Veldig ulike måter å uttrykke kjærlighet på, kan man være tilfreds likevel?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en helt fantastisk kjæreste i snart to år. Vi passer så godt sammen og har det så fint sammen, det eneste problemet er at vi er totalt ulike når det gjelder å uttrykke kjærlighet.

For ham er fysisk nærhet ekstremt viktig, og hver gang jeg ser ham i øynene, ser jeg at han elsker meg og at han synes jeg er utrolig vakker. Jeg vet at han mener å fortelle meg dette når han klemmer, koser, kysser osv. Selv er jeg ikke like fysisk som ham og opplever ham noen ganger som litt "klengete" når vi f.eks. står og lager mat sammen og han må klemme og kose.

Jeg verdsetter jo "klengingen" hans, det er ikke det. Men for meg er ord veldig viktig, jeg gir mye komplimenter og annerkjennelse til alle rundt meg, også kjæresten min. I begynnelsen synes jeg det var vanskelig at han sjelden sa at jeg er pen, mens nå har jeg lært meg å se det i øynene hans, så det er ikke noe problem lenger.

Men jeg savner veldig at han sier han elsker meg. Det er blitt en vond greie, fordi jeg kan si at jeg elsker ham og så svarer han med en klem eller et kyss. Jeg vet at han mener å si det samme tilbake ved å gjøre det, og at det å si at han elsker meg bare er unaturlig for ham, men det er sårt likevel. Det er blitt sånn at når vi er fysisk nære hverandre, nærmest verker jeg etter å si at jeg elsker ham, jeg kjenner det i hele kroppen, men så gjør jeg det ikke likevel fordi jeg opplever hans manglende "Jeg elsker deg også!" som en avvisning. På direkte spørsmål svarer han at han elsker meg, og som sagt; jeg ser det i øynene hans og føler det når han tar på meg, klemmer meg og kysser meg. Det hender han sier det når vi har sex, og det skjønner jeg jo, for jeg opplever også både følelsene mine og nærheten mellom oss som mer intense da, det er vel helt normalt, tror jeg.

Jeg tror jeg savner at han sier det veldig mye fordi vi ikke bor sammen. Vi har ikke mulighet til å treffes noe særlig mer enn to-tre ganger i uka, inkl. helga, pga. avstand, og går det lenge mellom hver gang vi treffes, mister jeg følelsen av å være elsket.

Jeg har tatt dette opp med ham et par ganger, men ikke mer enn litt vagt, fordi det ikke har vært noe stort problem til nå. Men nå begynner jeg å lure på om jeg egentlig kan ha det bra sånn som dette resten av livet. Jeg savner rett og slett å høre at han elsker meg.

Er dette egentlig bare en veldig teit problemstilling? Jeg tror ikke jeg er veldig usikker på meg selv eller avhengig av bekreftelse, men jeg begynner jo å lure når jeg reagerer så kraftig på dette. Jeg tror det hadde vært enklere om vi hadde bodd sammen og jeg kunne fått det bekreftet på andre måter oftere, men samtidig savner jeg like mye at jeg kan si at jeg elsker ham uten at det er kleint, og nå føles det veldig kleint siden han ikke sier det selv.

Anonymous poster hash: 60d70...261

[AnonymBruker]

Det er jo som kjent veldig forskjellige måter å uttrykke kjærligheten sin på. ^^

Ord synes jeg også er viktig. Forstår godt at en "..deg og." føles litt som en avvisning.

Men slikt som dette er hva jeg mener er elementære behov.

Og man gjør vel gjerne det beste man kan under slike omstendigheter..?

Anonymous poster hash: dd80d...fd3

[jenteanonym]

Det du beskriver kalles for kjærlighetsspråk (Google dette for mer forklaring). Dette handler kort sagt om hvordan vi uttrykker kjærliget og hva vi selv er mest mottakelige for. Det finnes 5 ulike kjærlighetsspråk: 1.Anerkjennende ord 2.Fysisk nærhet 3.Tid sammen 4.Gaver 5.Tjenester. Noen har et veldig fremtredende språk, mens andre har kanskje en blanding av to. Ofte kan de resterende språkene være totalt fjernt for en person, mens det for andre kan være den eneste rette måten og uttrykke kjærlighet på. I et parforhold er det veldig viktig å vite hvilket språk partneren snakker og at partneren vet ditt språk. På den måten vet du hva som gleder partneren din, og han vet hvordan han skal uttrykke kjærlighet for å glede og nå deg. For eksempel vet jeg at mitt eget språk er "tid sammen", og tjenester høres fullstendig fjernt ut for meg. Kjæresten min derimot har dette som primær kjærlighetsspråket. Men siden vi er klar over dette så vet vi hva den andre verdsetter og er opptatt av.

[AnonymBruker]

Vi ?

Anonymous poster hash: dd80d...fd3

[jenteanonym]

Hva mener du med "vi"?

Vi ?

Anonymous poster hash: dd80d...fd3

[AnonymBruker]

Hva mener du med "vi"?

Ja, det ble skrevet "..Men siden vi er klar over dette så vet vi hva den andre verdsetter og er oppatt av."

Så da lurte jeg på, hvem er vi, som er klar over dette ?

Anonymous poster hash: dd80d...fd3

[Bandofcows]

Ja, det ble skrevet "..Men siden vi er klar over dette så vet vi hva den andre verdsetter og er oppatt av."

Så da lurte jeg på, hvem er vi, som er klar over dette ?

Anonymous poster hash: dd80d...fd3

Hun mente hun og kjæresten...? Det var da måte på til avsporing.

TS: Hvordan har du det nå? Har du tatt det opp ordentlig med ham, eller har de vonde følelsene gått over av seg selv?