ønsker meg barn

[Gjest ilovelife]

..

Endret 10. oktober 2014 av ilovelife

[Stormborn]

Ville definitivt venta til du er ferdig med studiene og han har en bedre betalt jobb! 10.000 kr. er jo ingenting...

[Gjest vilma2000]

Vent.

[Tibbie]

Jeg har mange venner som også har barn (jeg er 22). De hadde ønsket det før de fikk barna, men nå sier dem alle at de ønsker de fikk barn litt senere.

Ville anbefalt deg å vente til dere har økonomien på plass, men om dere ikke klarer å vente så lenge syns jeg i hvert fall dere bør vente til du er ferdig med utdannelsen.

[Athene]

Har du tenkt i gjennom hva det å ha barn innebærer, og at de blir større og krever mye praktisk og økonomisk av dere? Mange unge jenter som har lyst på barn tenker bare baby, og at det virker søtt og koselig.

Fakta er at et barn krever mye. Det setter forholdet på prøve, det forandrer kroppen din for alltid, det ødelegger nattesøvnen, koster mye (etterhvert) og setter store begrensninger på dere i parforholdet. Hvorfor ikke bare kose dere med studier, og det å være to en periode nå? Det er så mye gøy man kan finne på og oppleve tidlig i 20 årene. Barn får man tidsnok, og skal ha resten av livet.

[Gjest ilovelife]

jeg går i en klasse der veldig mange har barn på min alder som klarer seg helt fint. og de får penger av staten osv. Ja man trenger penge. men penger er også ikke at i livet. men greit og ha en basis selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Det er kanskje lurt å vente til du har litt flere grunner enn at du bare har lyst. Det er da mye bedre å bli ferdig med utdannelse så man har litt mer å tilby barnet? Det er ganske egoistisk å sette et barn til verden bare fordi man selv vil ha en baby å dulle med. Jeg hadde også fryktelig lyst på barn på din alder i studietida, men visste at det bare var å vente og at man står mye bedre i det med fast inntekt. Nå er jeg ferdig med utdanning og har jobbet tre år for å få god økonomi, leilighet og bil, jeg fikk nettopp mitt første barn.. Jeg er utrolig glad for at jeg ventet på det! Jeg hører alle som får barn tidlig råder om å vente til man er litt eldre og har ting mer på plass. Men for all del, har du så hastverk så kjør på.

Anonymous poster hash: d27e8...e8b

[AnonymBruker]

Ja, lev på staten du, kan vel begynne og blogge i samme slengen, hvis du ikke allerede har begynt.

Anonymous poster hash: 85d82...6d8

[AnonymBruker]

jeg går i en klasse der veldig mange har barn på min alder som klarer seg helt fint. og de får penger av staten osv. Ja man trenger penge. men penger er også ikke at i livet. men greit og ha en basis

selvfølgelig.

Pengene de får av staten kommer fra våre andres lommer. Jeg betaler gjerne for barn som ellers ikke ville fått det de trengte, men dette er ikke ordninger man skal utnytte fordi man har lyst på baby nå. En har plikter både overfor barnet, seg selv og fellesskapet.

Anonymous poster hash: 96069...178

[Gjest ilovelife]

jeg sier ikke jeg nødvendigvis skal leve av staten. men dersom kjæresten min får en bedre jobb og jeg jobber ved siden av studie så kanskje. men slapp av dere.. ikke poeng å hisse seg opp.. og jeg har både plass og bil . men jeg kommer nok til å vente. jeg skrev dette får å få høre fra andre unge mødre .. jeg har mange venner som har barn og de klarer seg helt fint. folk trenger og slappe av her inne og ikke bli så sure/negative. var bare ett innlegg. jeg betaler skatt når jeg jobber jeg også. jobber hver helg og ferier så jeg er ikke dum..

[Orchideae]

jeg sier ikke jeg nødvendigvis skal leve av staten. men dersom kjæresten min får en bedre jobb og jeg jobber ved siden av studie så kanskje. men slapp av dere.. ikke poeng å hisse seg opp.. og jeg har både plass og bil . men jeg kommer nok til å vente. jeg skrev dette får å få høre fra andre unge mødre .. jeg har mange venner som har barn og de klarer seg helt fint. folk trenger og slappe av her inne og ikke bli så sure/negative. var bare ett innlegg. jeg betaler skatt når jeg jobber jeg også. jobber hver helg og ferier så jeg er ikke dum..

