan bare ikke fylle opp hjemmet med allt mulig man ikke vil ha. Det spiller ikke noen rolle om det er fordi det ikke matcher møblene eller det bare er en stygg ting. Man bestemmer selv i eget hjem. Man kan ikke bli så redd for å såre svigermor når svigermor faktisk er den som tråkker over streken ved å forvente å ha noe å si om andres hjem.

Bare en kort kommentar. Hender det aldri at deres mødre (din og andre jenters) gir dere noe som ikke faller i smak, eller blander seg bort i ting de ikke har noe med? Selv er jeg både mor og svigermor og har sikkert en schizofren personlighet, snill og grei med barna mine og et troll mot svigerbarna, selv om jeg aldri har merket noe til det siste. Men det kan jo være at jeg har skylapper og ser bare det jeg vil se.

Endret 22. august 2013 av Arabella

[hjertesukka]

Når det nærmer seg jul og bursdager, så pleier jeg å spørre mine døtre (jeg har kun svigersønner) hva de ønsker seg eller trenger.

Da får jeg som regel 3-4 ønsker og ofte hvilken butikk disse tingene befinner seg i. Og så plukker jeg ut en av disse gavene. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig.

Kunne aldri falt meg inn og kjøpt noe helt ut av løse luften fordi jeg syns de må ha "en sånn".

[AnonymBruker]

Når det nærmer seg jul og bursdager, så pleier jeg å spørre mine døtre (jeg har kun svigersønner) hva de ønsker seg eller trenger.

Da får jeg som regel 3-4 ønsker og ofte hvilken butikk disse tingene befinner seg i. Og så plukker jeg ut en av disse gavene. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig.

Kunne aldri falt meg inn og kjøpt noe helt ut av løse luften fordi jeg syns de må ha "en sånn".

Høres ut som min svigermor Og mor.. Og andre oppegående mennesker.

Jeg pleier også å spørre hva folk ønsker seg, og prøver å finne det i butikkene. Og så gir jeg gjerne en opplevelse/et gavekort til kino, hudpleie eller som kan brukes i flere butikker eller f.eks. noe spiselig hvis de ikke ønsker seg noe spesielt.

Anonymous poster hash: 8e764...f14

[Havbris]

Svigermor representerer ikke en egen rase innen familien. Svigermor er kun en betegnelse på et familiært forhold mellom en kvinne og moren til hennes mann. Altså er svigermødre like forskjellige som mennesker ellers er. Det finnes altså ingen objektiv oppskrift på hvordan hun skal være, eller oppføre seg.

Min svigermor har trådd over mine grenser flere ganger, for det meste den første tiden vi hadde barn. Men mye handlet den gangen også om min sårbarhet som nybakt mor og usikkerhet i min nye rolle. Desverre var hun ikke klok nok til å se dette. Jeg har iallefall lært mye av det og håper jeg ikke vil trå i samme grøfter den dagen jeg selv eventuelt får en svigerdatter.

Min svigermor er en kvinne som veldig lett tar til tårene og blir såret for det minste. Det har jeg ikke kunnet gjøre noe med, men jeg har funnet måter å takle dette på. Riktig nok har jeg måttet svelge noen kameler og slukt de ordene jeg har hatt lyst til å si. Men i det lange løp har ikke det spilt noen rolle. Mye veies på vekten og i relasjonen til henne har det ikke vært riktig å være en svigerdatter som "alltid sier fra og er ærlig". Jeg tror man må se hver relasjon for seg, og vurdere hva som er riktig i sin egen situasjon.

Vi har fått veldig mye fint av henne, og også en del som står i et skap. De siste årene har jeg på en forsiktig måte sagt at det er fullt i alle skap hos oss. Nå er hun en gammel og syk.

Svigermødre er kun mennesker. Noen er kloke, noen skjønner ikke at sønnen har fått en annen kvinne i sitt liv, noen kjenner sine grenser og rolle, og noen skjønner ikke at det kan finnes grenser. Altså finnes ikke noe oppskrift på relasjonen svigerdatter/svigermor. Dessuten er ikke svigerdatter fritatt for ansvar for bidrag i denne relasjonen.

