AnonymBruker Skrevet 20. august 2013 #1 Skrevet 20. august 2013 Kjæresten min gjennom flere år forlot meg plutselig for snart seks måneder siden. Jeg fikk aldri noen forklaring. Jeg sliter veldig etter bruddet. Jeg vil ha ham tilbake! Samtidig som jeg ikke vil ha en mann som ikke vil ha meg. Hvordan slutte å ønske ham tilbake? Jeg må komme meg et steg videre i kjærlighetssorgen, jeg er fortsatt på det første stadiet med virkelig hjertesmerte. Og jeg klarer ikke mer! Anonymous poster hash: 0147d...e7b
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #2 Skrevet 21. august 2013 Ta det innover deg. Aksepter alle følelser og slipp all gåsehud og tårer ut.. Så er du ett steg videre i prosessen. Anonymous poster hash: cdd26...7a8
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #3 Skrevet 21. august 2013 Ta det innover deg. Aksepter alle følelser og slipp all gåsehud og tårer ut.. Så er du ett steg videre i prosessen. Anonymous poster hash: cdd26...7a8 Jeg prøver, men får det ikke til... Hvordan? Anonymous poster hash: 0147d...e7b
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #4 Skrevet 21. august 2013 Jeg prøver, men får det ikke til... Hvordan?Anonymous poster hash: 0147d...e7b Det handler litt om å stille seg åpen for det. Å akseptere noe. En realitet, fremfor en annen. Anonymous poster hash: cdd26...7a8
Gjest anonym Skrevet 21. august 2013 #5 Skrevet 21. august 2013 Hvorfor ble det slutt? Vet du om han er singel, vet du noe om han? Hvor lenge var dere sammen? Hadde dere et bra forhold, eller var det turbulent?
Gjest M Skrevet 21. august 2013 #6 Skrevet 21. august 2013 Forhold deg til situasjonen. At det er slutt mellom dere. Har vært gjennom et voldsomt sjokkartet brudd, og jeg kan love deg at det var beintøft og er det ennå, 9 mind etter bruddet. Men du kommer over det!!! Livet er ikke over fordi det ble slutt med han. Og ikke la han styre deg. Finn positive ting å glede deg over og glede deg til. Veldig viktig. Snakk med noen du stoler på, kom deg ut, tren, gjør nye ting og hold øynene åpne. Ikke lukk deg. Smil til verden, gjør det koselig rundt de, be hjem venner, ja lev livet!! En dag er du over han og han betyr ingenting. Lover deg! Jeg har kommet lenger i prosessen, selv om vi var lenge sammen. Det går bra! Lykke til!husk, du er verdifull og det var ikke meningen det skulle bli deg og han. Noen bedre venter på deg !!
Enilorac Skrevet 21. august 2013 #7 Skrevet 21. august 2013 Forhold deg til situasjonen. At det er slutt mellom dere. Har vært gjennom et voldsomt sjokkartet brudd, og jeg kan love deg at det var beintøft og er det ennå, 9 mind etter bruddet. Men du kommer over det!!! Livet er ikke over fordi det ble slutt med han. Og ikke la han styre deg. Finn positive ting å glede deg over og glede deg til. Veldig viktig. Snakk med noen du stoler på, kom deg ut, tren, gjør nye ting og hold øynene åpne. Ikke lukk deg. Smil til verden, gjør det koselig rundt de, be hjem venner, ja lev livet!! En dag er du over han og han betyr ingenting. Lover deg! Jeg har kommet lenger i prosessen, selv om vi var lenge sammen. Det går bra! Lykke til!husk, du er verdifull og det var ikke meningen det skulle bli deg og han. Noen bedre venter på deg !! Det der du skrev nå hjalp meg i hvertfall, som er i samme situasjon
AnonymBruker Skrevet 22. august 2013 #8 Skrevet 22. august 2013 Men jeg vil jo egentlig ikke at det skal være slutt, så jeg klarer ikke akseptere det. Jeg aner ingenting, han bare kuttet meg ut. Fint og stabilt forhold bortsett fra de siste ukene da var han ikke seg selv. Anonymous poster hash: 0147d...e7b Anonymous poster hash: 0147d...e7b
Alvina Skrevet 22. august 2013 #9 Skrevet 22. august 2013 (endret) Men jeg vil jo egentlig ikke at det skal være slutt, så jeg klarer ikke akseptere det. Jeg aner ingenting, han bare kuttet meg ut. Fint og stabilt forhold bortsett fra de siste ukene da var han ikke seg selv.Anonymous poster hash: 0147d...e7b Anonymous poster hash: 0147d...e7b Forstår at du ønsker det ikke skal være slutt, men det er realiteten i dag og om det blir dere en gang i fremtiden vet ingen. Jeg tenker - det som skjer det skjer, og i mellomtiden må man gjøre det som er bra for en selv, invitere venner med på ting (de vil sette pris på det, de aller fleste som føler seg "ensom" venter ofte på at andre skal ta intiativet og da skjer ingenting), trene, gå turer, lage god mat selv om man er singel, og selv om det er dager man ikke har mulighet til å være sosial og føler motstand og savn, vil det gå over. Han ville ikke gi deg noen forklaring. Kan du ikke be om å få snakke med han og spørre hva som egentlig var grunnen? Det er vanskelig å tørre å være åpen og si at du savner han hvis dere møtes for en samtale, men du har ingenting å tape. Bare pass på å ikke virke klengete og uselvstendig. Det går an å fortelle om hvordan man opplevde bruddet uten noen forklaring uten å legge seg helt flat. Det er ikke sikkert han vil møte deg, men du har ingenting å tape, man mister ikke ansikt om man foreslår et møte og tør å prate om de vanskelige følelsene. Vet ikke om han er av den konfliktsky typen, men da er det han det går på om han ikke vil møte deg og gi deg en rimelig forklaring, og ikke din egenverd. I kjærlighet og krig er alt tillatt. (så lenge man ikke skader andre eller bruker sin tid med tanker på hevn) Endret 22. august 2013 av Alvina
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå