Hva tenker dere om tilpassa opplæring til FLINKE barn?

[Lemming]

Jeg jobber på en skole, og lurer på hva dere tenker om dette.

Noe som gjentakende er oppe til diskusjon ved skolen her, er hvordan man skal tilpasse undervisningen til de sterkeste elevene. Jeg har en sønn som er veldig flink, derfor ligger dette emnet mitt hjerte nært. Han starta nå i 3. klasse i dag!

Mitt inntrykk, både fra min egen skolegang og som ansatt ved en barneskole, er at tilrettelegging for flinke elever hovedsaklig består av å gi MER arbeid til ungene - ekstraoppgaver.

Vi har mange ganger diskutert om elevene skal få gå videre til neste klassetrinns bøker dersom deres pensum er for lett. Særlig én kollega er veldig i mot dette. "Hva skal de da gjøre til neste år?? Da har jo eleven allerede gått gjennom boka! Bedre å finne ekstra oppgaver som krydder!"

Men JEG tenker jo at om årets pensum er for lett, og neste års pensum er passe utfordrende, vil jo neste års pensum være for lett til neste år! Skjønner dere hva jeg mener?

Samtidig byr jo dette på store utfordringer for læreren, for vil den eleven da egentlig få undervisning? Eller blir det ny bok - vær så god, jobb i den, rekk opp handa hvis du lurer på noe?

Min sønn er spesielt flink i matte og engelsk i tillegg til at han har svært gode leseferdigheter. Eksempelvis kunne han lese ukjent tekst fra 4.klasse leseboka flytende, før han var halvveis i 2. klasse.

Jeg vil så gjerne at han skal få større utfordringer! I fjor kjedet han seg i timene, syntes alt var lett, og jeg er redd han er på vei til å utvikle seg til en urokråke fordi han ikke opplever skolen som interessant. (hadde tendenser til dette i fjor).

Ettersom jeg jobber på samme skole som han går på, er det litt vanskelig for meg å "kreve" alt mulig, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg samarbeider med lærere som også er hans lærere, og vil ikke risikere å påvirke arbeidsmiljøet.. Hadde jeg ikke jobbet her hadde jeg i mye større grad insistert på et mer tilpasset opplegg.

Eksempelvis ønsket jeg vanskeligere leselekse til han i fjor. Andreklasseboka hans var repetitiv og kjedelig. Dette var uaktuelt. (helt umulig for læreren pga ukeplaner der lekser står og vanskeligheter med å få ned individuelle lekser på planen osv). Løsningen ble at han skulle lese 10 min i en lettlestbok I TILLEGG til den vanlige leseleksa.

Aldri kan det ordinære byttes ut til fordel for noe mer utfordrende, det er alltid "Hvis han gjør ferdig det først, kan han få noe annet etterpå"

Ja, han fikk da utviklet leseferdighetene sine ytterligere, og ikke minst oppleve at det å lese kan være interessant og morsomt, ikke noe kjedelig du bare MÅ gjøre hver dag. Men dette krevde null fra skolens side, vi administrerte jo dette helt selv. Lånte bøker på biblioteket og skrev på en leseliste hvor mye vi hadde lest hver dag. Så det krevde jo egentlig ingen tilpasning fra hans lærer...?

Huff, dette ble mye lengre enn jeg hadde tenkt... Men jeg håper på noen konstruktive svar her! Var egentlig ikke ute etter å klage på skolesystemet.

Jeg forstår lærernes utfordringer med å tilpasse til alle og enhver. Jeg skjønner også godt at hovedvekten av tilpasningen føres i retning de som strever, noe som er helt naturlig. Men de flinke barna blir så lett glemt, og det er leit for meg som mor å se.

Hvordan kan skolen best mulig tilpasse for de flinke da?

Er det rett at de alltid får merarbeid hver gang noe er lett og går fort unna?

Hvilken motivasjon er DET for å jobbe godt i timene?

