Samtidig, i Turkmenistan

[Donnie Darko]

Hvis man først skal ha en diktator, så bør det være en mann av dette kaliberet:

http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/04/.../14/395788.html

[MarianneE]

Nasjonal fridag til ære for en melon?

Unnskyld, men denne mannen kan da virkelig ikke være ved sine fulle fem?

[Gjest Anonymous]

I artikkelen fremgår det tydelig at president Saparmurat Niyazov er helt overbevist om sin egen fortreffelighet, og innbiller seg at han vet alt bedre enn alle andre. Dette fører til at han fra tid til annen kommer med direkte pinlige utspill i media, som f.eks. å anbefale folk å gnage på bein for å unngå å miste tennene, fordi, som han sier, "jeg har aldri sett en hund miste tennene". Akkurat det minner om den gamle barnevitsen om at gulrøtter må være godt for synet, ettersom ingen noensinne har sett en kanin med briller.

Det som slo meg mens jeg leste, er at den vesentlige forskjellen på Turkmenistan og vestlige demokratier, er at Niyazov har makt til å gjennomføre alle sine sprø idéer ved å undertrykke sine motstandere. Hadde det blitt stort bedre i Norge dersom ett politisk parti v/dets leder hadde absolutt makt? For se bare:

Turkmenistan: President Niyazov innbiller seg at han er filosof, utgir bok med egne tanker, og gjør den skamløst til pensum i skolen.

Norge: Kristin Clemet ville ha gjennomført en skolereform helt etter eget hode dersom hun hadde kunnet. Valgjerd Svarstad Haugland innbiller seg at hun kan synge på TV, til hele nasjonens gremmelse.

Turkmenistan: Presidenten gir idiotiske råd om kosthold og tannhelse.

Norge: Regjeringsmedlemmer stapper i seg pølser for åpent kamera.

Turkmenistan: Presidenten kontrollerer media med jernhånd.

Norge: Flere kommuner ønsker å sparke ansatte som åpent er kritisk til det politiske styret, men blir stoppet av den ekle loven. Gir ansatte "munnkurv" i mange tilfeller.

Turkmenistan: Presidenten skakkjører økonomien fordi han rett og slett ikke har peiling.

Norge: Politiske partier foreslår fri innvandring, skatt på bærplukking, norsk produksjon av vaskemaskiner, behovsprøving av tjenester og konkurranseutsetting på felt der resultatet blir at byråkratiet eser ut over alle grenser, og skattelette til de som ikke trenger det. De gjør lavere alkoholavgifter til en kampsak, endrer skatt/ikke skatt på aksjeutbytte oftere enn andre skifter sokker osv. osv.

Turkmenistan: Presidenten beordrer at det skal stå gullstatuer av ham over alt.

Norge: Stortingsrepresentantene bevilger seg selv lønn som er det dobbelte av gjennomsnittslønnen i landet + indeksregulerte gullpensjoner, og ansetter gamle venner som fylkesmenn i det ganske land. Enkelte politiske partier minner om familiedynastier.

Vår lykke er vel at antallet partier kombinert med demokratiet gjør at ingen får gjennomført sine idéer i sin helhet.

[Gjest King James]

men han støtter usa så han sitter på sin diktator trone veldig trygt like trygt som saddam på 80 tallet.