Liten skolegutt

[AnonymBruker]

Skolegutten her startet i 1.klasse i går, og han er definitivt den minste (av vekst) av dem alle sammen. Han er 107 cm og veier 16 kg (målt hos legen sist uke), og ligger langt under normalen for gutter på 6 år. Han kommenterte at han var den aller minste gutten selv, med en litt trist mine, og det gjorde vondt i hjertet mitt.

Han hadde en alvorlig sykdom i barndommen som gjorde at veksten stagnerte. Selv om vi er relativt høye, både faren hans og jeg, er ikke legene sikre på om han vil ta igjen hele lengdeveksten. Jeg har vondt av ham som er så liten, alle tror han er 4 år, men heldigvis er han smart (kan lese og skrive veldig bra, flink i regning og tegning) og rask (løper fra alle kameratene). Vi prøver å fokusere på det.

Er det noen andre som har små gutter og som vil dele sin erfaring med dette? Noen måter vi kan oppmuntre ham på, ting som kan hjelpe ham? Noe vi bør være obs på?

Anonymous poster hash: 66e84...562

[Leanne]

Min datter er 8 og hun er også den laveste og letteste i klassen. Hun synes ikke det er så kult heller, de fleste er høye nok til å sitte uten bilstol i bilen f.eks..

Møt han med forståelse, for jeg skjønner jo at det er kjipt å være lavest.. samtidig legge vekt på at man har de gener man har/ man er den man er. Noen lave, noen høye, noen små, noen store, forskjellige hudfarger etc. Man får bare godta seg selv for den man er.

Endret 20. august 2013 av Leanne

[AnonymBruker]

Som mamma alltid sa:
"Det er bedre å være liten og kjapp en stor og slapp"

og "De små for gjort mye mens de store snur seg"

(Lillebroren min var minst av alle også, men skjøt i været rett etter konfirmasjonen )

Les ham diktet "Liten jeg" av Inger Hagerup, og forklar ham at vi skal alle fylle vår egen kropp, noen har en stor og noen har en liten, på samme måte som noen har liten skostørrelse og noen har stor.O

ppmuntre ham med at han vokser seg nok til etter hvert, og ikke gjør noe større nummer ut av det enn det

Anonymous poster hash: 128bd...d47

[Celtic Heart]

Har også en sønn som er liten av vekst. Han er nå 13 og er 150cm og 38 kg (han har alltid vært undervektig, men legen sier at han nok ikke ville vært så mye sunnere med 2 ekstra kg) Pga medisiner vil han bruke lenger tid enn normalt for å bli ferdigvokst.

Fokuser på at mennesker er forskjellig, og at det ikke er negativt å være liten. Her ble det en litt sår episode i fjor da skolebildet ble tatt og han pga høyden (142) ble plassert sammen med 2+3 klassingene, da han selv gikk i 7 kl.

Selv er jeg eneste jente i søskenflokken og eldst. Faren min og brødrene mine er alle mellom 189 og 204 cm. Jeg derimot er bare 161, men som jeg sier selv så har jeg litt bedre bakkekontakt enn dem.

[miramis]

Er alltid håp om at han plutselig blir mye høyere! En venn av meg var 155 cm og veide 40 kilo i syvende, og er nå over 190 høy. Fra å være minst i klassen til størst på trinnet.