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Flinke elever har like mye rett på tilpasset opplæring som de svake. Mer lekser, ekstra oppgaver osv. er jo bare mer jobb, ikke flere utfordringer og vanskeligere stoff. Derfor er jeg for at man deler opp i grupper, hvor de svake får undervisning i forhold til deres nivå(dette eksisterer jo allerede..), og de sterke får opplæring ut fra deres nivå. Sistnevnte er visst tabu, noe jeg synes er noe stort tull. Det er helt hårreisende at vi her i Norge ikke skal løfte våre flinke elever. Istedet kjemper vi for å få de svake elevene opp på et forsvarlig nivå, noe som går på bekostning av hele resten av klassen.

Du er altså villig til å ofre din sønns utdanning for å opprettholde et godt miljø på jobb. Jeg må si at jeg forstår deg til dels, jeg jobber selv i skolen, og har sett hvor nådeløse lærere er mot foreldre bak deres rygg.

Kanskje dette hadde vært noe for dere? http://pluss.vg.no/2013/08/18/1330/1330_21358792

Anonymous poster hash: bbb6a...a80

[Lemming]

Den tanken har jeg og tenkt, at det nesten er tabu å snakke om tilpasning til flinke elever. Man vil ikke si høyt at "Barnet mitt er for flink for dette fagstoffet her", hvordan blir man oppfattet da?

Min mor vil nok si seg enig med deg, hun mener jeg er for tafatt ifht slike situasjoner. Hun mente for eksempel at jeg skulle klage skriftlig på hans halvårsvurdering, da lærereren ga min sønn middels måloppnåelse i flere fag, med begrunnelse i uro i timer. Noe jeg mener er helt feil, det ligger jo også i ordet "Måloppnåelse", hva som skal legges til grunn for vurderingen! Men det blir en annen diskusjon.

Jeg kan jo legge til at læreren han hadde i fjor var litt vanskelig å samarbeide med, og ikke spesielt fleksibel. Nå starter han på ny frisk med ny lærer, så jeg håper jo at situasjonen vil bli annerledes i år!

Ofre min sønns utdanning, det var veldig dramatisk. Men jeg vil jo vurdere år for år i hvilken grad jeg er fornøyd/misfornøyd. Hvis jeg opplever at ting stadig blir verre, er jeg jo bare nødt til å gjøre meg upopulær, stå på mitt. Men det kan jo også bli bedre!

VG pluss har jeg ikke, så jeg får nok ikke lest den artikkelen.

[tingeling]

Har du vurdert internasjonal skole?

Leste for ikke lenge siden om en familie som flyttet til Danmark pga mangel på tilrettelegging for "gifted children" i norsk skole.

[Silfen]

Jeg syns helt klart at "gifted" klasser burde vært en mulighet. Samtidig så syns jeg ikke det burde være helt amerikanisert, med prøver fra de begynner på skolen. Man tar jo svake elever ut av klassen for å gi de spesialundervisning, hvorfor man ikke kan gjøre dette med flinke elever? For eksempel egen gruppe med norsk eller matte, de viktige fagene.

[Strixvaria]

