Foreldre som er for tøffe

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen foreldre jeg mener er "for tøffe" mot ungen sin. Ungen er i barneskolealder.

Det er slengbemerkninger, latter om ungen slår seg, kjefting osv. Men hva er egentlig greit, er det greit å stå mot ungen sin og kalle den en drittunge? Når ungen gråter fordi den ikke vil hjem fra besteforeldrene sine?

Og den tonen som hele tiden er tilstede, den er ikke kjærlig, det har den aldri vært. Det er kaldt, hysterisk og hvis ungen gråter er det kjefting.

Nå har de fått seg en ny en, baby, og jeg kjenner jeg har litt vondt av det. Tenkte "stakkars baby" da jeg fikk vite det. Men kanskje det blir "gullungen"? Som fårmgod behandling?

Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

[absinthia]

Nei det er ikke greit!

[AnonymBruker]

Hva gjør man da, hva sier man? Har opplevd det mange ganger, og blir som regel bare sittende i sjokk...

Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

[Kontormus]

Du kan si det rett ut hva du syns om hvordan de bahandler barnet sitt. Men da må du regne med at du har fått nye uvenner.

Eller du kan kontakte bup eller barnevern og spørre hva eller hvordan du skal takle dette.

[Gjest Svampebob1]

Det er ikke noe som bygger opp selvfølelsen på barna ihvertfall.

Det ville overrasket meg om ikke disse barna får problemer senere i livet som en følge av dette.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe som bygger opp selvfølelsen på barna ihvertfall.

Det ville overrasket meg om ikke disse barna får problemer senere i livet som en følge av dette.

det er det jeg har tenkt jeg også. Og det er litt "tabu" å lekse opp foreldre når det kommer til oppdragelse osv.

Trist.

Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

[AnonymBruker]

Du kan si det rett ut hva du syns om hvordan de bahandler barnet sitt. Men da må du regne med at du har fått nye uvenner.

Eller du kan kontakte bup eller barnevern og spørre hva eller hvordan du skal takle dette.

man kan egentlig ikke gjøre det, siden en mister taleevnen pga sjokk. "Hæ, sa hun virkelig det til barnet sitt?".

Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

[Gjest Svampebob1]

det er det jeg har tenkt jeg også. Og det er litt "tabu" å lekse opp foreldre når det kommer til oppdragelse osv.

Trist.

Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

Mest sannsynlig er det vel slik at disse foreldrene er litt forstyrret selv og gir blanke i følgende av det de gjør.

Det er vanskelig å "oppdra" folk til å forbedre seg. Jeg vet om foreldre som har fått temmelig hard medfart verbalt som en følge av dårlig barneoppdragelse. Jeg har ikke inntrykk av at det ble noe bedre heller.

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig er det vel slik at disse foreldrene er litt forstyrret selv og gir blanke i følgende av det de gjør.

Det er vanskelig å "oppdra" folk til å forbedre seg. Jeg vet om foreldre som har fått temmelig hard medfart verbalt som en følge av dårlig barneoppdragelse. Jeg har ikke inntrykk av at det ble noe bedre heller.

ja, nettopp, jeg vet at i allefall 1 av dem sliter. Den andre har vel såvidt jeg vet vært i fengsel og, tidligere (dop eller noe, før h*n ble sammen med den andre). Men vet ikke om h*n har skjerpet seg.

Jeg har lekset opp tidligere angående hundehold. Det ble ikke bedre. De plager hunden og, river den i øret og nakken. fæle folk. Men det er familie.

Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

[Gjest Svampebob1]

ja, nettopp, jeg vet at i allefall 1 av dem sliter. Den andre har vel såvidt jeg vet vært i fengsel og, tidligere (dop eller noe, før h*n ble sammen med den andre). Men vet ikke om h*n har skjerpet seg.

Jeg har lekset opp tidligere angående hundehold. Det ble ikke bedre. De plager hunden og, river den i øret og nakken. fæle folk. Men det er familie.

Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

Fengsel og dop ja.. Da er nok dette mennesker som har en del uro i seg. De er nok ikke i stand til så mye bedre er jeg redd :-(.

Jeg ville sett an barna. Det er nok litt vanskelig å se slikt hvis du ikke vet hva du ser etter, men ved tydelig oppførsel som tyder på traumer så ville jeg vurdert en bekymringsmelding til barnevernet.

