Normalt å være 30 år og aldri vært i forhold ?

[AnonymBruker]

Selv om jeg sliter mye med selvtilliten ser jeg på meg selv som en oppegående jente med normalt utseende .

Jeg blir veldig lett forelsket, men tydligvis alltid i feil personer, så mitt liv består kun av ulykkelige forelskelser.

Og nå begynner jeg å bli rimelig desperat, er ekstremt underernært på kjærlighet og nærhet .

Og dritt lei av å være alene.

Vil virkelig ha noen å komme hjem til, si god natt og god morgen til , spise middag med, en armkrok , reise på ferie med, et kyss når man går og når man møtes , en som virkelig betyr noe for meg og som kan si han elsker meg .... Og alt dette her som jeg aldri har fått opplevd

All denne mangelen har ført med seg en depresjon... Gråter flere ganger til dagen og ofte nesten hele nettene. Tårene tar bare aldri slutt.

Og vet liksom ikke hvor lenge jeg takler å ha det slik, for det er bare ubeskrivelig vondt . Det er så ille at det svirrer mange tanker om selvmord .

Og for å ha det sagt så går jeg til psykolog .

Og jeg er heller ikke den som sitter på ræva å tror det vil komme noen å banke på døra mi . Jeg gjør det jeg kan for å prøve å finne noen, ute og på nettet . Men uten hell.... De jeg havner opp med er de som kun er ute etter sex .

Lille håpløse meg måtte bare få ut litt frustrasjon .

Så er det noen andre her i samme situasjon, eller noen som har noen råd å komme med når det gjelder å klare å se litt lysere på livet når alt man ønsker seg er en å dele det med ?

Anonymous poster hash: 502b9...303

[emeå]

Dumt at du har det sånn.

Kanskje du skal prøve å se etter helt andre ting neste gang du er ute på byen, eller sjekker profilene til folk på nettet? Prøv å finn ut hvorfor du hele tiden går i den samme fella, hva er fellestrekkene til disse folka som bare vil ha sex?

Kanskje dette kan være en ide:) så finner du noen som faktisk vil bli kjent med deg:) En ide kan jo være å skrive med en person i ganske lang tid, for en som er bare ute etter sex orker muligens ikke å skrive med noen over så lang tid.

Lykke til :)

[Singha]

Normalt og normalt. Du er i alle fall ikke alene.

[AnonymBruker]

Selv om jeg sliter mye med selvtilliten ser jeg på meg selv som en oppegående jente med normalt utseende .

Jeg blir veldig lett forelsket, men tydligvis alltid i feil personer, så mitt liv består kun av ulykkelige forelskelser.

Og nå begynner jeg å bli rimelig desperat, er ekstremt underernært på kjærlighet og nærhet .

Og dritt lei av å være alene.

Vil virkelig ha noen å komme hjem til, si god natt og god morgen til , spise middag med, en armkrok , reise på ferie med, et kyss når man går og når man møtes , en som virkelig betyr noe for meg og som kan si han elsker meg .... Og alt dette her som jeg aldri har fått opplevd

All denne mangelen har ført med seg en depresjon... Gråter flere ganger til dagen og ofte nesten hele nettene. Tårene tar bare aldri slutt.

Og vet liksom ikke hvor lenge jeg takler å ha det slik, for det er bare ubeskrivelig vondt . Det er så ille at det svirrer mange tanker om selvmord .

Og for å ha det sagt så går jeg til psykolog .

Og jeg er heller ikke den som sitter på ræva å tror det vil komme noen å banke på døra mi . Jeg gjør det jeg kan for å prøve å finne noen, ute og på nettet . Men uten hell.... De jeg havner opp med er de som kun er ute etter sex .

Lille håpløse meg måtte bare få ut litt frustrasjon .

Så er det noen andre her i samme situasjon, eller noen som har noen råd å komme med når det gjelder å klare å se litt lysere på livet når alt man ønsker seg er en å dele det med ?

Anonymous poster hash: 502b9...303

Hoihoi. Velkommen i klubben. Det er kjipt å være ensom ja.

Føler du det er mye du ikke har opplevd..?

Ja, jeg har den samme følelsen selv, men ikke helt på samme måte gjerne. Men et par likhetstrekk er det.

Noen gode råd..? Nope. I grunn ikke.

Det er tider hvor man er ensom og føler man mangler mye i livet.