Jeg mener at den norske skolen ødelegger potensialet til flinke barn ved at de ikke tar denne utfordringen på alvor. I stedet for å gi barna oppmuntring i form av vanskeligere, mer spennende oppgaver tilrettelagt for deres faglige nivå, blir de nedlesset med ekstraarbeid, tilleggsoppgaver til stoffet de alt er ferdig med og lignende - og det er ikke særlig bra for barnets utvikling eller motivasjon. Sånn var det da jeg gikk på barneskolen også, og jeg tviler dessverre på at det er noe som vil forandres med det første. Til det er fokuset på 'enhetsskolen' og ressursbruk på de svake elevene for sterkt (ikke at disse ikke bør få hjelp, her mener jeg snarere at når skolen kun har råd til x antall assistenter, så er det som oftest aldri nok til å avse noen til å fokusere på de flinke, og at det derfor primært er snakk om et bevilgningsproblem fra høyere hold). Jeg var ferdig med pensum i engelsk for ungdomsskolen i 4. klasse, og da de ikke hadde flere bøker å dytte på meg ble jeg satt til ekstraoppgaver og tegning (woho..). Jeg kunne imidlertid ha trengt litt mer bistand på mattefronten, for der var jeg ikke like flink, men det endte med at jeg kjedet meg i engelsktimene samtidig som jeg slet med å henge med i matten. Da hadde det kanskje vært lurere om jeg kunne ha fått litt matteundervisning i de engelsktimene, slik at jeg fikk noe nyttig ut av tiden, samtidig som engelsklæreren hadde sluppet å fikse ekstrating til meg hele tiden (som jeg til slutt sluttet å gjøre, da jeg syntes det var blodig urettferdig at den faglige styrken min i engelsk ble 'belønnet' med stadig flere kjedelige og uinteressante oppgaver). Men fleksibilitet er ikke noe den norske skolen verken kan, vil eller har råd til, og dermed blir dette en evig kamp om de få ressursene som er, og status quo og middelmådighet er å foretrekke fremfor nye idéer og løsninger; som vanlig.

[JHF]

Jeg har en sønn som nå begynner i 3. Klasse. Han er faglug sterk i de fleste fag. Hva som ble gjort i fjor var å gi ham en ekstra bok i matte, samt ark med vanskeligere oppgaver. Dvs at han jobbet med samme type oppgaver som resten av klassen, men vanskelighetsgraden var høyere.

I leselekse leste han det samme som det andre, men i stede for å repetere samme side 5 ganger leste han i en vanlig fritt valgt bok i tillegg.

Gikk greit for lærerne å tilrettelegge for ham slik. Belønningen var at det slapp uro i klassen fordi han kjedet seg.

[Guybrush]

Lest brevet hvor foreldre fikk streng beskjed om ikke å la barna lære mer i bøkene hjemme selv om de allerede kunne det de holdt på med?

Jeg synes det er horribelt. Ødelegger små sinn og understimulerer til gangs. Noen blir skolelei og andre utagerer som resultat.

[Cata]

Jeg er veldig enig med deg.

Dagens skole antar jeg er svært forandret fra den jeg gikk i, men jeg kan huske følelsen av å kjede meg gjennom svært mange av timene. Jeg var på ingen måte superintelligent, men hadde lett for å lære og hadde lært meg å lese et par år før jeg startet på skolen. Matematikk og engelsk (da vi kom så langt) var heller ikke spesielt vanskelig på barneskolenivå.

Så jeg kjedet meg. Jeg ble ingen bråkmaker, for jeg var ikke typen til det, med det å få ekstraoppgaver føltes nesten som en "straff". Bare fordi jeg gjorde oppgavene rimelig raskt så skulle jeg liksom gjøre enda mer??? Det var i allfall den 9-årige Catalogikken. Dermed somlet jeg med de vanlige oppgavene og gjorde det til litt av en kunst å dagdrømme uten å bli oppdaget.

Ungdomsskolen ble litt mer utfordrende for da fikk vi karakterer og jeg startet jakten på S'ene , men jeg jobbet meg ikke akkurat i hjel der heller. Like lat var jeg på VGS, for der valgte jeg språkfag som ikke akkurat krevde jevn jobbing.

Resultatet var at da jeg skulle begynne å studere så møtte jeg en skikkelig motbakke, for jeg hadde jo aldri lært meg å jobbe skikkelig. Det ville vært en stor fordel om jeg hadde fått undervisning som var noenlunde tilpasset mitt nivå, slik at jeg hadde fått inn gode arbeidsvaner fra starten av. Det er sent å ta seg selv i nakken og lære det som 19-åring. Dessuten tipper jeg at jeg ville hatt et bedre utgangspunkt i og med at jeg med tilpasset opplæring også ville kommet meg opp på litt høyere nivåer litt tidligere.

