Prøverørsbehandling

[AnonymBruker]

Hei!

Lurer på om det er flere som prøver å få barn gjennom prøverørsbehandling eller har prøvd dette før? Jeg skal selv starte med behandlingen ganske snart, men vet ikke så mye om selve behandlingen eller hvordan det føles når man er under behandling.

Min kjære leverte sædprøve for bare et par dager siden ,og vi fikk svar med en gang om at det var altfor lite svømmere.. av 40% som er vanlig for "friske mennesker", har han bare 1% som det er liv i. Heldigvis så har vi støttende familier som slenger i penger til behandlingen Går selvfølgelig gjennom det private så vi får behandling med en gang (selv om det blir dyrere..)

Anonymous poster hash: 72717...e6a

[AnonymBruker]

Vi har hatt 4 innsettinger uten å ha blitt gravide. Men det er mange som blir gravide ved 1. forsøk

Nå reiser vi til Brasil (jeg er derfra) for å ta vårt 3. ferskt forsøk, og prøve PGD.

Behandlingen er mye mer belastende enn det jeg hadde forestilt meg. Jeg har trengt mye støtte, nærhet og har opplevd en skikkelig berg- og dalbane hver dag.. Vi begynte på medisiner i oktober i fjor for første gang, så det er snart et år siden.

Jeg trodde, som mange andre, at det var bare å begynne med IVF behandling og så var vi gravide på 1-2-3... Men det var dessverre ikke slik. Jeg er slik at jeg ofte får alle bivirkninger som er mulige å få, og har slit mye med hodepine, trøtthet, kvalme etc under behandlingen.

Masse lykke til og håper vi alle blir gravide snart

Anonymous poster hash: c5345...76a

[Athene]

Jeg har vært gjennom fem prøverørsforsøk, og fire innsett. Ingen suksess så langt. Men det gjelder heldigvis de færreste

For meg har prosessen vært mye lettere enn jeg har trudd. Medisineringen har gått greit, og humøret har vært fint. Jeg har kun vært borte fra jobb 2-3 dager i forbindelse med hvert forsøk, bortsett fra på det siste da jeg valgte 50% sykemelding.

Mitt fremste tips er å huske at dere er to om det, og det går begge veier. Forsøk handler mye om kvinnen. Men jeg som jente har vært veldig avhengig av at mannen har vært en stor støtte, og med på alt som skjer. Og han har hatt behov for følelsesmessig støtte, på det plan er det nesten tøffere for mannen som ikke kjenner det så godt på kroppen.

Videre må du huske å leve. Ikke få en sykemelding og legg deg ned på sofaen, da jobber hodet overtid. Fortsett med trening og aktiviteter med venner, og lev livet som ellers. Da går dagene mye fortere, og kroppen er mye bedre forberedt på det den skal gjennom.

[Stinepine5]

Vi har hatt 4 innsettinger uten å ha blitt gravide. Men det er mange som blir gravide ved 1. forsøk

Nå reiser vi til Brasil (jeg er derfra) for å ta vårt 3. ferskt forsøk, og prøve PGD.

Behandlingen er mye mer belastende enn det jeg hadde forestilt meg. Jeg har trengt mye støtte, nærhet og har opplevd en skikkelig berg- og dalbane hver dag.. Vi begynte på medisiner i oktober i fjor for første gang, så det er snart et år siden.

Jeg trodde, som mange andre, at det var bare å begynne med IVF behandling og så var vi gravide på 1-2-3... Men det var dessverre ikke slik. Jeg er slik at jeg ofte får alle bivirkninger som er mulige å få, og har slit mye med hodepine, trøtthet, kvalme etc under behandlingen.

Masse lykke til og håper vi alle blir gravide snart

Anonymous poster hash: c5345...76a

Takk for svar!

Hva er PGD? Har så og si null peiling på slike ting jeg..

Hvilke medisiner begynte dere med? Har fått lite info fra lege om dette enda, og vet ikke om jeg trenger noen spes medisiner heller når det ikke er meg det står på.. ?

