Gjest pia Skrevet 21. august 2013 #1 Skrevet 21. august 2013 For 2 år siden gikk jeg og min samboer fra hverandre etter en stygg krangel og en lang periode med mangel på kjærlighet! 3 uker etter bruddet finner min "eks" seg en trøsteklut og de blir sammen. Dette varer i 2 måner og han dumper henne. Etter en stund begynner vi sammen igjen og vi fikk det så bra som aldri før <3 MEN nå av alle syke ting er jeg begynt å tenke mye på det hvordan sex hadde de, hva gjorde de sammen,hvorfor hun?? Kjenner tankene dreper meg innvendig! Noen som har oppleve ala det samme? er det normalt at tankene kommer nå? vil de forsvinne? noe jeg kan gjøre for og ikke tenke på det? vi har det så bra som aldri før, og jeg vil ikke det skal klare og ødelegge noe mellom oss. men tankene får meg i dårlig humør,og til tider hater jeg han for han hoppet på noen andre så kort tid etter bruddet hvor jeg satt og var såret og ville ha han hjem igjen til meg og barna!
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #2 Skrevet 21. august 2013 Uff. Du må rett og slett ta et valg om å legge dette fra deg. Det er ikke annet å gjøre. Hver gang tanken kommer må du velge å tenke på noe annet, gjøre noe som distraherer eller bare tenke at trøstekluten tydeligvis ikke var kvinne nok for ham. Lykke til. Anonymous poster hash: 5ab31...357
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #3 Skrevet 21. august 2013 Eh, kaller du seriøst et annet menneske for "trøsteklut"? o_O Anonymous poster hash: c8f42...91e 7
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #4 Skrevet 21. august 2013 Hehe. Prøvde tilogmed å være med søt med den. ^^ Anonymous poster hash: e7219...d52
Gjest Heartbeat Skrevet 21. august 2013 #5 Skrevet 21. august 2013 At han dumper henne forteller bare deg, at hun overhodet ikke var like god som du
fro Skrevet 21. august 2013 #6 Skrevet 21. august 2013 Da jeg leste tittelen så jeg for meg en voksen mann som hadde en god gammeldags sutteklut som han dro frem når han ble lei seg. Det kunne jo vært litt vanskelig å glemme. Skjønner at det er vanskelig TS, men du kan ikke la dette spise deg opp innvendig. Det er verken du eller kjæresten tjent med. 9
Gjest Pia Skrevet 21. august 2013 #7 Skrevet 21. august 2013 Ts Hehe,skjønner det kan misforståes. men samboeren selv kaller henne trøsteklut, så da gjør jeg det samme :-) Tusen takk for svar. Må bare prøve å legge tankene til side uansett hvor vanskelig det er!
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #8 Skrevet 21. august 2013 Ts Hehe,skjønner det kan misforståes. men samboeren selv kaller henne trøsteklut, så da gjør jeg det samme :-) Tusen takk for svar. Må bare prøve å legge tankene til side uansett hvor vanskelig det er! Utrolig teit. Man kaller ikke andre "trøsteklut". Anonymous poster hash: c8f42...91e
Gjest Mjau Skrevet 21. august 2013 #9 Skrevet 21. august 2013 Hei! Jeg har vært/er i en ganske lik situasjon. Vi gjorde det slutt en periode, han hadde ei dame han holdt på med ei stund i den perioden, de var aldri kjærester, men hadde sex en gang og resten var flørting på meldinger... Jeg har slet veldig med det i begynnelsen, men han var veldig forståelsesfull og villig til å prate.. Jeg har klart og slutte å tenke så mye på det nettopp av den grunn. Det kan gange litt innimellom, men han viser så tydelig at det er meg han elsker og vil leve med at jeg nesten er takknemlig for at det har skjedd. Vi har fått en så vanvittig dyp og inderlig tilhørighet til hverandre.. Tror ikke vi ville fått det så bra sammen hvis vi ikke hadde denne "pausen" og erfarte at ting ikke er bedre "på den andre siden av gjerdet" Har egentlig ikke noen andre råd, enn at du deler dine følelser med han, slik at han kan trygge deg og avmystifisere den andre damen... Med tiden vil det bleke! Det er en bagatell! Det er deg han elsker, ingen andre!
Gjest Pia Skrevet 21. august 2013 #10 Skrevet 21. august 2013 Hei! Jeg har vært/er i en ganske lik situasjon. Vi gjorde det slutt en periode, han hadde ei dame han holdt på med ei stund i den perioden, de var aldri kjærester, men hadde sex en gang og resten var flørting på meldinger... Jeg har slet veldig med det i begynnelsen, men han var veldig forståelsesfull og villig til å prate.. Jeg har klart og slutte å tenke så mye på det nettopp av den grunn. Det kan gange litt innimellom, men han viser så tydelig at det er meg han elsker og vil leve med at jeg nesten er takknemlig for at det har skjedd. Vi har fått en så vanvittig dyp og inderlig tilhørighet til hverandre.. Tror ikke vi ville fått det så bra sammen hvis vi ikke hadde denne "pausen" og erfarte at ting ikke er bedre "på den andre siden av gjerdet" Har egentlig ikke noen andre råd, enn at du deler dine følelser med han, slik at han kan trygge deg og avmystifisere den andre damen... Med tiden vil det bleke! Det er en bagatell! Det er deg han elsker, ingen andre! Tusen takk for et flott svar! Jeg kjenner og på at kjærligheten er MYE sterkere og han har på de 2 årene vert fabelaktig! Men virker som at når jeg er sliten og lei kommer tankene. Klarer ikke og godta at han har delt seg selv med noen andre. Han sier selv han aldri følte noe for henne. Han unngikk henne og ville aldri være sammen med henne. Var når helgene kom og han ikke hadde barna. Da var hun god nok. Han savnet meg mer og mer jo mer han var med henne, men han sier at vi hadde det så tungt i en periode og det ville han ikke tilbake til. Så hun ble en trøst for og rømme bort fra følelsene for meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå