Har der noen gang følt dere skikkelig til bry for andre mennesker?

[AnonymBruker]

Den følelsen har jeg nå, og den er mildt sagt helt jævlig. På u-skolen hadde jeg bare 3 nære venner, jeg var vel en hakkekylling for de andre. Men overgangen til videregående var det beste som noen gang har skjedd meg, følte meg verdsatt for den jeg er.

Mens nå sitter jeg her, prøver og få kontakt med folk men ingen svarer kan også nevnes at jeg trives i mitt eget selskap litt for godt fordi da har jeg kun meg selv og tenke på. Livet mitt nå består stort sett i jobbing så dra hjem og legge seg for så og stå opp igjen.

Hvorfor vil ikke vennene mone ha noe med meg og gjøre?

Anonymous poster hash: d45d5...d83

[Alina X]

Fordi livet ditt bare består av jobbing og soving?skal du ha et mersosialt liv så kan du ikke sitte på ræva hjemmeog forvente at folk skal stå utenfor og banke på døra di;-)

[AnonymBruker]

Prøver jo og ta kontakt da, men responsen er så som så.

Anonymous poster hash: d45d5...d83

[Gjest slettetbruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det!

Skaff deg et pinnsvin, den vil alltid være der for deg <3

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det!

Skaff deg et pinnsvin, den vil alltid være der for deg <3

Det er ulovlig å ha pinnsvin.

Anonymous poster hash: 6639b...c4d

[Gjest slettetbruker]

Det er ulovlig å ha pinnsvin.

Anonymous poster hash: 6639b...c4d

Må ikke ta alt så seriøst.

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det!

Skaff deg et pinnsvin, den vil alltid være der for deg <3

Er du i samme båt? Isåfall hvorfor?

Anonymous poster hash: d45d5...d83

[Gjest slettetbruker]

Er du i samme båt? Isåfall hvorfor?

Anonymous poster hash: d45d5...d83

Føler jeg alltid er til bry.. Jeg er alltid den vennen som går bak alle de andre når det ikke er mer plass igjen på veien, og når jeg sitter med alle sammen, er det som om det ikke hadde gjort noen forskjell om jeg ikke var der. Føler meg ignorert av de, merker ofte at de er ute sammen og har det gøy og at jeg aldri har blitt invitert. De er veldig hensynsløse også, jeg forteller dem at jeg har dype depresjoner og sosial angst og de sier de alltid vil være der for meg.. neste dag er det som om ingenting ble sagt og de fortsetter å se på meg som om jeg er den teiteste personen i verden når jeg får helt hetta når vi møter andre folk som de kjenner.. De inkluderer meg liksom ikke, og når jeg inkluderer meg selv (som er vanskelig nok) er det som om jeg er den tyngste byrden de noen gang har bært.

Kan fortsette, men da blir ting altfor emosjonelt og personlig.

[Botch]

Jeg føler det slik ofte, så jeg unnlater eller kvier meg for å ta kontakt. Det hjelper jo selvfølgelig ikke, for det sitter sikkert mest i hodet mitt. Hvorfor vennene dine ikke svarer vet jeg ikke, men ikke gi opp å ta kontakt med folk ved å tenke at det gjør deg til bry. Prøv å gjør ting utenfor huset alene, om bare for å bryte opp jobb>sove>jobb-rutinen din.