Venneløs, dårlig selvfølelse?

[poochie]

Hei.

Jeg har bodd 4 år i utlandet, og nå flyttet tilbake til Norge. Jeg bor nå 45 min reisevei fra der jeg bodde før jeg flyttet til utlandet, noe som gjør at jeg ikke får vært like mye med de gamle vennene mine som jeg var før. De inviterer meg vanligvis hvis de har en kveld hvor alle samles for noe spesielt (f.eks. bursdag), men jeg har mistet ganske mye av kontakten med de nå, og å bare spørre en av de som vi skal chille sammen en dag hadde blitt ganske "rart" og "ut av det blå".

Jeg er 20 år, og flere av vennene mine har også flyttet bort for å studere.

Har alltid trivdes veldig godt alene, men de siste 2-3 månedene har de altså gått veldig inn på meg at jeg ikke har så mange venner, og føler meg rett og slett veldig ensom. Har altså ingen nære venner, ingen som jeg kan prate med alt om. Bare en del venner jeg kan gå ut på byen og drikke med... Noe som er gøy, men hvis jeg har vært ute med noen, føler jeg meg ensom fra det sekundet vi sier ha det. Tankene mine går som dette.. "Okei, nå har jeg hatt det gøy i et par timer, men nå er jeg alene igjen, ensom"

For en uke siden begynte jeg på universitetet, mest fordi jeg håpet på å bli kjent med noen på den måten. Men føler ikke at jeg "klikker" så godt med noen. (Mulig jeg gir opp for fort?)

Det jeg også begynner å lure på nå er om jeg har begynt å slite med dårlig selvfølelse.. På skolen for eksempel; hvis det er en person som ikke virker så interessert å i bli kjent med meg, føler jeg personen virkelig ikke liker meg. At det er noe feil med meg jeg ikke ser selv. Vet selv at jeg sliter en del med å ha øyekontakt med mennesker når jeg snakker med de (skjeler litt, noe som gjør meg nervøs for å se folk rett inn i øynene. Tenker alltid "skjeler jeg nå?.." Er generelt veldig usikker på meg selv, og tar det minste tegn som om at noen ikke liker meg.

Synes det er veldig kjipt å ha det sånn. Blir misunnelig på folk som er sosiale og har mange venner. Selv har jeg alltid vært sosial og hatt et nettverk, men nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal gå frem.

Tenkte det kunne være deilig å snakke ut. Er det noen som har noen råd til meg?

P.S. helt ny her, vet ikke om jeg har postet på riktig tråd, men da får noen ta det opp om de synes det er veldig feil.

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det, Ts, det er ikke noe godt å gå rundt sånn.

Du kan ikke melde deg inn i en eller annen forening da, bare for å gi det en sjanse til å møte enda flere mennesker?

Når det gjelder å ta kontakt med andre du pleide å henge med før, går det ikke an å ta litt gradvis kontakt på facebook der? På den måten har jeg fått igjen kontakt med et par barndomsvenninner.

Jeg tror dessuten du bør gi det litt mer tid med de du går på universitetet sammen med. Noen "finner" man ikke før etter en stund, og det handler av og til om ren flaks også.

Det høres ut som om du trenger å jobbe med bekymringene om hva andre tenker om deg, det er utrolig slitsomt å tenke sånn. En ting som har hjulpet for meg er å spørre meg selv hva det egentlig har å si om noen synes jeg er rar, det er jo ingenting jeg kan gjøre med det, annet enn å vise meg fra min beste side. Fokuser på å gå med hevet hode og prøv å se folk i øynene. Om du sjeler, så er du da langt ifra den første i verden som har gjort det. Hva hadde du tenkt om en du møtte på sjelte? Ikke så mye spesielt, om personen ellers var hyggelig og imøtekommende (og sikkert ikke så mye mer om personen ikke var det:)

Jeg synes ofte det er ekstremt awkward med øyekontakt, men det har hjulpet godt å prøve å slappe av i ansiktet selv, om du fokuserer på å se på f.eks øyenbrynene til personen du prater med i stedet så merker de ikke det.

Anonymous poster hash: 7e69d...8a7

[AnonymBruker]

På universitetet er det ganske mange foreninger hvor du kan skaffe venner. Ikke alle krever at du brenner for noe, selv er jeg i kosegruppen på studiet mitt og steker vaffler en gang i uka. Det å være venneløs er utrolig normalt så ikke tro det er noe galt med deg av den grunn, du har jo vært borte i 4 år og nå nettopp begynt på universitetet.

Anonymous poster hash: 390b3...f29

[Singha]

Tenkte det kunne være deilig å snakke ut. Er det noen som har noen råd til meg?

Råd? Nei, ikke utenom at om du ønsker å gjøre noe med det så finnes det en hel haug av organisasjoner du kan melde deg inn i. Alt fra studentidrett til driving av studentpub-en.

Ellers er det som andre skriver overhodet ikke unormalt at du opplever dette. Veldig mange som studerer opplever studiene, eller i alle fall deler av dem, som en venneløs periode. Jeg har selv ingen venner eller i det hele tatt bekjente fra mine studier (men har noen få utenom, heldigvis).