Mennesker som blir frekke under andres påvirkning

[Gjest Gjest__]

Hei jeg er en jente på 25 år som bor i en enebolig et steinkast ifra min tante og onkel.

Min onkels tomt grenser inntil min og det fungerer greit bare jeg passer på å sette personlige grenser og ikke slipper de alt for nært innpå meg.

Jeg har en bolig der det er mulig å kjøre bil rundt hele huset, dvs jeg har det fritt rundt hele huset og det er praktisk ved vask av bil osv eller ellers å komme til med praktiske saker -for meg selv vel å merke - Jeg er opptatt av at ikke andre bruker denne delen av min tomt som gjennomfartsvei for da vil jeg få følelsen av å bo i en rundkjøring da flere og også han har veirett på den andre siden av huset og det er jo helt greit men derfor blir det ekstra viktig å holde bakdelen av huset fri for andres biler.Være min fredete lille plett

Jeg har sagt ifra om dette til min onkel da de kjørte gjennom hagen min en periode bla annet for å komme til en bortgjemt båtbu hvor de lagrer saker og ting dvs de har ting der men ingen båtoppbevaring der. Og da jeg sa ifra om at det var viktig for meg å ikke ha biler gjennom denne delen av tunet fordi jeg ble stresset av å ikke ha en fredelig plett i hagen lot de være å kjøre gjennom der.I begynnelsen kjørte de nemlig mye og da endte det i verbal eksplosjon engang da jeg var altfor snill før det men da fikk jeg hvertfall sagt fra en gang for alle. Men de er liksom litt sånn utflytende i grendsene iforhold til hvor grensen formelt går, og litt svart hvir tenkning, er du mot oss eller med osstenkning, men det fungerer bra når jeg holder en viss avstand. Jeg har vokst opp hos dem da mine foreldre døde da vi var små.

Her forleden hørte jeg en bil komme kjørende med henger og jeg så at det var min onkel og tenkte litt småopprømt nå får vi besøk,hva vil han? men han bare braste gjennom hagen veldig raskt og uten å snakke med eller ense meg. Jeg kjente forundringen over den bråe uvante fremferden før jeg kjente ergrelsen inni meg, Hva med å snakke med meg eller i det minste spørre om det var greit?.

Hva skyldtes denne plutselige frekkheten ?

Det gikk en time og han kom tilbake og kjørte avsted uten så mye som å banke på eller kontakte meg men også i et rasende tempo,dvs raskere enn han pleide å kjøre. Tydelig at han hadde dårlig tid og kanskje et prosjekt på gang...?

Timene gikk og jeg kjente ergrelsen inni meg vokse. Nei, dette ville jeg ikke finne meg i!

Da jeg kjørte til butikken kort tid etter fikk jeg vite årsaken, for der sto min storebror sammen med min onkel og holdt på med et prosjekt.

Dere skjønner det at når min bror og min onkel omgås så finnes jeg ikke og alle andre er luft for min onkel da.

Jeg sendte en sms til min tante da min onkel ikke har mobil, forklarte raskt at jeg ikke ville ha kjøring rundt huset og at hadde de i det minste spurt? fikk til svar at jeg måtte snakke med onkel , men idet jeg vet det er spilte krefter hver gang min bror kommer dit orket, og min onkel ellers er svært sårbar for øyeblikkets kritikk jeg gadd ikke bruke krefter på det og ba henne heller bringe beskjeden videre da jeg vet de samarbeider tett for som jeg sa jeg vil jo nødig stenge grensen helt med hekk/gjerde pga naboforholdet.

De har vært hos meg på kaffe etter denne episoden, min onkel og tante , i en festlig anledning og passet ikke ta opp saken da og vil heller egentlig ikke bruke flere krefter på den da det verbale blir et tapt slag(har dårlige erfaringer med å ta det ansikt til ansikt særlig når min bror også er tema, de har en forkjærlighet for han). Men jeg kunne se de var fornærmet enda selv om jeg hadde lagt det fram på en høflig måte i smsen.

Nå vil jeg høre deres mening?

Hvor mye skal man tåle med familie?

Og ikke be meg flytte siden jeg ellers trives godt her.

Det var godt å lufte tankene sine og ikke mist si ifra til dem pr sms, da fikk jeg på en måte tryggheten inni meg og verdigheten igjen. Resoekt og det å kunne si ifra.

[Gjest Violetta]

Jeg tenker at hvis dette er en enkeltstående hendelse, ville jeg latt det ligge. Om dette derimot viser seg å være noe som gjentar seg, ville jeg sagt i fra at enten slutter de å bruke din eiendom som gjennomfartsvei, eller så må du sette opp en hekk eller et gjerde.

Men ta det opp med den det gjelder, ansikt til ansikt. Ikke via andre, og ikke via sms eller lignende.

[Gjest Gjest__]

Det har hendt før.opptil flere ganger og da tok jeg det opp ansikt til ansikt og det gjør jeg ikke igjen for da ble min onkel sint da han ikke tåler at noen sier han imot.

Etter det snakket vi ikke sammen på et år, så prøver han seg nå igjen og da koster det meg minst å ta de pr sms. Og ja jeg tror nok også hekk er lurt da de nekter å unnskylde seg eller bringe noe sånt på bane så vil ikke jeg heller, vet jo av erfaring at det blir bråk.

Men det irriterer meg også den tydelige respektløsheten fordi min bror var til stede. Det er liksom ikke så farlig da.. og det hører med til historien at jeg ikke"klarer" min bror, nettopp fordi han har et visst tak på min onkel og tante, med det meste igrunn. Straks han kommer så hopper de til

Ts