Håper dere lykkes snart!

[Stinepine5]

Jeg har vært gjennom fem prøverørsforsøk, og fire innsett. Ingen suksess så langt. Men det gjelder heldigvis de færreste

For meg har prosessen vært mye lettere enn jeg har trudd. Medisineringen har gått greit, og humøret har vært fint. Jeg har kun vært borte fra jobb 2-3 dager i forbindelse med hvert forsøk, bortsett fra på det siste da jeg valgte 50% sykemelding.

Mitt fremste tips er å huske at dere er to om det, og det går begge veier. Forsøk handler mye om kvinnen. Men jeg som jente har vært veldig avhengig av at mannen har vært en stor støtte, og med på alt som skjer. Og han har hatt behov for følelsesmessig støtte, på det plan er det nesten tøffere for mannen som ikke kjenner det så godt på kroppen.

Videre må du huske å leve. Ikke få en sykemelding og legg deg ned på sofaen, da jobber hodet overtid. Fortsett med trening og aktiviteter med venner, og lev livet som ellers. Da går dagene mye fortere, og kroppen er mye bedre forberedt på det den skal gjennom.

Takk for svar

Kjedelig at dere ikke har lyktes enda :/ Skal dere fortsette behandlingen? Kan jeg spørre hvorfor dere velger prøverør? Og hvor gamle dere er?

Har du fått sykemelding i forbindelse med forsøkene, eller bare tatt deg fri? Og trenger man fri når man forsøker? Om det liksom er viktig å roe ned litt, og bare slappe av?

Takk for tipsene! Det tror jeg og at er veldig viktig Man må aldri glemme at man er to om saken..

[Athene]

Takk for svar

Kjedelig at dere ikke har lyktes enda :/ Skal dere fortsette behandlingen? Kan jeg spørre hvorfor dere velger prøverør? Og hvor gamle dere er?

Har du fått sykemelding i forbindelse med forsøkene, eller bare tatt deg fri? Og trenger man fri når man forsøker? Om det liksom er viktig å roe ned litt, og bare slappe av?

Takk for tipsene! Det tror jeg og at er veldig viktig Man må aldri glemme at man er to om saken..

Årsaken er hovedsakelig dårlig spermkvalitet hos han, sannsynligvis kombinert med dårlig eggkvalitet hos meg. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil fortsette, sannsynligheten er så liten, og livet er egentlig veldig bra også uten barn. Vi er begge 32, kjernesunne, friske og trudde aldri dette skulle bli et problem....

Klinikken gir 2-3 dager sykemelding i forbindelse med egguttak og innsett. Man kan få mer av fastlegen, eller bruke egenmelding. Jeg har en lederstilling i et større firma, så for meg har det vært enkelt å utnytte meg av fleksitid og hjemmekontor. Det tar en del tid med kontroller og praktiske ting som må ordnes i arbeidstiden, slik sett er jeg heldig som har en fleksibel arbeidsgiver og kun en kort kjøretur mellom klinikken og kontoret (Oslo sentrum, og kjører bil til jobb). Så hvor mye fri man behøver kommer også litt ann på arbeidssituasjonen og hvor klinikken er.

Hva det ligger i å roe ned og slappe av er veldig individuelt. For meg gir fysisk aktivitet, venner og jobb overskudd og energi. Og er det en ting mange leger har fortalt meg er det at trening og det å leve som normalt gir best mulig sannsynlighet for å lykkes, så jeg stoler på det. Det å ligge rett ut øker den psykiske belastningen, og reduserer blodgjennomstrømmingen til livmoren, noe som ikke er bra for forsøket.

[Stinepine5]

Valget om å fortsette er vel ikke så lett kan jeg tenke meg. Kan ikke være så lett å få negativ respons gang på gang :/ Håper dere lykkes en gang, om dere fortsetter eller ei!