Sjekk her: http://www.socialstyrelsen.dk/voresansvar/vold-mod-born/tegn-og-signaler

[Ciara]

Problemer, fengsel, dop og en så trist holdning til barna? Her tenker jeg en bekymringsmelding er på sin plass.

[AnonymBruker]

jeg har noen i familien som er litt sånn, bare ikke fult så ille. foreldrene maser på ungen hele tiden, samme hva hun holder på med.de er også veldig flinke til å fokusere på det som hun ikke er så flink til. i tillegg har moren(faren og egentlig) et helt sykt syn på kosthold og hvordan utseende bør være, noe som smitter noe voldsomt over på ungen. jeg klarer ikke helt å forklare hvor ille denne masingen og klagingen er, men det er sånn at jeg blir helt sliten av å høre på. jeg har prøvd å si ifra, men jeg får bare en lang lekse om hvordan det er deres jobb å oppdra ungen, og de vil gjøre det skikkelig. de ser overhode ikke at ungen er mye vanskeligere å ha med å gjøre enn unger som får litt fred til å finne ut av enkelte ting på egenhånd, og som ikke er vant til å måtte krangle skikkelig for alt de har lyst til. dessuten har ikke jeg barn, så jeg skjønner selvfølgelig ikke noen ting...

synes denne situasjonen er veldig vanskelig, og vet ikke helt hva jeg kan gjøre når det ikke går an å snakke med de om det... jeg har faktisk lurt på å kontakte barnevernet, fordi jeg tror at om de fortsetter sånn som det her så kommer de til å totalt ødelegge forholdet til ungen sin, og det er jo ikke noe noen har lyst til. de du kjenner virker jo enda verre, så det tror jeg ganske sikkert at det kan være bra for alle å ha kontakt med noen som kan hjelpe foreldrene.

Anonymous poster hash: 02875...40a

[AnonymBruker]

Hva faen i helvette, hvorfor får de barn til å begynne med når de oppfører seg slikt! Barnet kan bli psykisk og mentalt skada, spesielt høy risiko for dette i så ung alder!

Stakkar, måtte Gud ta vare på begge barna.

Noen burde snakke med foreldrene. Nå skjenner ikke jeg familien så godt, men å ta barna fra foreldrene burde være siste utvei, det kan utvikles til å bli problematisk for barna.

Anonymous poster hash: 21e92...01a

[AnonymBruker]

Det er vanskelig nok å klare seg i denne verden om ikke dine egne foreldere skal ødelegge deg psykisk.

Anonymous poster hash: 34762...0e6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen foreldre jeg mener er "for tøffe" mot ungen sin. Ungen er i barneskolealder.

Det er slengbemerkninger, latter om ungen slår seg, kjefting osv. Men hva er egentlig greit, er det greit å stå mot ungen sin og kalle den en drittunge? Når ungen gråter fordi den ikke vil hjem fra besteforeldrene sine?

Og den tonen som hele tiden er tilstede, den er ikke kjærlig, det har den aldri vært. Det er kaldt, hysterisk og hvis ungen gråter er det kjefting.

Nå har de fått seg en ny en, baby, og jeg kjenner jeg har litt vondt av det. Tenkte "stakkars baby" da jeg fikk vite det. Men kanskje det blir "gullungen"? Som fårmgod behandling? Anonymous poster hash: bbe0f...9e8

Oi, kanskje vi kjenne samme familie... Naboen vår driver konstant og småkjefter på sønnen som er 9-10 år. Kjefter for absolutt alt. Det eneste som er greit er at han sitter på en stol og holder tier stille. Veldig spent på hvordan det blir med babyen etterhvert...

Anonymous poster hash: adb82...bc6

[Brunhilde]

Når jeg leser sånt som dette tenker jeg at det burde vært like vanskelig å få egne barn som det er å adoptere...

[AnonymBruker]

Når jeg leser sånt som dette tenker jeg at det burde vært like vanskelig å få egne barn som det er å adoptere...

Det tenker jeg også mange ganger, selv om jeg var at det ikke er gjennomførbart så burde det være kurs og godkjenning for å få unger.

Det er ingen menneskerett å få unger, sies det, men for noen er det visst det uansett hvor dårlig egnet man er.

Selvfølgelig skades barna av slik oppførsel, og det bør tas tak i. Det er mulig å få hjelp til å bedre samspillet mellom foreldre og barn, men da må du tåle å gjøre deg upopulær ved å foreslå det.

Anonymous poster hash: 3469f...1ba