Det krever veldig mye å ha et barn. Og det å jobbe ved siden av studier når man har barn ser jeg på som ubeskrivelig slitsomt.

Mange av de som har svart her inne gjør det ikke for å være frekke eller krasse, men fordi vi har barn og vet hva det krever. Både av en selv og forholdet.

[Blådotter]

Mange får barn i studietiden, og vilkårene er faktisk ganske gunstige...altså økonomisk. Studenter med barn klarer seg fint økonomisk. Det værre å få barn når man er ferdig med utdannelsen og ikke har fått jobb ennå - da har man færre rettigheter.

Mange studenter sier også at de aldri har vært mer disiplinerte etter at de fikk barn, da de ikke hadde noe valg og derfor fikk gjort mer enn da de ikke hadde barn.

Penger og økonomi er ikke det viktigiste når man får barn, det er jo omsorgskapasiteten. For noen er det dog viktigere enn for andre å ha de praktiske ting på plass, men spørsmålet er, om man ikke også kan få barn "mens man lever" i stedet for å tenke at "når jeg har gjort det, og det og det OG det, DA skal jeg ha barn". Noen kommer jo sent til det punktet, og opplever kanskje da å ikke kunne få barn...

Når det er sagt, så synes jeg det er forskjell på å være en studerende på 24 og en på 21. De tre årene der har faktisk litt å si. Nå har du sjansen til å være "fri" fra barneforpliktelsen noen år og nyte studielivet med det sosiale også - med en baby blir du i alle fall mer begrenset og går kanskje glipp av mye. Jeg synes allerede du er veldig etablert til å være så ung, så hvorfor ikke være "så ung du kan litt lenger"?

Så mitt råd ville være å vente minst 2 år, kanskje 3 eller 4 år. Så er det jo et pluss hvis kjæresten din også har et bedre betalt jobb til den tid og hvis du er ferdig med utdannelsen og har fått jobb:)

[Aomame]

Jeg synes du skal tenke litt mindre på hva en baby kan gi til deg, og litt mer på hva du kan tilby barnet.

[AnonymBruker]

Generelt er ikke penger viktig nei, ikke viktig for lykke. Men når det gjelder å få et barn er penger kjempe viktig! De er ikke billige, de lever ikke på luft og kjærlighet, de kan ikke sove i lufta og kle seg med bare kjærlighet. Klart den første tiden lever de forhåpentligvis kun på morsmelka som er gratis (om du kan amme, hvis ikke blir det morsmelkerstatning), men de må ha klær og det vokser kjempe fort så det blir stadig nye klær. Og de må ha en seng, stellematte/kommode, bleier, helst en vogn +++++++

Så dere skal med vilje forsørge babyen med samboers 10.000kr + de kronene du får fra staten som ikke er kjempe mye, noen hevder at det er mye men det er hva de trur. Hadde du blitt gravid med et uhell så skulle jeg ikke skriket abort, for da kan man gjøre det beste ut av situasjonen og det man føler er rett. Men når man planlegger å bli gravid så burde man planlegge og ha ting mer på stell enn dere.

Dessuten er dere unge! Vent til du er ferdig å studere, få en jobb (helst fast) og jobb iallefall i 3-4 mnd før dere begynner å prøve. Kanskje samboer skal prøve å få seg en bedre betalt jobb og.

Anonymous poster hash: 46ecd...dca

[Gjest åffårno]

jeg går i en klasse der veldig mange har barn på min alder som klarer seg helt fint. og de får penger av staten osv. Ja man trenger penge. men penger er også ikke at i livet. men greit og ha en basis selvfølgelig.

Ajaj.

Klassisk unge mødre deltaker.

Dere får forøvrig 950 kr eller noe slikt av "staten som bare punger ut penger". Folk betaler ikke skattepenger så verpesyke tenåringer skal få barn mens de fortsatt er barn i hodet, det betales for de som trenger det, og forhåpentligvis har gjort seg fortjent til det.

Jeg håper dette er et trolleinnlegg.

I tillegg til bedre økonomi har du(og sikkert han) ganske mye voksenopplæring å gjøre. Jeg kan ikke huske at jeg var såpass umoden på din alder - ei heller noen jeg kjente til. Så du har litt mer å gå på her enn bare økonomi om du skal være en ansvarlig forelder.

