Jenta vår er ikke seg selv i barnehagen

[AnonymBruker]

Vårt barn på 17 mnd begynte i barnehagen for 2-3 uker siden. Den første tiden er tilvenning med litt skrik ved levering/henting. Nå er det ingen skriking lengre, men heller en helt apatisk holdning. Hun viser heller ingen glede ved henting. Hun sitter nesten alltid på fanget til de ansatte og er veldig stille, hjemme er hun ei glad jente som babler masse.

Jeg kjenner ikke igjen den jenta jeg ser på barnehagen, og jeg lurer på om hun trives, er redd, sint, forvirret, overveldet?

Jeg vil jo at hun skal være seg selv og trives på barnehagen:)

Noen som har erfaringer med dette??

Anonymous poster hash: 7c79c...003

[AnonymBruker]

Kanskje hun rett og slett er sjenert overfor fremmede og trenger litt lengre tid enn andre på å bli trygg på de andre?

Hvordan er hun rundt nye personer når hun er med dere?

Anonymous poster hash: 52fa9...fa9

[AnonymBruker]

Vårt barn på 17 mnd begynte i barnehagen for 2-3 uker siden. Den første tiden er tilvenning med litt skrik ved levering/henting. Nå er det ingen skriking lengre, men heller en helt apatisk holdning. Hun viser heller ingen glede ved henting. Hun sitter nesten alltid på fanget til de ansatte og er veldig stille, hjemme er hun ei glad jente som babler masse.

Jeg kjenner ikke igjen den jenta jeg ser på barnehagen, og jeg lurer på om hun trives, er redd, sint, forvirret, overveldet?

Jeg vil jo at hun skal være seg selv og trives på barnehagen:)

Noen som har erfaringer med dette??Anonymous poster hash: 7c79c...003

Kan være alt fra mobbing til misbruk dessverre. Ønsker ikke å dramatisere situasjonen, men man bør tenke over alt hva det kan være.

Anonymous poster hash: 91209...1e4

[AnonymBruker]

Når jeg jobbet i barnehage så hadde vi en jente som var så stille og rolig. Hun gjorde veldig lite ut av seg og gjorde det hun ble bedr om. I lek var hun rolig og ofte for seg selv. Etter å ha gått i barnehagen ett år så begynte hun å krangle litt med de andre barna om de hadde en leke hun ville ha osv.

Hjemme så var hun ekstremt bestemt, hylte og skrek for å få viljen sin. Jeg trodde ikke mine egne ører når moren fortalte det og hun trodde ikke sine ører når jeg fortalte hvordan datteren var i barnehagen.

Hun var ett år når hun startet i barnehagen. Det tok som sagt over ett år før hun så smått begynte å være seg selv.

Det må ikke være noe galt, kan hende hun er sjenert eller usikker.

Anonymous poster hash: 749b7...017

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med primærkontakten og luftet at du er litt bekymret og lagt fram grunnen:) De er jo utdannet og har masse erfaring, og det kan være betryggende å snakke om dette med dem. Da blir jo de litt mer obs på at jenta di er anderledes enn hjemme, og gir henne kanskje litt ekstra oppmerksomhet og trygghet.

Lykke til! Har selv en liten en som snart skal begynne i bhg.

Anonymous poster hash: 3ee76...7db

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg syns det er veldig positivt at hun får sitte mye på fanget når hun tydeligvis har behov for det:)

Anonymous poster hash: 3ee76...7db

[AnonymBruker]

Apati er ikke trivsel. Uvisst om hun reagerer på atskillelsen fra kjente omsorgspersoner, eller på miljøet i barnehagen. Be personalet om råd og hør på deres observasjoner gjennom dagen.

Anonymous poster hash: d9e48...b6a

[Thinkerbelle]

Hun er litt sjenert, men det gir seg vanlig ganske raskt, etter 20-30 minutter.. Syns dette varer og varer! Redd hun ikke trives:(

[Thinkerbelle]

Ja, det var jeg som var trådstarter, ikke så anonym nå

[Thinkerbelle]

Apati er ikke trivsel. Uvisst om hun reagerer på atskillelsen fra kjente omsorgspersoner, eller på miljøet i barnehagen. Be personalet om råd og hør på deres observasjoner gjennom dagen.

Anonymous poster hash: d9e48...b6a

Ja tenker jo helst at det er adskillelse fra oss, og at hun har vært relativt lite borte fra oss tidligere..

Syns egentlig barnehagen virker flink og har bra opplegg for de minste, men skulle ønske jeg kunne gjøre noe for at hun blir "seg selv" også i barnehagen.

Har nevnt det for primærkontakt, men om det ikke blir bedring i løpet av 1-2 uker så får vi ta en samtale til..

[AnonymBruker]

Da jenta vår flyttet over på storbarnsavdeling, opplevde vi noe lignende. Hun var da 2,5 år. Barnehagen fortalte at hun helst holdt seg sammen med de voksne og ikke lekte så mye med andre barn. Dette var annerledes enn det vi hadde hørt fra småbarnsavdelingen og også annerledes enn vi opplevde henne hjemme. Det vi imidlertid var sikre på, er at hun er ei jente som trives i litt mindre omgivelser hvor hun føler seg trygg. Etter ca 4 mnd løsnet det og etter dette følte jeg at barnehagen og vi så den samme jenta. Det tok altså litt tid, men gikk seg fint til. Ville tatt en prat med barnehagen og hørt hva de tenker og hvordan de prøver å få henne trygg, engasjere henne i leken etc.

Anonymous poster hash: b6a20...31a

[Mohair]

Har ingen erfaring med dette, men syntes ikke det hørtes helt bra ut. Vet ikke hvor lenge jeg hadde villet vente på bedring i en sånn situasjon.