Du har vært ganske heldig med tanke på jobb da! For meg blir det nok litt vanskeligere. Jobber på Statoil, så det er vel ikke bare å komme å dra derifra, hehe

Jeg skal ta med meg rådene dine videre inn i prosessen. Det er fint å få råd og "hjelp" fra andre som også går gjennom/har gått gjennom det samme. Jeg får prøve å ikke tenke så altfor mye på det, og heller ta alt som det kommer. God helse og trening må jeg også fokusere mer på fra nå av, så jeg er i tipp topp stand

[Silfen]

PGD er diagnostisering av embryo.

Vær klar over at man kan ende opp med ingen embryo å sette inn dersom man foretar dette, men det er uansett ikke et spørsmål her i Norge siden det ikke er tillatt med mindre man er eier av enkelte sykdommer som videreføres via foreldrenes gener.

[Athene]

Jeg skal ta med meg rådene dine videre inn i prosessen. Det er fint å få råd og "hjelp" fra andre som også går gjennom/har gått gjennom det samme. Jeg får prøve å ikke tenke så altfor mye på det, og heller ta alt som det kommer. God helse og trening må jeg også fokusere mer på fra nå av, så jeg er i tipp topp stand

Husk at 30-40% lykkes på første forsøk, og at 70% lykkes på tre. Så akkurat nå har du statistikken på din side. Dersom du har spørsmål underveis må du bare spørre i denne tråden eller på prøverforumet. Jeg pleier å følge med her inne, særlig på trådene som handler om prøverør.

[Stinepine5]

Husk at 30-40% lykkes på første forsøk, og at 70% lykkes på tre. Så akkurat nå har du statistikken på din side. Dersom du har spørsmål underveis må du bare spørre i denne tråden eller på prøverforumet. Jeg pleier å følge med her inne, særlig på trådene som handler om prøverør.

Takk for det Det kommer helt sikkert flere spørsmål, og oppdateringer når behandlingen har startet!

Kan vel legge til at jeg er og han er 28 også

[Stinepine5]

PGD er diagnostisering av embryo.

Vær klar over at man kan ende opp med ingen embryo å sette inn dersom man foretar dette, men det er uansett ikke et spørsmål her i Norge siden det ikke er tillatt med mindre man er eier av enkelte sykdommer som videreføres via foreldrenes gener.

Så det går ut på at man sjekker at evt. barn ikke får sykdommer før den settes inn?

[Silfen]

Ja, de har en liste over avvik og sjekker i henhold til den listen. Bare tull for friske mennesker, stort sett. Det brukes blant annet i USA til barneshopping, type om man vil ha en jente med blondt hår og brune øyne.

[Stinepine5]

Ja, de har en liste over avvik og sjekker i henhold til den listen. Bare tull for friske mennesker, stort sett. Det brukes blant annet i USA til barneshopping, type om man vil ha en jente med blondt hår og brune øyne.

Men øker dette sjansene deres, ettersom dere ikke har lyktes med prøverør? Jeg forstår ikke helt...

Jaja, dersom man ikke er fornøyde med sine egne farger så funker vel det og..

[Silfen]

Nei, det øker ikke sjansene deres. Det er en liten økt sjanse for SA ved PGD blant annet.

Dersom det er risiko for at det er noe galt med embryoene, ved for eksempel at man aldri blir gravid med tilsynelatende gode embryo og er friske selv, så er det kanskje verdt en kikk. Men det er andre prøver som bør tas før PGD, blant annet utvidede sædprøver.

[Stinepine5]

Nei, det øker ikke sjansene deres. Det er en liten økt sjanse for SA ved PGD blant annet.

Dersom det er risiko for at det er noe galt med embryoene, ved for eksempel at man aldri blir gravid med tilsynelatende gode embryo og er friske selv, så er det kanskje verdt en kikk. Men det er andre prøver som bør tas før PGD, blant annet utvidede sædprøver.

Åja, okei. Da skjønner jeg litt mer Dere får ha lykke til med prøvingen videre da!