Barnets behov først, så deres. For oss var det helt utenkelig å få barn planlagt under slike forhold på den alderen.

Når det er sagt er det mange på 21 som hadde klart seg fantastisk som foreldre, men slik du formulerer deg opplever iallefall jeg at du er ganske umoden og lite reflektert og ikke særlig god på langsiktig konsekvenstenkning- ergo, ikke klar for rollen.

Men det kan komme, for all del. Men du er ikke der nå, iallefall.

[Susa]

Har du tenkt i gjennom hva det å ha barn innebærer, og at de blir større og krever mye praktisk og økonomisk av dere? Mange unge jenter som har lyst på barn tenker bare baby, og at det virker søtt og koselig.

Fakta er at et barn krever mye. Det setter forholdet på prøve, det forandrer kroppen din for alltid, det ødelegger nattesøvnen, koster mye (etterhvert) og setter store begrensninger på dere i parforholdet. Hvorfor ikke bare kose dere med studier, og det å være to en periode nå? Det er så mye gøy man kan finne på og oppleve tidlig i 20 årene. Barn får man tidsnok, og skal ha resten av livet.

Signerer Athene her! Det hun skriver om er mye av realiteten!

Gutten min hadde kolikk de tre første mnd, så gikk det over til sovenekt på dagtid og konstant hyling pga overtrøtt baby, og så kom tennene med oppvåkninger annenhver time hele natta! Jeg føler meg utslitt hele tida, og det er ikke mye overskudd igjen til mannen eller andre ting. Selvfølgelig mye kos med en baby, men MYE slit også!

Jeg gifta meg da jeg var 23, og hadde planlagt å starte baby-produksjon da, men så ble jeg syk. I dag er jeg veldig gla for at jeg venta til jeg var 27!

[Gjest ilovelife]

Jeg er moden. Så hva du snakker om vet jeg ikke. Du kjenner meg og kan derfor ikke uttale deg om noe du ikke vet. Jeg skrev innlegget får å tenke litt høyt. Jeg jobber med små barn og studerer et yrke som handler om barn. Jeg får A på så og si alle eksamene mine . Jeg har så og si nesten oppdratt lille søstren min som er 11 år yngre enn meg.. Så jeg har erfaring. Selvfølgelig er det ikke helt det samme men det hjelper litt. Jeg er fra cuba og jeg bor med familen til kjæresten min som også er fra cuba. I vår kultur er det vanlig å bo med familien hele livet. Så den hadde nok vært i trygge hender. Men jeg skal vente.. 2-3 år kanskje.

[Marie90]

Det er definitivt en dårlig idé.

Én side av dette er økonomien. Den er riktignok veldig viktig. Ting skal ikke være knapt når man planlegger å få barn.

Den andre delen av dette er deres forhold. Dere var 16 år da dere traff hverandre - altså tenåringer. Disse forholdene varer sjelden. Jeg sier ikke at dere skal justere dere etter normen, men i Norge er menn med utdannelse som regel ikke klare for å slå seg til ro før 30 (kvinner i slutten av tyveårene). Forhold på deres alder er stort sett midlertidig. Om du velger å investere i det og t.o.m. flytte inn sammen så skaper det i verste fall kun besvær for dere, men ikke bland barn inn i det hele.

Dere kommer begge til å forandre dere svært mye i kommende år og er ikke blitt de menneskene dere kommer til å bli. 20-årene er vår viktigste uviklingsfase, og dere har nettopp begynt. Du vil antakeligvis tenke annerledes om veldig mange valg kun 4 år fra nå av. Ikke ta slike permanente beslutninger.

Du kan være så "moden" du bare vil. Jeg var også voksen for alderen da jeg var 17, 19 og 21, gode karakterer og alt det der. Men du har fortsatt ikke livserfaring. Hjernen utvikler seg fortsatt i tyveårene. Jeg lurer på hva som gjør at du føler at du må gjøre dette nå. Du har mange fruktbare år igjen, du er ikke gift, du er fortsatt under utdannelse og du har ikke økonomien til å oppdra et barn.

Endret 23. august 2013 av Marie90

[Gjest ilovelife]

Jeg må ikke gjøre det nå.. Var bare en tanke.. Vi bor sammen.. Har gjort det i 1,5 år..