Greit å være ensom som voksen, men ikke barn/ungdom?

[AnonymBruker]

Folk bryr seg mye om barn og unge som er ensomme, men hva med voksne?

Det virker som om det er helt greit at voksne er ensomme, blir holdt utenfor, blir avvist fra andre. Sånn har jeg selv. Jeg står utenfor alle vennegjenger, og det gjør vondt. Ser folk på facebook som har venner, og som liker hverandres bilder. Støtter hverandre, er der for hverandre ...

Jeg sliter veldig med å få venner. Greit, jeg er voksen, og kan ta vare på meg selv, og forstår meg mer på ting enn barn og unge gjør slik at jeg takler ting bedre.

Men likevel, jeg har følelser. Jeg gråter meg ofte i søvn fordi jeg er så ensom og ikke klarer få meg venner eller bekjentskap...

Men jeg har passert 30, og har dermed ikke noe liv siden jeg ikke har mann eller barn ... og ikke har noe mulighet til å være sosial. Føler meg utrolig lite verdt ...

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

[Gjest Kv84]

Grusomt, men vi må klare oss på egenhånd vi voksne. Jeg har ingen venner og ingen som eller sender en melding om hvordan jeg har det. Veldig synd de ikke kan fokusere litt på voksne også, med tanke på ensomhet, det er mye fokus på eldre som er ensomme synes jeg og de har hatt familie med mann og unger, bil og hus og utdanning og jobb.

[AnonymBruker]

Som voksen har man et eget ansvar for å søke og skaffe venner. Barn har ikke samme muligheter for å finne egne venner hvor de ønsker og derfor må voksne passe på at de ikke utelates fra klassemiljø o.l. Prøv terapi for å klare å se din egen verdi, prøv å bli med på nye aktivitetsgrupper, finn en sosial hobby og ikke gi opp.

Anonymous poster hash: 02dc5...d48

[AnonymBruker]

Som voksen har man et eget ansvar for å søke og skaffe venner. Barn har ikke samme muligheter for å finne egne venner hvor de ønsker og derfor må voksne passe på at de ikke utelates fra klassemiljø o.l. Prøv terapi for å klare å se din egen verdi, prøv å bli med på nye aktivitetsgrupper, finn en sosial hobby og ikke gi opp.

Anonymous poster hash: 02dc5...d48

Voksne kan være like grusomme som barna kan være, med å avvise og å stenge ute de som de ikke anser som kule er bra nok ...

Mange voksne har sin egen vennegjeng og det er vanskelig å få innpass - tro meg, jeg har vært borti mye av dette.

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

[AnonymBruker]

Voksne kan være like grusomme som barna kan være, med å avvise og å stenge ute de som de ikke anser som kule er bra nok ...

Mange voksne har sin egen vennegjeng og det er vanskelig å få innpass - tro meg, jeg har vært borti mye av dette.

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

Vel, som voksen kan du velge å bare drite i disse barnslige menneskene og forsøke å finne mennesker som passer deg. Hvorfor vil man ønske å ha innpass i en gjeng som ikke ønsker deg?

Anonymous poster hash: 02dc5...d48

[AnonymBruker]

Grusomt, men vi må klare oss på egenhånd vi voksne. Jeg har ingen venner og ingen som eller sender en melding om hvordan jeg har det. Veldig synd de ikke kan fokusere litt på voksne også, med tanke på ensomhet, det er mye fokus på eldre som er ensomme synes jeg og de har hatt familie med mann og unger, bil og hus og utdanning og jobb.

De fleste eldre som er ensomme har ingen egen familie, eller de har mistet kontakt med sin egen familie. De har ingen venner, eller de har mistet alle vennene med årene. Mange grunner egentlig.

Det er selvfølgelig letter for voksne enn eldre å få nye bekjentskap, men likevel, det kan være like vondt.

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

[AnonymBruker]

Vel, som voksen kan du velge å bare drite i disse barnslige menneskene og forsøke å finne mennesker som passer deg. Hvorfor vil man ønske å ha innpass i en gjeng som ikke ønsker deg?