[AnonymBruker]

Dere som må ha prøverør, hvordan følte dere når dere fikk beskjeden?

Vi har prøvd i 2 år å få barn, og må videre med prøverør. Problemet er nå at jeg er så usikker på om jeg vil. Er det verdt smertene? Vil jeg takle å føde? Vil jeg bli en god mor? Hva hvis jeg ikke våkner på natten? Hva hvis jeg blir lei av babyen? Hva hvis jeg ikke får til å være en mamma? :/

Er det bare meg?

Anonymous poster hash: c2674...084

[AnonymBruker]

Dere som må ha prøverør, hvordan følte dere når dere fikk beskjeden? Vi har prøvd i 2 år å få barn, og må videre med prøverør. Problemet er nå at jeg er så usikker på om jeg vil. Er det verdt smertene? Vil jeg takle å føde? Vil jeg bli en god mor? Hva hvis jeg ikke våkner på natten? Hva hvis jeg blir lei av babyen? Hva hvis jeg ikke får til å være en mamma? :/ Er det bare meg? Anonymous poster hash: c2674...084

Jeg tenkte også mye på dette. Jeg følte liksom at etter alt strevet og all smerten så måtte jeg minst bli en supermor som aldri gjorde no feil. Jeg var også redd for at jeg skulle angre og bli lei av ungen. Nå er jeg blitt mor, riktignok ikke ved prøverør (5 innsett uten positiv test) og jeg kan love deg at det blir helt annerledes enn du tror. Jeg tviler sterkt på at du bli lei av babyen, og jeg tror du kommer til å klare å være en fabelaktig mamma! Husk også at nå har du masse tid til å tenke og fundere og vurdere fram og tilbake, og der er ikke alltid så lurt. Den dagen du blir mamma kommer dagene til å være fylt opp av helt andre ting, og da vil du antageligvis le av de bekymringene du har i dag.

Anonymous poster hash: ca921...281

[Stinepine5]

Dere som må ha prøverør, hvordan følte dere når dere fikk beskjeden?

Vi har prøvd i 2 år å få barn, og må videre med prøverør. Problemet er nå at jeg er så usikker på om jeg vil. Er det verdt smertene? Vil jeg takle å føde? Vil jeg bli en god mor? Hva hvis jeg ikke våkner på natten? Hva hvis jeg blir lei av babyen? Hva hvis jeg ikke får til å være en mamma? :/

Er det bare meg?

Vi følte egentlig ikke noe spesielt da vi fikk høre at vi må ha prøverør. Vi ble begge ganske lettet i grunn, egentlig fordi at han trodde han var steril (noe som heldigvis ikke var tilfelle).

Jeg tenker også mye på om dette er noe jeg egentlig vil gå gjennom, om jeg klarer å takle det om det ikke går bra.

Om du virkelig ønsker deg barn, så tror jeg du kommer til å bli en bra mor

[AnonymBruker]

Ønsket om barn er stort, det har det vært lenge. Jeg blir bare så usikker plutselig. Om vi får råd, om jeg takler smertene ved egghøstingen osv...

Anonymous poster hash: c2674...084

[Athene]

Ønsket om barn er stort, det har det vært lenge. Jeg blir bare så usikker plutselig. Om vi får råd, om jeg takler smertene ved egghøstingen osv... Anonymous poster hash: c2674...084

Det er vanlig å bli usikker, mye på grunn av at dette er skummelt og annerledes sett mot å prøve på den ordinære måten.

Det koster ikke mye dersom man prøver i det offentlige, man betaler bare medisiner opp til 15 000, utover det blir det bare noen mindre kostnader som ikke er inkludert.

Når det gjelder smertene er det ingenting mot hva man forsøker å oppnå - Et svangerskap og en fødsel.... Egguthentingen er virkelig peanuts mot en fødsel, og hormonene man blir utsatt for er ingenting mot hva mange i perioder må tåle gjennom et 9 måneder langt svangerskap.