Livredd "KJÆRLIGHET"?

[Helle1122]

Jeg er en jente på 18 som ikke helt vet hvordan fremtiden vil bli. Jeg har gjennom hele oppveksten levd i en familie hvor faren min har behandlet min mor som om hun ikke er av noen verdi. Han snakker ned til henne, får henne til å føle seg liten og han kritiserer alt hun gjør (kan være at hun ikke har kjøpt nøtter, og han blir rasende og manipulerer henne.) Han har også begynt å drikke mye og er ofte svært beruset, da er han enda verre. Moren min tror selv at hun er dum og at hun er fæl person som ikke fortjener noe av det hun har, og dette er på grunn av ham. Det jeg har beskrevet om hans oppførsel høres kanskje ikke så alt for alvorlig ut men det er det, det er det for oss. Skaden den gjør er overalt og jeg trodde selv at jeg ikke lot meg manipulere og at jeg ikke lot meg påvirke av hans kritikk. Men jeg merker at jeg begynner å gå samme vei som min mor, jeg ser ned på meg selv og jeg lr meg påvirke av hans ord og handlinger. Nylig var jeg i ett forhold, jeg sa eller viste det aldri til ham men det var en frykt i meg som ikke ga slipp, jeg var så redd for at alt var ett spill og at jeg egentlig ikke betydde noe for ham, jeg var alltid redd for at han til slutt ville gjøre noe for å skade meg. Ikke fysisk men mentalt at han skulle bevise at det virkelig ikke finnes noen som kalles kjærligheten. Og da jeg fant ut han hadde vert utro med 2 andre jenter, var det som om alle mine redsler kom tilbake og slo meg i ansiktet. Jeg betydde ikke noe for denne mannen og det gjorde vondt. Jeg ønsker så gjerne å tro at det virkelig er mulig at noen bryr seg så mye om et menneske på den måten, at de virkelig kan elske noen av kjærlighet. Jeg vet selv at noen ganger er jeg for negativ, men jeg er så redd. Finnes det virkelig og om det gjør kommer jeg til å ødelegge det om det virkelig skjer?. Jeg vet det er litt feil plass å ta det på men det må bare ut. Spørsmålet mitt er vel om det faktisk finnes, eksisterer kjærlighet og hvordan skal jeg slutte å være redd for den?

[Testosteron]

Ja. Ekte kjærlighet fins. Bare tenk på deg selv. Du evner jo å gi ekte kjærlighet.

Du bør ikke ta sorgene på forhånd når det gjelder om du kommer til å ødelegge det om du møter ekte kjærlighet. Det kommer nok til å oppstå utfordringer i forholdet, men det trenger ikke bety at forholdet går ad undas.

[Helle1122]

Takk, har ikke tenkt på det på den måten, at siden jeg selv har evner til å gi slik kjærlighet så vil også andre ha den evnen. Ja problemer vil det nok bli, men vil bare en dag vite at jeg har en som bryr seg og virkelig er glad i meg uansett når det oppstår problemer. Takk, er godt å se ting fra andre synspunkt.

[Anniken21]

Har vert i et forhold nå i snart 5 år, og har en sønn på 17 mnd, jeg var som deg, livredd for kjærligheten, jeg såret mange med det :-/ han jeg har nå var kjærlighet med første blikk, det var merkelig. Han var min første og er min første kjæreste, som jeg ble sammen med da jeg var 19

pluttselig møter du en du klikker sammen med. Det beste du gjør er og ikke forhaste deg. Og ikke tenke så mye på det. Det var det jeg gjorde.

Lykke til med framtiden

[Havbris]

Synd at du har negative erfaringer, men kjærlighet finnes. Den eksisterte kanskje bare ikke der du håpet den skulle være. Kjærlighet innebærer ikke at alt er på skinner hele tiden men den innebærer respekt, tillit og et gjensidig ønske om å ville hverandre det beste.

Endret 21. august 2013 av Havbris