Plutselig mistet følelser

[Gjest Ano_nym]

Min kjæreste gjennom 5 år og samboer i 4, jobber i Forsvaret og har det siste året bare vært hjemme i helgene. Når han har kommet hjem så har han alltid hatt lyst til å kose og så videre. Vi var nettopp på ferie sammen med vår snart 2 år gamle sønn og det var en fin ferie. Jeg merket ingenting som var annerledes. Så dro han tilbake til Forsvaret en søndag. Jeg ble irritert fordi jeg syntes det virket som han brydde seg så mye mer om jobben sin enn alt annet. Så jeg skrev masse dumme meldinger. Jeg sa til han at jeg ville at han skulle komme hjem, åpne seg og snakke med meg om ting. Han kom ikke hjem, men han sa at han elsket meg mer enn noe annet og det kunne jeg aldri ta ifra han, og at han kom alltid til å elske meg og han skulle komme hjem og snakke med meg. Jeg ble mer og mer irritert over at han aldri kom og truet med å kjøre tingene hans til moren. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få han til å skjønne alvoret. Til slutt så hentet jeg han og fikk han hjem for å snakke med meg. Da sier han først at han elsker meg, så noen minutter senere så kommer det som lyn fra klar himmel. Han elsker meg ikke mer og har mistet alle følelser for meg. Han sier han er helt tom. 2 dager senere sletter han alle bilder av meg på Facebook. 3 dager senere så skriver han under på leilighetskontrakt og henter alle tingene sine. Han sier det ikke er oss mer og alle følelsene er borte, og det blir ikke oss senere heller. Nå skal han feste og kose seg med vennene sine og friheten. Og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Alle de sjansene jeg ga han. Alle gangene han har løyet og sovet i seng med andre og jeg har gitt han nye sjanser hele veien. Så gjør han dette mot meg. Uten at jeg får sjansen til å prøve en gang. Bare våknet en dag og alle følelser var vekke. Vi har et barn sammen, men det har visst ikke så mye å si. Jeg ville gjort alt for å få en ny sjanse. Vi har alltid blitt kalt superparet av en grunn. Går det an å miste følelser så kjapt? Savner han meg ikke?

Han vil være venner, men jeg orker ikke etter hva han har gjort :-(

[Gjest anonym]

Kanskje du ga han for mange sjanser? Du sier han sov i samme seng som andre? Ga du han aldri konsekvenser da? Jeg tenker at det kanskje kan være noen andre i bildet?

[Gjest Gjest]

Du sier du skrev mange dumme mld...hva mener du, var det sinte mld, eller?

[Gjest LadySizz]

Aksepter og gå videre.

[Gjest gjest]

Var du noen ganger sint, eller alltid forståelsesfull mot han?

[Gjest Gjest]

Han har en annen, det er så åpenbart at det er helt vondt å lese!

Den mannen som i hui og hast flytter fra familien sin fordi han har mistet følelsene er ikke født ennå.

Du får sette i gang litt hard konfrontasjon så kommer det fram - etter en stund med løgner.

Lykke til!

[Gjest Ano_nym]

Takk for mange svar!

Han fikk konsekvenser da jeg fant ut at han hadde ligget i seng med andre. Da fikk han ikke gå ut på fest på flere mnd. fordi jeg ikke kunne stole på han. Han var helt fra seg og sa at det var det dummeste han noen gang hadde gjort.

Han nekter for at det er noen andre inn i bildet.

Med dumme meldinger så mener jeg sinte meldinger der jeg var skikkelig forbannet og prøvde å få han til å snakke om ting. Jeg skreiv masse stygge ting som jeg i ettertid sa at jeg virkelig ikke mente og at jeg gjorde det for at han skulle skjønne alvoret.

Han vil være venner nå, men jeg klarer ikke se forbi mine følelser og er fortsatt i sjokk over hva han har gjort.

[AnonymBruker]

Superstygg oppførsel og barnslig og si at man mister følelser så kjapt, samme skjedde her. Men da ligger det alltid noe mer bak. Han var sikkert lei av at du ikke stoler på han og at han ikke får gjøre som han vil i hverdagen. Han vil være fri. Det er kjempetrist, jeg vet det. Men han er ikke verdt det om han har så lett for å dumpe deg. Jeg er i samme casen.

Anonymous poster hash: 5b1f1...ebe

[Gjest Soso]

Forsvaret er livet hans. Han har aldri vært ute en kald vinternatt. Han er ikke moden i hodet. Kanskje han en dag våkner opp. Han tenker tydeligvis ikke lenger enn til nesetippen.

[Gjest Ano_nym]

Jeg sa at jeg var villig til å gjøre alt for en ny sjanse. Vi kunne begynne fra begynnelsen av og sette en strek over alt som har skjedd. La han bo for seg selv og jeg for meg selv og ta alt som det kommer. Men han vil ingenting. Han orker ikke mer. Viser ingen anger og ser bare fremover. Helt plutselig ut av det blå. Etter 5 år.

[Gjest Gjest]

Igjen: han har en annen.

Gjemmer han moblen for deg? Har den på lydløs? Under puta om natten?

[Havbris]

Det er noe som skurrer her, tror ikke slikt kommer helt ut av det blå. Enten har det dukket opp grønt gress eller så er det noe virkelig skurr i maskineriet i denne relasjonen. Er du verbalt sterkere enn han? Snakker du mer enn han? Har du mer dynamitt i blodet. Har du sendt sinte og ufine meldinger andre ganger du har vært sinna for noe? Bare spørsmål og godt mulig jeg er helt på jordet.

Red: Glemte å skrive at uansett om det var problemer i kommunikasjonen i relasjonen, så var det feigt å stikke av.

Endret 20. august 2013 av Havbris

[Gjest Ano_nym]

Han sier han ikke har tenkt tanken på noen andre enn gang.

Ja jeg er verbalt sterkere. Han har aldri klart uttrykt seg noe særlig. Ikke før nå når han ikke hadde følelser for meg lengre. Først da sier han det direkte ut.

Jeg har vært sint mange ganger på han, men jeg har alltid vært åpen og alltid sagt ting som det er. Og alltid forklart ting etterpå så han forstår at jeg ikke bare sier ting fordi jeg har vært sint. Han har sagt at han skal åpne seg så mange ganger men det har aldri skjedd. Til og med nå så sitter jeg igjen med tusen spørsmål som bare har valgt å stikke fra. Jeg føler virkelig det er noe som ikke stemmer med det som har skjedd jeg også. Uten et hint eller noe så gjorde han dette. Han har alltid lite strøm eller ingen strøm på telefonen så det er vanskelig å få tak i han, nesten alltid avslått. Men har aldri tenkt over at det er en grunn til at han ikke har på telefonen. Ikke vet jeg.

[Gjest Gjest]

Han sier han ikke har tenkt tanken på noen andre enn gang.

Ja jeg er verbalt sterkere. Han har aldri klart uttrykt seg noe særlig. Ikke før nå når han ikke hadde følelser for meg lengre. Først da sier han det direkte ut.

Jeg har vært sint mange ganger på han, men jeg har alltid vært åpen og alltid sagt ting som det er. Og alltid forklart ting etterpå så han forstår at jeg ikke bare sier ting fordi jeg har vært sint. Han har sagt at han skal åpne seg så mange ganger men det har aldri skjedd. Til og med nå så sitter jeg igjen med tusen spørsmål som bare har valgt å stikke fra. Jeg føler virkelig det er noe som ikke stemmer med det som har skjedd jeg også. Uten et hint eller noe så gjorde han dette. Han har alltid lite strøm eller ingen strøm på telefonen så det er vanskelig å få tak i han, nesten alltid avslått. Men har aldri tenkt over at det er en grunn til at han ikke har på telefonen. Ikke vet jeg.

Kjære deg, det kan godt hende du har vært for brå mot han og at han derfor stikker av. Men da er han i så fall så umoden at det kanskje er like greit? En voksen mann med et barn bør kunne snakke med sin samboer og ikke stikke av (hvis det da ikke er mye du ikke forteller om forholdet deres).

MEN - husk at absolutt alle menn lyver hvis de er utro/forelsket i en annen. Og de lyver om det til det ikke er mulig å komme unna mer. Kan hende han ikke er utro, men kanskje han har forelsket seg i en på jobb?

For hvorfor i alle dager skal det haste sånn å flytte fra hjemmet sitt og barnet sitt hvis det ikke var for å være fri til å være sammen med en annen? Dette spørsmålet MÅ du spørre deg om i den situasjonen dere er nå, og deretter må du få han med på familievernkontoret til en rolig samtale om familien og veien videre.

[Gjest Ano_nym]

Kanskje jeg var litt brå mot han ja, men det har jeg unnskyldt og han sa selv før dette skjedde at jeg kunne si hva som helst til han, uansett hvor stygt det skulle være, fordi det fortjente han etter hvordan han hadde vært. Og dette var før han slo opp han sa det.

Jeg får han aldri med på familievernkontoret. Jeg har spørt flere ganger om han bare kan være med meg på en time der men det orker han ikke.

Nei jeg forstår ingenting jeg. Og jeg kommer nok til å være i sjokk lenge. Helt absurd hele greien. Helt forferdelig. Hadde jeg bare fått en eneste sjanse... Men nei.

[AnonymBruker]

Nope.

Been there, done that. Moved on.

Anonymous poster hash: a6844...d85

[Gjest Ano_nym]

Nope.

Been there, done that. Moved on.

Anonymous poster hash: a6844...d85

For et langt og innholdsrikt svar. Takk.

[AnonymBruker]

For et langt og innholdsrikt svar. Takk.

Langt og innholdsrikt? Må det være det, for å inneholde substans ?

Anonymous poster hash: a6844...d85

[Gjest Gjest]

Hvordan var forholdet deres ts? Var det harmonisk, eller mer turbulent? Stolte du på han?

[Gjest Ano_nym]

Hvordan var forholdet deres ts? Var det harmonisk, eller mer turbulent? Stolte du på han?

Det var både harmonisk og turbulent. Vi hadde selvfølgelig våre krangler, og kommunikasjonen var dårlig. Han klarte aldri å åpne seg og jeg følte at det var som å snakke til en vegg ofte. Men vi ordnet alltid opp og ting ble bra igjen. Han såg alltid lettere på ting og at alt ordnet seg. Det er mange ganger jeg kunne bare latt ting ligge men jeg liker å få ting fikset og gå videre.

Etter jeg fant ut at han hadde ligget i seng med andre så sluttet jeg å stole på han. Men hadde vi snakket skikkelig gjennom det så hadde jeg tilgitt og gått videre. Jeg er ikke langsur. Det er mange ting jeg kunne gjort annerledes.

Men er det grunn nok til å plutselig kutte tvert uten noen hint på forhånd? Stikke fra alt? Plutselig slutte å elske meg? Å ikke ville prøve en gang ?