[Suss81]

Jeg liker svigermor jeg. Til tross for at hun kommer på uanmeldte besøk, kommer med sære gaver,blander seg litt for mye i oppussingen av huset, matlaging og det som er. Det er tross alt moren til forloveden min. Hadde det ikke vært for henne så ville ikke han eksistert og alt hun gjør, det gjør hun faktisk i beste mening

[Tropic]

Null problemer med svigermødre, men kan skjønne at ting er litt vanskeligere med de enn med egne mødre. Om mamma prakker på meg ting jeg ikke ønsker, sier jeg bare i fra om det, men hadde svigermor gjort det hadde det nok vært litt vanskeligere, men da forventer jeg jo at mannen min har baller nok til å gjøre det, for det er jo hans mor!

Her kommer uansett svigermor aldri uanmeldt på besøk og kjøper alltid gaver ut i fra ønskeliste!

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt glad for at min svigermor faktisk spør oss først om hun har tenkt å kjøpe noe til hjemmet vårt. Hun må gjerne kjøpe noe, men hun spør alltid om vi tror det vil passe inn og om vi har plass.

Det samme gjelder med andre gaver til oss personlig, både til voksne og barn.

Og hadde vi fått noe vi ikke likte så hadde verken jeg eller mannen hatt problemer med å si i fra til henne. Hun er et menneske som tar alt med godt humør. Og skulle ikke vi like det, så er det garantert noen andre hun kan gi det til

Anonymous poster hash: fa6bd...76a

[Anglofil]

Svigermor representerer ikke en egen rase innen familien. Svigermor er kun en betegnelse på et familiært forhold mellom en kvinne og moren til hennes mann. Altså er svigermødre like forskjellige som mennesker ellers er. Det finnes altså ingen objektiv oppskrift på hvordan hun skal være, eller oppføre seg.

Min svigermor har trådd over mine grenser flere ganger, for det meste den første tiden vi hadde barn. Men mye handlet den gangen også om min sårbarhet som nybakt mor og usikkerhet i min nye rolle. Desverre var hun ikke klok nok til å se dette. Jeg har iallefall lært mye av det og håper jeg ikke vil trå i samme grøfter den dagen jeg selv eventuelt får en svigerdatter.

Min svigermor er en kvinne som veldig lett tar til tårene og blir såret for det minste. Det har jeg ikke kunnet gjøre noe med, men jeg har funnet måter å takle dette på. Riktig nok har jeg måttet svelge noen kameler og slukt de ordene jeg har hatt lyst til å si. Men i det lange løp har ikke det spilt noen rolle. Mye veies på vekten og i relasjonen til henne har det ikke vært riktig å være en svigerdatter som "alltid sier fra og er ærlig". Jeg tror man må se hver relasjon for seg, og vurdere hva som er riktig i sin egen situasjon.

Vi har fått veldig mye fint av henne, og også en del som står i et skap. De siste årene har jeg på en forsiktig måte sagt at det er fullt i alle skap hos oss. Nå er hun en gammel og syk.

Svigermødre er kun mennesker. Noen er kloke, noen skjønner ikke at sønnen har fått en annen kvinne i sitt liv, noen kjenner sine grenser og rolle, og noen skjønner ikke at det kan finnes grenser. Altså finnes ikke noe oppskrift på relasjonen svigerdatter/svigermor. Dessuten er ikke svigerdatter fritatt for ansvar for bidrag i denne relasjonen.

Som jeg skulle sagt det selv. Å bare si i fra til min svigermor hadde vært ganske nytteløst, og jeg vet hvor såret hun hadde blitt. Så jeg svelger de kamelene med glede. Det betyr ikke at hun får være bulldozer i mitt liv, men jeg takker pent for gavene jeg/vi får. For å være helt ærlig koster det meg lite å bare smile og si takk, det er tanken som teller. Og så blir hun så blid og glad, og jeg synes det helt ærlig er viktigere enn at jeg kanskje får noe jeg elsker selv. Så skal det sies at jeg har fått mye fint av mine svigerforeldrene tross alt, og nei, svigermor er ikke et svigermonster.

Mvh Yvonne