Ferdig på utveksling og forhold til vertsfamilie

[AnonymBruker]

Dette blir muligens litt langt, men jeg lurer på om det er noen der ute i samme båt. Nå er det over ett år siden jeg kom hjem fra utveksling. Jeg har sett at flere av utvekslingsstudentene jeg ble kjent med har besøkt vertsfamiliene sine flere ganger allerede. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å besøke dem. I feriene har jeg jobb, og nå har jeg et friår, så jeg har mye tid til overs. Jeg kommer til å jobbe mye, samt at jeg har en del nær familie i bl.a. USA som jeg vil besøke. Nå sliter jeg med prioriteringene mine.

Jeg kan begynne med forholdet mitt til vertsfamilien min mens jeg var på utveksling. Det var til tider problematisk. Det var noen ganger isfront mellom meg, vertssøstrene mine og vertsfaren min. Kontaktpersonen min kom frem til at forholdet mellom meg og vertsmoren min var såpass godt (vi kom veldig godt overens) at det skapte problemer mellom ektemannen hennes og barna hennes. Det hjalp lite at vertssøsteren min ville studere mote og drømte om å bli modell var sammen med meg på byen da jeg ble oppdaget av modellspeidere to ganger. Jeg takket nei til tilbudene, men isfronten mellom oss vokste. Hun var veldig vakker, men var altfor lav og formfull til å bli modell - men det var drømmen hennes, som jeg følte jeg stjal fra henne foran øynene hennes.

Jeg kom ellers godt overens med den øvrige familien, og den ene bestefaren betraktet meg som en av hans barnebarn. Isfronten mellom meg og søstrene mine økte atter en gang, for hun hadde ikke et like godt forhold til sine besteforeldre. Jeg hadde en gang en nær venn som havnet i koma under oppholdet mitt og jeg fikk beskjed om at han kom til å dø, samt en nær slektning som kom i fengsel og noen andre dødsfall og ettervirkningene etter Utøya (en nær venn av broren min ble drept) ødela litt for oppholdet mitt og psyken. Heldigvis var vertsmoren min veldig støttende, men da jeg forsøkte å åpne meg for søstrene mine, sa hun bare "okei..." og gikk i et annet rom. Det høres snålt ut, men slik var det.

Jeg var neppe den beste utvekslingsstudenten, for jeg var veldig innadvendt, og kanskje jeg burde ha tatt mer initiativ. Uansett slet jeg litt med vertsfamilien min, men det gikk bra til slutt. Jeg lovte familien min at jeg skulle komme tilbake i september, men så viste det seg at det ikke var mulig likevel, og nå sliter jeg med samvittigheten for at jeg hele tiden utsetter besøket mitt. Samtidig blir det rart å besøke dem igjen og jeg er litt nervøs. Jeg lurer på hvordan det kommer til å være å besøke dem igjen, og om isfronten kommer tilbake.

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har besøkt dem, og jeg har forsøkt å forklare dem situasjonen min, men det virker ikke som de forstår det helt. Hvordan vedlikeholder man et godt forhold til vertsfamilien sin, og er det noen som har valgt å besøke vertsfamilien sin igjen på tross av et litt problematisk forhold?

Anonymous poster hash: fac59...a71

[AnonymBruker]

Du skal da ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har rukket å besøke dem! Det er både langt og dyrt å reise, så det er nok vanlig å ikke besøke hverandre så ofte.

Når det gjelder det å holde kontakt, så kan du vel skrive eposter, ringe eller chatte på facebook feks?

Anonymous poster hash: 8bc44...0e1

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke brydd meg om de ikke gadd å forstå hvorfor du ikke kan besøke de. Noen har totalt manglende evner til å forstå at penger er et issue for de fleste mennesker. Og helt ærlig så ville jeg ikke orket å bruke tusenvis på billetter og tatt meg fri fra jobb for å tilbringe tid i sånn drama.

Anonymous poster hash: d3102...112