Anonymous poster hash: 02dc5...d48

Selvfølgelig gjør jeg det, men jeg har til nå bare møtt på jevnaldrende som er i venninnegjenger der "lederen(e)" ikke gir meg innpass. Det skal liksom bare være den gamle gjengen...

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

[Gjest Kv84]

De fleste eldre som er ensomme har ingen egen familie, eller de har mistet kontakt med sin egen familie. De har ingen venner, eller de har mistet alle vennene med årene. Mange grunner egentlig. Det er selvfølgelig letter for voksne enn eldre å få nye bekjentskap, men likevel, det kan være like vondt. Anonymous poster hash: 915a0...4bf

Ok, snakket ut fra min bestemor som har tre sønner og flere barnebarn og tjeneste som kommer hjem til henne og steller henne og kjøper inn mat og tilbedreder den og hun klager over hvor vanvittig ensom hun er. Mens jeg som voksen selv har dagevis alene uten noen form for kontakt med mennesker utenom kg. Hvem er egentlig ensom?!

[AnonymBruker]

Selvfølgelig gjør jeg det, men jeg har til nå bare møtt på jevnaldrende som er i venninnegjenger der "lederen(e)" ikke gir meg innpass. Det skal liksom bare være den gamle gjengen...

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

Ja, det kan være vanskelig å finne gode venner som passer med deg. Det er en stor verden som voksen og man står alene til å ta ansvar, men samtidig så har man en stor frihet og kan søke i hvilke miljøer man selv ønsker.

Anonymous poster hash: 02dc5...d48

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke om jeg prøver å være sosial, for da kommer alle de som er så opptatte med barn og mann og gir meg dårlig samvittighet fordi jeg har tid til å gjøre som jeg vil...

Så da sitter jeg her, kveld etter kveld.

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke om jeg prøver å være sosial, for da kommer alle de som er så opptatte med barn og mann og gir meg dårlig samvittighet fordi jeg har tid til å gjøre som jeg vil...

Så da sitter jeg her, kveld etter kveld.

Anonymous poster hash: 915a0...4bf

Igjen, du er voksen og har lov å drite i hva andre mener.

Anonymous poster hash: 02dc5...d48

[Steinar40]

Ønsker man å være sosial så er nok det å leve som par det viktigste i den sammenheng.

Single folk kan ikke regne med samme grad av sosialt liv. På den annen side har det også sine fordeler.

Jeg tenker at man bør fokusere på aktiviteter som man selv liker å holde på med. Blir man da med i en gruppe som driver med dette så blir det i hvert fall mer sosialt.

[Guybrush]

Ts: det virker som du legger veldig mye i hva "alle andre" mener og definerer deg selv utifra hva de måtte mene.

For meg virker det som at problemet ikke er andre mennesker men hvordan du ser deg selv

[AnonymBruker]

Det har jeg også i grunn sett et par tendenser til.

Sammenligner alle situasjoner og alt med samfunnet og gjennomsnittet, og antar at en selv også er lik som dem gjerne. Uten å se stort på seg selv i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 50d4c...eba

[AnonymBruker]

Fordi ungdom er i fasen hvor de finner og former sin IDENTITET, noe som ikke skjer utefor felleskapet, derfor er det på død og liv, bokstavelig talt, livsviktig i denne fasen. voksne folk som deg og meg får skjerpe oss og komme oss ut å treffe nye folk - det er noen for alle - tro meg.

Anonymous poster hash: ef7f1...d0d

[AnonymBruker]

Ut på tur, aldri sur.

Anonymous poster hash: 50d4c...eba

[Pringle]

Hvis det er vanskelig å få innpass i en bestemt gjeng, prøv en annen gjeng. Hvis gifte med barn ikke har tid, finn noen enslige. Hvis foreldre med barn bare er opptatt av barna, treff barnløse. Meld deg inn i foreninger og klubber, bli støttekontakt eller besøksvenn, gå til psykolog hvis du lurer på om du har sosial angst eller bare trenger hjelp til å fungere bedre sosialt. Ikke bry deg om hva du leser i avisen eller på facebook, det er stort sett bare fasaden man ser der, det som faktisk foregår inni hvert enkelt menneske, får du ikke se før du blir kjent med det.