Endret 21. august 2013 av Cata

[Gjest Riskjeks]

Jeg husker det ofte ble tilrettelagt med ulike typer oppgaver da jeg fikk på skolen. Man ofte kunne velge lett/middels/vanskelig i norsk, matte og engelsk. Det er også viktig å huske at man kan være veldig god i ett fag, og middels eller dårlig i et annet.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg var av typen som lærte meg å lese selv som femåring bl.annet. Min skolehverdag hadde nok vært bedre hvis også mine spesielle behov hadde bitt ivaretatt.

[mandel92]

Jeg var veldig flink på barneskolen, alt var lett! Så jeg fikk ingen utfordringer, dette fikk jo konsekvenser senere, jeg ble jo vant med at jeg fikk til ting med en eneste gang, så jeg har aldri lært meg å få gode arbeidsvaner, skolearbeidet har i alle år blitt gjort i siste liten, og aldri spesielt grundig, fikk jo grei karakter uansett, jeg har hatt elendige arbeidsvaner.

[Silfen]

Jeg var veldig flink på barneskolen, alt var lett! Så jeg fikk ingen utfordringer, dette fikk jo konsekvenser senere, jeg ble jo vant med at jeg fikk til ting med en eneste gang, så jeg har aldri lært meg å få gode arbeidsvaner, skolearbeidet har i alle år blitt gjort i siste liten, og aldri spesielt grundig, fikk jo grei karakter uansett, jeg har hatt elendige arbeidsvaner.

Jeg gled gjennom skolen. Ikke at jeg fikk så enormt gode karakterer, men gode nok til å være bedre enn snittet og hadde fornøyde foreldre. Norsklæreren min tordnet etter hver stil på vgs; Silfen, når skal du slutte å skrive stilene dine på skolebussen!?

Jeg kan ikke noe studieteknikk heller, skolen besto av å lese dagen før prøver og å gjøre det nødvendigste. Slitsomt under høyere utdanning der det ikke hjalp å bare sose i vei.

[Guybrush]

Jeg gled gjennom skolen. Ikke at jeg fikk så enormt gode karakterer, men gode nok til å være bedre enn snittet og hadde fornøyde foreldre. Norsklæreren min tordnet etter hver stil på vgs; Silfen, når skal du slutte å skrive stilene dine på skolebussen!?

Jeg kan ikke noe studieteknikk heller, skolen besto av å lese dagen før prøver og å gjøre det nødvendigste. Slitsomt under høyere utdanning der det ikke hjalp å bare sose i vei.

Som jeg skulle skrevet det selv. Fri tilgang til bibliotek var det eneste tilbudet.

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ingen innspill til deg. Dessverre.

Min 12-åring ble i 2. klasse luset (lesetestet i LUS-systemet) som en "sterk 7.-klassing". Da kan man forestille seg hvor kjedelig leseopplæringen (og mye annet) ble.

I 3. klasse sier læreren hennes under en kontaktsamtale: "Vi har en utfordring med Petra..." Jeg trodde jentungen var voldelig mot medelever et øyeblikk, men så kom det: "Jeg vet at vi ikke kan gi henne det hun trenger, og jeg beklager det". Det var trist å høre. Men jeg hadde jo følt det en tid.

Nå repeteres det hele med lillesøsteren, hun har hele veien ligget mange trinn foran hva angår leseferdigheter spesielt, men også hva angår andre fag.

Det jevner seg mer ut nå når de er større, når "alle andre" også leser relativt greit.

Men jeg kan ikke unngå å tenke på hvordan de kunne utviklet seg om de bare fikk utfordringer tilpasset sitt ståsted til enhver tid...

Anonymous poster hash: 49653...88c

[AnonymBruker]

(...)

Stå på kravene dine. Hvis sønnen din syns matteoppgavene er kjedelige fordi de er for lett, så må han få større utfordringer.

Jeg fikk ikke det da jeg var i hans situasjon, og jeg syns matte var kjempekjedelig. Helt til jeg gikk siste året på videregående og fant ut at det var matematiker jeg skulle bli når jeg ble stor. Skulle virkelig ønske at jeg hadde fått større utfordringer tidligere. Da hadde jeg sannsynligvis hatt en mye bedre studieteknikk nå. Lærte liksom aldri at jeg måtte jobbe for noe når alt var så lett.

Sønnen din har krav på tilrettelagt opplæring. Som et minimum burde dere kreve at han får begynner på neste nivå, når han har vist at han behersker det gjeldende nivået

Mvh

Flink pike.

Anonymous poster hash: c3730...b96

[AnonymBruker]

Dette blir vel kanskje bare en repetering av det de andre sier, men plis stå på ditt og kjemp for utfordringer!

Barne-, ungdomskolen og videregående var en rimelig allright dans for meg. Jeg hadde 5ere og 6ere i det meste, og gjorde aldri noe før dagen før. Var bedre enn engelsklæreren i engelsk. Eksamen i 3.klasse åpnet jeg vel ikke boken engang og fikk 6er.

Nå på et vanskelig studie har jeg ganske middels/dårlige karakterer hittil fordi jeg har NADA studieteknikk. Lese i lang tid i forveien? Huh? Det har vært kjempehardt for meg å komme inn i det, og jeg håper sønnen din slipper det.

Anonymous poster hash: ce871...dcc

[Wit]

Veldig enig med de fleste her. Flinke barn bør få mer utfordring og ikke flere oppgaver med det samme.

På skolen til datteren min er det akkurat likt. Dersom de skal følge "rød" lekse som er er "vanskeligst" betyr dette bare MER lekser - flere oppgaver. Ikke nødvendigvis vanskeligere. Når jeg sliter med å få henne til å gjøre f eks matte i utgangspunktet fordi det er "kjedelig" - hun kan det allerede, så er ikke belønningen at "hør nå her - du skal få gjøre 3 helt like oppgaver til fordi du er så flink".

Jeg husker selv at jeg kjeda meg gjennom ganske mange trinn på skolen. Jeg lå langt foran de andre i klassen. Dette motiverer ihvertfall ikke til læring.

[AnonymBruker]

Alle bør få tilrettelagt undervisning, også de flinke. Dette varierer noe utrolig fra skole til skole. Jeg husker fra dengang jeg gikk på skolen, noe som begynner å bli veldig lenge siden.. da var det en gutt i klassen som fikk undervisningsmateriell fra høyere klassetrinn. Det var ikke noe problem å få, og jeg kan ikke huske at vi i klassen reagerte noe særlig på det heller. Noen skoler klarer det i dag også, mens andre er veldig på likhetstanken. Jeg ser at det kan ha noe med ressurser å gjøre, da mitt barn begynte på skolen var det flere kontaktlærere pr. klasse. Så kom innsparinger og det ble færre lærere. Da hun begynte på ungdomsskolen var det to kontaktlærere, innen de var kommet til 10. klasse så var det blitt kun en. Og klassen har fått flere elever.

Anonymous poster hash: 0df25...531

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på skolen fikk jeg materiell fra høyere trinn. Det ga meg noe å gjøre i timene. Nå har jeg selv barn som ligger noen år foran i flere fag, men sliter med å få ordentlig tilrettelegging på skolen. Det blir stort sett flere oppgaver om samme tema. Skolen og lekser er blitt kjedelig bare i løpet av to år! Vi maser og maser og en gang i blant kommer det noe vanskeligere, men nå er det blitt vanskelig også for barnet er ikke vant til å møte på noe som er vanskelig...

For å bøte på den manglende tilretteleggingen i skolen, mens vi maser, har vi funnet egne bøker både som vi har kjøpt, skrevet ut fra internett eller lånt på biblioteket.

Anonymous poster hash: 7e6a9...496