nok en tråd om utroskap, hvordan tillgi sin partner når de har hatt et forhold på si i lang tid

[Gjest Gjest]

Som sagt, hvordan er det mulig og tilgi sin partner som har hatt forhold på si over lang tid?? Hvordan kan man se vekk fra det, når man legger seg om natten ved siden av sin bedre halvdel. Alle gjør feil, men og ha forhold på si er jo ikke en feil, er jo en bevvist handling. Skjønner iike hvordan folk klarer og gjøre sånt mot sin partner.

[Gjest Gjest]

Som sagt, hvordan er det mulig og tilgi sin partner som har hatt forhold på si over lang tid?? Hvordan kan man se vekk fra det, når man legger seg om natten ved siden av sin bedre halvdel. Alle gjør feil, men og ha forhold på si er jo ikke en feil, er jo en bevvist handling. Skjønner iike hvordan folk klarer og gjøre sånt mot sin partner.

Når fikk du vite dette? Hvordan vet du at han ikke har kontakt med henne?

Du må jo gi han en konsekvens, som et brudd eller noe!? Iallefall i begynnelsen, ikke bare ta han tilbake som om ingenting har skjedd?

Personlig, tror ikke jeg hadde klart å ta tilbake en som hadde sviktet meg så til de grader...

Hvordan klarer du å stole på han igjen? Som du selv sier, det var en BEVISST handling over tid! Det finnes bedre menn der ute.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gått, det der hadde ikke vært snakk om bare sex, men også om følelser.

[Gjest Gjest]

Jeg har blitt etter noe slikt. Det har vært et helvete.. for meg og han.

Han ville bli, og jeg vinglet mellom å kaste han ut og la han bli.

Glemme og tilgi vil man aldri. Lære seg å leve med en er annen ting.

Her har det tatt lang tid, mye prat, mye raseri, mye vondt.

Er det verdt det, vet du..jeg aner ikke..

Noen dager ja, andre dager nei..

I perioder lå vi ikke ved siden av hverandre, ikke kos, nærhet og han så meg ikke naken/lettkledd.

Så, tenk deg nøye om. Det kan hende du vil få det bedre alene enn å slite med tankene om han og henne og om han lyver, møter henne/andre..

[AnonymBruker]

Du må ihvertfall få han med på samlivsterapi eller noe for å snakke ut om dette. Du klarer nok ikke å komme over det alene. Håper også at du er helt sikker på at de ikke har mer kontakt? Jeg hadde nok aldri klart å tilgi når det hadde dreid seg om et "forhold" over tid. Utro på fylla en gang hadde kanskje gått.

Anonymous poster hash: a0ec2...8f4

[Rakel Rips]

Typen min Rasool ble sint de første gangene det skjedde, men jeg forklarte han at når jeg er og besøker han i Alanya der han bor så er mennene der så utrolig hotte og flærtete at det er vanskelig.
Jeg fortalte ham dog at han var hottest og best.
Jeg kjøpte han noen gaver og etter hvert går det greit.
Det går i alefall greit foreløpig...

[AnonymBruker]

Typen min Rasool ble sint de første gangene det skjedde, men jeg forklarte han at når jeg er og besøker han i Alanya der han bor så er mennene der så utrolig hotte og flærtete at det er vanskelig.

Jeg fortalte ham dog at han var hottest og best.

Jeg kjøpte han noen gaver og etter hvert går det greit.

Det går i alefall greit foreløpig...

Anonymous poster hash: 6ab4f...d9d

[Gjest Chloe87]

Jeg hadde aldri i verden tilgitt noe slikt, for meg kan ikke utroskap tilgis. Hvis en mann er utro mot meg så beviser det for meg at han faktisk ikke elsker meg. Jeg nølte ikke et sekund med å gå fra to tidligere kjærester da dem bedro meg, virkelig ikke et sekund. Jeg ville heller være ensom og alene fremfor å være med et bedritent mannfolk som ikke klarer å holde seg til meg. Hadde jeg blitt værende så hadde jeg konstant gått med følelsen av at jeg ikke var bra nok, jeg hadde daglig tenkt på hans utroskap og all tillit hadde vært brutt. Ikke bare hadde jeg mistet respekten for meg selv(for at jeg kunne ha tillatt meg å allikvel fortsette og elske og være med en mann som har sviktet meg på den måten), men jeg hadde også mistet totalt respekt for han. Nei takk. Mennesker som tilgir utroskap forblir for meg et mysterium.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde aldri i verden tilgitt noe slikt, for meg kan ikke utroskap tilgis.

......

Nei takk. Mennesker som tilgir utroskap forblir for meg et mysterium.

Helt enig, meget presist hva jeg tenker også.

Spørsmålet er i mine øyne først og fremst heller hvem som i det hele tatt ønsker å tilgi noe sånt. Bare det å prøve å leve med noen som har sveket en på det aller groveste er langt utenfor min forståelse. Jeg kan til dels forstå godt voksne par med flere felles lån, felles hus, felles barn osv som velger å "holde fasaden" når de er så lang inne i det og ikke gidder å "starte på nytt", men jeg hadde selv valgt å bryte opp. Selvsagt ville jeg prøvd å få til et rolig brudd dersom det var felles barn med i bildet, men hadde prøvd å ha minst mulig med dette mennesket å gjøre for all framtid.

Jeg tror ikke det går ann å glemme noe sånt, jeg tror ikke det er mulig å tilig noe sånt. Det som kansje går ann for noen er å lære seg å leve med det, men da spør jeg igjenn hvorfor ønsker noen å glemme, tilgi eller det som er mer realisistisk, å tvinge seg selv til å leve med det.

[Alvina]

Man må leve med det som har skjedd samme om man velger å gå fra mannen/kvinnen. Å tilgi er ikke lett, men alle kan gjøre feil og tenker at etter flere år sammen kan likevel bærebjelken være så sterk at man finner veien videre sammen. Men et langvarig forhold bak andres rygg, tror jeg hadde hatt store problemer med å takle å dele fremtiden sammen selv etter evt parterapi, en ons er mer spiselig hvis det ikke er noe som gjentar seg.

Tror ikke de fleste par gjennom mange år holder sammen etter utroskap pga fasaden, men fordi de kanskje tror (eller vet) det er få sjanser til å finne en å leve med som er perfekt. Man føler at man er i familie, man er en familie. Det er ikke så lett å bryte ut da, men betinger jo at den som har vært utro legger alle kort på bordet.

[AnonymBruker]

Har opplevd det selv. Har ikke glemt det, men jeg har lært meg å leve med det. Vi lærte hverandre å kjenne på nytt igjen. Forholdet vårt kan deles inn i to deler:

1. Før utroskapen; mye useriøs krangling, ikke de dype samtalene om fremtiden, lite kontakt når vi var fra hverandre, vi var begge usikre på om dette var forholdet vi ville satse på eller ikke.

2. Etter utroskapen: dype diskusjoner, illusjoner om fremtiden, et sterkere forhold både mentalt og fysisk. Jeg har sett hans sårbare sider og han har sett mine. Vi har begge innsett at vi virkelig vil være sammen og vi har begge jobbet hardt for å komme oss igjennom den tunge tiden. Jeg stoler faktisk mer på ham nå enn jeg gjorde før utroskapen fordi han har jobbet så hardt og det går ikke en dag uten at han forteller meg hvor mye han elsker meg og at jeg er den han vil være sammen med.

Det er helt jævlig å bli bedratt, og det er ikke en bra ting at han var utro, men for oss har det faktisk kommet gode ting utav det. Jeg er fortsatt såret over at han gjorde det han gjorde og jeg kommer aldri til å glemme det som har skjedd, men jeg er utrolig glad jeg ikke gikk. Jeg tror faktisk at hvis jeg hadde gått så hadde jeg følt meg verre og jeg hadde følt meg lite verdt, i tillegg til at jeg hadde hatt veldig vanskelig for å stole på en mann igjen. Jeg føler meg elsket for jeg ser hvor mye han har jobbet for å beholde meg, selv om jeg ikke gjorde livet hans lett tiden etterpå.

Du trenger ikke bestemme deg i dag eller i morgen, du kan faktisk ta den tiden du trenger. Det er hans jobb å rydde opp i det som er skjedd og det er hans jobb å overbevise deg om at du tar det rette valget. Etter et utroskap må man også lære seg selv å kjenne på en helt annen måte, man går imot mange prinsipper man selv trodde man hadde, men som plutselig blir veldig vanskelig å følge.

Klem til deg

Anonymous poster hash: 61bc2...1ef

[AnonymBruker]

Har opplevd det selv. Har ikke glemt det, men jeg har lært meg å leve med det. Vi lærte hverandre å kjenne på nytt igjen. Forholdet vårt kan deles inn i to deler:

1. Før utroskapen; mye useriøs krangling, ikke de dype samtalene om fremtiden, lite kontakt når vi var fra hverandre, vi var begge usikre på om dette var forholdet vi ville satse på eller ikke.

2. Etter utroskapen: dype diskusjoner, illusjoner om fremtiden, et sterkere forhold både mentalt og fysisk. Jeg har sett hans sårbare sider og han har sett mine. Vi har begge innsett at vi virkelig vil være sammen og vi har begge jobbet hardt for å komme oss igjennom den tunge tiden. Jeg stoler faktisk mer på ham nå enn jeg gjorde før utroskapen fordi han har jobbet så hardt og det går ikke en dag uten at han forteller meg hvor mye han elsker meg og at jeg er den han vil være sammen med.

Det er helt jævlig å bli bedratt, og det er ikke en bra ting at han var utro, men for oss har det faktisk kommet gode ting utav det. Jeg er fortsatt såret over at han gjorde det han gjorde og jeg kommer aldri til å glemme det som har skjedd, men jeg er utrolig glad jeg ikke gikk. Jeg tror faktisk at hvis jeg hadde gått så hadde jeg følt meg verre og jeg hadde følt meg lite verdt, i tillegg til at jeg hadde hatt veldig vanskelig for å stole på en mann igjen. Jeg føler meg elsket for jeg ser hvor mye han har jobbet for å beholde meg, selv om jeg ikke gjorde livet hans lett tiden etterpå.

Du trenger ikke bestemme deg i dag eller i morgen, du kan faktisk ta den tiden du trenger. Det er hans jobb å rydde opp i det som er skjedd og det er hans jobb å overbevise deg om at du tar det rette valget. Etter et utroskap må man også lære seg selv å kjenne på en helt annen måte, man går imot mange prinsipper man selv trodde man hadde, men som plutselig blir veldig vanskelig å følge.

Klem til deg

Anonymous poster hash: 61bc2...1ef

Dette var en svært så hyggelig lesning på en aften som dette.

Jeg vet forøvrig om en artig unnskyldning for utroskap, men jeg skal holde den for meg selv heller.

Det er ufint, men noen kan kanskje klare å jobbe seg gjennom noe slikt likevel.

Og jeg ønsker alt vel.

Anonymous poster hash: 69310...94b

[Gjest Heartbeat]

Hvorfor samle på søppelet når det finnes så mange diamanter der ute?

Du er verdt mer TS!

[Gjest Gjest]

Bevisst handling ja, men alle kan oppleve tider i livet der hverdagen har tatt helt over og man ikke klarer å se verdien av det man har, og synes alt annet er mer rosenrødt.

Det kan ikke unnskyldes, men det kan forståes. Siden jeg har vært der selv (og var en av de som trodde jeg aldri kunne komme dit) så forstår jeg mye lettere hvorfor det skjer. Jeg vet også at man gjør det ikke av ondskap, heller ikke fordi man har sluttet å føle noe, men fordi man kan ha flere typer følelser og følelser for flere.

I mitt tilfelle fikk jeg en nyforelsket-følelse som jeg ikke hadde opplevd på veldig lenge, og som var altoppslukende. At jeg hadde en dyp og spesiell følelse for den jeg hadde, klarte jeg ikke å kjenne oppi alt kav og mas som hverdagen brakte med seg.

ALLE kan oppleve dette selv om de ikke tror det. Noen kan tilgi, andre kan ikke. Det er opp til hver enkelt, og er nok litt avhengig av flere ting i den enkelte situasjonen, men man burde i hvert fall ikke dømme det andre velger å gjøre. Jeg skjønner godt de som klarer å tilgi, og mange får etter dette et virkelig godt forhold, der man på den tunge måten klarte å se verdien av det man hadde.

[wondergirl]

Hvordan man skal tilgi? Jeg tror i hvertfall man må tenke grundig og godt gjennom HVORFOR!

[Gjeste mann]

Har opplevd det selv. Har ikke glemt det, men jeg har lært meg å leve med det. Vi lærte hverandre å kjenne på nytt igjen. Forholdet vårt kan deles inn i to deler:

1. Før utroskapen; mye useriøs krangling, ikke de dype samtalene om fremtiden, lite kontakt når vi var fra hverandre, vi var begge usikre på om dette var forholdet vi ville satse på eller ikke.

2. Etter utroskapen: dype diskusjoner, illusjoner om fremtiden, et sterkere forhold både mentalt og fysisk. Jeg har sett hans sårbare sider og han har sett mine. Vi har begge innsett at vi virkelig vil være sammen og vi har begge jobbet hardt for å komme oss igjennom den tunge tiden. Jeg stoler faktisk mer på ham nå enn jeg gjorde før utroskapen fordi han har jobbet så hardt og det går ikke en dag uten at han forteller meg hvor mye han elsker meg og at jeg er den han vil være sammen med.

Det er helt jævlig å bli bedratt, og det er ikke en bra ting at han var utro, men for oss har det faktisk kommet gode ting utav det. Jeg er fortsatt såret over at han gjorde det han gjorde og jeg kommer aldri til å glemme det som har skjedd, men jeg er utrolig glad jeg ikke gikk. Jeg tror faktisk at hvis jeg hadde gått så hadde jeg følt meg verre og jeg hadde følt meg lite verdt, i tillegg til at jeg hadde hatt veldig vanskelig for å stole på en mann igjen. Jeg føler meg elsket for jeg ser hvor mye han har jobbet for å beholde meg, selv om jeg ikke gjorde livet hans lett tiden etterpå.

Du trenger ikke bestemme deg i dag eller i morgen, du kan faktisk ta den tiden du trenger. Det er hans jobb å rydde opp i det som er skjedd og det er hans jobb å overbevise deg om at du tar det rette valget. Etter et utroskap må man også lære seg selv å kjenne på en helt annen måte, man går imot mange prinsipper man selv trodde man hadde, men som plutselig blir veldig vanskelig å følge.

Klem til deg

Anonymous poster hash: 61bc2...1ef

Meget bra skrevet!

Har opplevd utroskap selv. En ting er sikkert, man aner ikke hvordan man reagerer før man står midt oppe i det selv. Jeg har alltid vært av den som mener utroskap er totalt utilgivelig. Så er man plutselig midt oppe i det selv, og verden er ikke sort/hvit allikevel....

Vondt, sårt, krenkende og jævlig traumatisk kommer det til å være uansett om man blir eller går. Det finnes ikke noe A4 svar på hva som er riktig å gjøre. Ta den tiden du trenger er et godt råd. Hvordan den utro oppfører seg i etterkant er helt avgjørende. Viser han anger, er han villig til å gå den tunge veien sammen med deg?

Vi har også fått et bedre og mye dypere forhold etterpå. Jeg stoler mye mer på henne nå. Men det har kostet masse og tatt tid. Vi har begge måtte skjære så inn til beinet følelsesmessig og sett hverandre så sårbare som det er mulig å være. Ut av dette har det kommet en ny, dyp inderlighet som jeg ikke har opplevd før. En ny forståelse av hverandre.

Jeg kommer heller aldri til å glemme. Men jeg har lært meg å leve med det som et følelsesmessig arr som alltid kommer til å være der. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke tok den "lettvinte" utveien og dro.

Men dette er min historie, mange er ikke like heldige. Det er bare dere to som er eksperter på deres eget forhold og vet svarene. At dere begge to faktisk ØNSKER å fortsette forholdet er helt avgjørende.

[Gjest Einar76]

Hei TS,

jeg har vært / er i samme situasjon som deg. jeg fant ut for ca 2 år siden at min kone gjennom 9 år har hatt et forhold i ett år med en bekjent av begge 2. verste følelsen jeg har vært i gjennom. Eneste grunnen jeg fremdeles er sammen med hun, er ungene. Men er klar til å bryte NÅ. det har tatt meg 2 år på å bli klar. det har spist meg opp sagte men sikker. Du kommer aldri til å stole på han igjen. 99% kanskje ?! men jeg må 100%. . Det ser jeg nå at jeg aldri vil få.

ikke la dette spise deg opp, livet er for kort til det.

lykke til

Mann 36

[Steinar40]

Som sagt, hvordan er det mulig og tilgi sin partner som har hatt forhold på si over lang tid?? Hvordan kan man se vekk fra det, når man legger seg om natten ved siden av sin bedre halvdel. Alle gjør feil, men og ha forhold på si er jo ikke en feil, er jo en bevvist handling. Skjønner iike hvordan folk klarer og gjøre sånt mot sin partner.

Det er umulig.

[Gjest Gjest]

Har opplevd det selv. Har ikke glemt det, men jeg har lært meg å leve med det. Vi lærte hverandre å kjenne på nytt igjen. Forholdet vårt kan deles inn i to deler:

1. Før utroskapen; mye useriøs krangling, ikke de dype samtalene om fremtiden, lite kontakt når vi var fra hverandre, vi var begge usikre på om dette var forholdet vi ville satse på eller ikke.

2. Etter utroskapen: dype diskusjoner, illusjoner om fremtiden, et sterkere forhold både mentalt og fysisk. Jeg har sett hans sårbare sider og han har sett mine. Vi har begge innsett at vi virkelig vil være sammen og vi har begge jobbet hardt for å komme oss igjennom den tunge tiden. Jeg stoler faktisk mer på ham nå enn jeg gjorde før utroskapen fordi han har jobbet så hardt og det går ikke en dag uten at han forteller meg hvor mye han elsker meg og at jeg er den han vil være sammen med.

Det er helt jævlig å bli bedratt, og det er ikke en bra ting at han var utro, men for oss har det faktisk kommet gode ting utav det. Jeg er fortsatt såret over at han gjorde det han gjorde og jeg kommer aldri til å glemme det som har skjedd, men jeg er utrolig glad jeg ikke gikk. Jeg tror faktisk at hvis jeg hadde gått så hadde jeg følt meg verre og jeg hadde følt meg lite verdt, i tillegg til at jeg hadde hatt veldig vanskelig for å stole på en mann igjen. Jeg føler meg elsket for jeg ser hvor mye han har jobbet for å beholde meg, selv om jeg ikke gjorde livet hans lett tiden etterpå.

Du trenger ikke bestemme deg i dag eller i morgen, du kan faktisk ta den tiden du trenger. Det er hans jobb å rydde opp i det som er skjedd og det er hans jobb å overbevise deg om at du tar det rette valget. Etter et utroskap må man også lære seg selv å kjenne på en helt annen måte, man går imot mange prinsipper man selv trodde man hadde, men som plutselig blir veldig vanskelig å følge.

Klem til deg

Anonymous poster hash: 61bc2...1ef

Så enig med deg!

Meget bra skrevet!

Har opplevd utroskap selv. En ting er sikkert, man aner ikke hvordan man reagerer før man står midt oppe i det selv. Jeg har alltid vært av den som mener utroskap er totalt utilgivelig. Så er man plutselig midt oppe i det selv, og verden er ikke sort/hvit allikevel....

Vondt, sårt, krenkende og jævlig traumatisk kommer det til å være uansett om man blir eller går. Det finnes ikke noe A4 svar på hva som er riktig å gjøre. Ta den tiden du trenger er et godt råd. Hvordan den utro oppfører seg i etterkant er helt avgjørende. Viser han anger, er han villig til å gå den tunge veien sammen med deg?

Vi har også fått et bedre og mye dypere forhold etterpå. Jeg stoler mye mer på henne nå. Men det har kostet masse og tatt tid. Vi har begge måtte skjære så inn til beinet følelsesmessig og sett hverandre så sårbare som det er mulig å være. Ut av dette har det kommet en ny, dyp inderlighet som jeg ikke har opplevd før. En ny forståelse av hverandre.

Jeg kommer heller aldri til å glemme. Men jeg har lært meg å leve med det som et følelsesmessig arr som alltid kommer til å være der. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke tok den "lettvinte" utveien og dro.

Men dette er min historie, mange er ikke like heldige. Det er bare dere to som er eksperter på deres eget forhold og vet svarene. At dere begge to faktisk ØNSKER å fortsette forholdet er helt avgjørende.

Nemlig!

Mistenker at en del av dere som er mest bastante her ikke har opplevd dette selv. Sannsynligvis kommer dere ikke til å reagere slik dere trodde..

Ellers må det nevnes at det er forskjell på situasjoner:

Er man 16 år og kjæresten er utro...ja, så er det kanskje ikke liv laga..

Er man litt opp i åra, har barn, hus, bil, hytte og full pakke...så er det ikke bare svart/hvitt. Ikke bare pga. materielle ting, men unger som skal deles, familien rundt som lider og mye mye mer. Livet har kanskje også vært et slit de siste årene, så man kan nesten forstå at noen falt for fristelsen og gjorde en feil. Det kan skje de aller fleste.

En annen forskjell er hvordan den som er utro oppfører seg videre. Kjemper han/hun for å redde forholdet, så er det en helt annen sak, enn om han/hun er likegyldig og arrogant.

Så i et forhold der noen har valgt å tilgi så kan situasjonen ha vært helt annerledes enn i ditt forhold der du valgte å kaste han ut. Så ikke døm noe annet enn dine egne valg! Og ikke regn med at du vet eller forstår noe annet enn akkurat det du selv har opplevd!

[AnonymBruker]

Mistenker at en del av dere som er mest bastante her ikke har opplevd dette selv. Sannsynligvis kommer dere ikke til å reagere slik dere trodde..

Det stemmer nok. VG hadde noe statistikk på dette tidligere i sommer, hvor tallene sa at flertallet mener de vil dumpe partneren ved utroskap, men samtidig er det slik at det er flere som velger å tilgi og fortsette, enn å bryte, når det faktisk skjer. Mye av de samme grunnene som du nevner. Så dette er tydelig et felt hvor folk sitter og er besserwissere uten å ha erfaring med det, og det gjør det egentlig litt håpløst å diskutere slik som dette.

Anonymous poster hash: ea059...f4b