[absinthia]

Om hun begynte for to til tre uker siden er hun såpass nystartet at hun sikkert fortsatt er litt i sjokk over omveltningen. Har du spurt de ansatte om hva hun gjør i barnehagen om dagene?

Det høres ihvertfall betryggende ut at hun har et fang å sitte på og at hun vil sitte der, for da lar de henne ikke bare gå rundt for seg selv bare fordi hun ikke gråter.

Noen barn trenger fryktelig lang tid på tilvenningen, men følg nøye med. Har vært borte i barn som viser tegn på at de ikke har følt seg ordentlig hjemme i barnehagen, før det har gått over 4 måneder, til tross for at de voksne har gjort sitt ytterste og at tilvenningen har foregått på " forskriftsmessig" måte.

[Pooh]

Da jenta vår flyttet over på storbarnsavdeling, opplevde vi noe lignende. Hun var da 2,5 år. Barnehagen fortalte at hun helst holdt seg sammen med de voksne og ikke lekte så mye med andre barn. Dette var annerledes enn det vi hadde hørt fra småbarnsavdelingen og også annerledes enn vi opplevde henne hjemme. Det vi imidlertid var sikre på, er at hun er ei jente som trives i litt mindre omgivelser hvor hun føler seg trygg. Etter ca 4 mnd løsnet det og etter dette følte jeg at barnehagen og vi så den samme jenta. Det tok altså litt tid, men gikk seg fint til. Ville tatt en prat med barnehagen og hørt hva de tenker og hvordan de prøver å få henne trygg, engasjere henne i leken etc. Anonymous poster hash: b6a20...31a

Samme skjedde hos oss da barnet gikk fra dagmamma til barnehage. Nå trives hun godt.

[Thinkerbelle]

Takk for mange nyttige svar!

Føler som sagt at barnehagen følger bra opp,men de ser jo ikke hvordan hun er hjemme, slik at de ser forskjellen. Vet de prøver å ta henne med i små og rolige grupper, og syns det er veldig fint at de gir henne mulighet til å sitte på fanget. Dette gjør meg ganske trygg på at hun føler tiltro til de voksne!

Jeg TROR hun kanskje føler seg overveldet av en ny hverdag borte fra det helt stille og "trygge" (vi har vært hjemme 2 mnd ekstra samt at hennes bestemor har passer henne 2 mnd).

Men likevel blir jeg engstelig siden man hele tiden hører at man må være obs på barn som er stille i barnehagen, spesielt siden hun ikke er slik hjemme!

Jeg ser flere har opplevd dette, og at det bedret seg med tiden! Håper vi også ser en rask bedring!

Om noen har gode tips som kan gjør at hun føler seg tryggere i barnehagen så blir jeg veldig takknemlig:)

[AnonymBruker]

Unger på 1 år er alt for små til i være i barnehage. At hun viser apati er for at hun resignerer og ikke har noe valg.

Undersøkelser viser at så småe barn blir stresset over lang tid i barnehagen , før de slår seg til ro.

Kilde : http://www.tv2.no/nyheter/vartlilleland/forskere-advarer-ettaaringer-kan-bli-alvorlig-stresset-av-aa-begynne-i-barnehage-3986879.html

Jobber selv som dagmamma og flere foreldrepar til de jeg har passet, forteller om liknende opplevelser når ungen begynner i barnehage.

Det blir for stort og for mange å forholde seg til

Skjønner ikke hvorfor flere ikke velger dagmammaer til ungen er to år iallefall

Anonymous poster hash: 7888a...6b1

[Thinkerbelle]

Takk for svar:)

Jeg har lest det du linket til tidligere.

Er enig i at det er tidlig når de er ett år, hun er strengt tatt snart 1,5 år. Vi har utsatt barnehagestart så mye vi kunne med vilje, men mulig det fremdeles er litt tidlig for henne..

Vi har en daglig dialog med de ansatte som forteller om forbedringer (mer nysgjerrig, babler litt etc), men jeg ser jo at hun fremdeles er langt fra den jenta jeg kjenner hjemmefra.

Dette tippet seg som sagt i går da jeg opplevde henne som "apatisk"..

[Vera Vinge]

Kan være alt fra mobbing til misbruk dessverre. Ønsker ikke å dramatisere situasjonen, men man bør tenke over alt hva det kan være.Anonymous poster hash: 91209...1e4

Ærlig talt. Mobbing blant 1-åringer? Og skal man mistenke misbruk med en gang barnet viser misnøye? Det er fint å følge med, men man kan jo ikke bli helt paranoid heller?

Hun har jo ikke gått så lenge i barnehagen, så for meg virker det litt tidlig å skulle bekymre seg veldig. Men til det siste du skriver, var det bare i dag hun virket apatisk eller hver dag? Ville jo snakket med barnehagen om dette, og om de opplever det som normalt.

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Mobbing blant 1-åringer? Og skal man mistenke misbruk med en gang barnet viser misnøye? Det er fint å følge med, men man kan jo ikke bli helt paranoid heller?

Hun har jo ikke gått så lenge i barnehagen, så for meg virker det litt tidlig å skulle bekymre seg veldig. Men til det siste du skriver, var det bare i dag hun virket apatisk eller hver dag? Ville jo snakket med barnehagen om dette, og om de opplever det som normalt.

Tror ikke det er snakk om misbruk eller mobbing:) jenta søker seg jo til de voksne:)

Det er flere ganger hun har vært helt stille når jeg har hentet henne, noen ganger er det bedre, men aldri som "vanlig". Det er nok tidlig enda, tenkte derfor som nevnt over å gi det noen uker.

Syns likevel det har vært viktig å gjøre de ansatte oppmerksom på at hun er annerledes enn hun er ellers..

Anonymous poster hash: 7c79c...003