Kanskje i det større bilde - alt av opplevelser, godt og vondt, blir vi utsatt for for å virkelig lære seg av erfaringene en får om hva en ønsker videre i livet.

Og så spørs det da. På hvilke mål en sitter seg. Hva vil man ha i livet sitt..?

Anonymous poster hash: 699c1...7ef

[Collan]

Og jeg er heller ikke den som sitter på ræva å tror det vil komme noen å banke på døra mi . Jeg gjør det jeg kan for å prøve å finne noen, ute og på nettet . Men uten hell.... De jeg havner opp med er de som kun er ute etter sex .

Lille håpløse meg måtte bare få ut litt frustrasjon .

Så er det noen andre her i samme situasjon, eller noen som har noen råd å komme med når det gjelder å klare å se litt lysere på livet når alt man ønsker seg er en å dele det med ?

Anonymous poster hash: 502b9...303

Leter du kun på nettet? Jeg er skjebnefelle med deg, men jeg er av den oppfatning at det er mye bedre å bli kjent med folk i den virkelige verden med en gang. På nettsjekking får du kanskje kontakt med personene bak de profilene du blinker deg ut, og kanskje dere kommer så langt som til å treffes, og så viser det seg at det er ingen gnist der. Det var fasitsvaret for det jeg gjorde av nettsjekking.

Da er det bedre å treffe folk i sosiale sammenhenger (merk uttrykket "sosiale sammenhenger", det betyr langt mer enn ute på byen), da merker man ganske raskt om man føler noen attraksjon.

Jeg har noen tunge stunder fra tid til annen jeg også, der jeg føler savnet over å ikke ha en kjæreste eller barn, men jeg har lært meg å fokusere på hva jeg faktisk har: Jeg bor i verdens rikeste land, har en interessant jobb, og har et par fritidsinteresser der jeg møter mange folk av begge kjønn og har det veldig gøy med disse. Det er ganske mange folk rundt om i verden som har det mye verre enn som så.

[Gjest Ozelot]

Jeg har heller aldri vært i et forhold

[AnonymBruker]

Men dere har pult før eller??

Anonymous poster hash: 6086f...6bc

[AnonymBruker]

Men dere har pult før eller??

Anonymous poster hash: 6086f...6bc

Ikke jeg.

Anonymous poster hash: 3ad5f...9f5

[AnonymBruker]

Ts her : Jeg bruker ikke kun nettet nei, er både ute på byn og med på flere sosiale aktiviteter .

Jeg har gode venner og familie , men savner liksom den nærheten de ikke kan gi meg .

Og ja jeg har pult ! Det har blitt en del one night stands når man har vært singel så lenge, men å pule på random mannfolk gir meg ikke så mye lenger... Så her også savnes den ene som gjør at alt blir så mye bedre.

Anonymous poster hash: 502b9...303

[Obiola]

Hva slags krav har du til den mannen du ser for deg som kjæreste? Er du veldig kresen, hvor mye betyr utseende f.eks?

Jeg tenker at når du er 30 år og skal finne deg en mann som er på din alder eller oppover må det jo kunne være gode muligheter for å finne en som ønsker det samme som deg. I den alderen er jo de fleste klare for å ha et fast forhold og stifte familie, de fleste har flydd fra seg. Mange av de jeg kjenner som er evig single har urimelig høye krav. De har kanskje sett for seg nøyaktig hvordan drømmekjæresten skal være, utseende, egenskaper osv. Det fører ofte til at man møter på mange bra mennesker som ikke får en sjanse, fordi de ikke er akkurat den man så for seg. Man kan fort bli sær av mange år som singel.

Du skriver at du har møtt på feil type menn hele veien og kun opplevd ulykkelig kjærlighet, kanskje du er inne i et mønster hvor du plukker deg ut menn som ikke er bra, de som bare er ute etter en ting. Ofte kan det hjelpe å være litt mer åpen for en annen type enn de man har falt for tidligere.

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som er 30 og ikke har vært i et forhold, så det er jo ikke så unormalt ihvertfall Lykke til i letingen, du kommer til å finne den rette

Anonymous poster hash: 4dc2f...387

[frøkna]

Det kan bli en ond sirkel å være ensom, for desto lenger man er ensom jo mer trist blir man og man har få opplevelser i livet å dele med nye mennesker (slik jeg opplevde det).

Prøv å reis til et nytt sted med enten et familiemedlem eller venn, få nye opplevelser og erfaringer og prøv å rid den bølgen du får av det så lenge du kan når du kommer hjem igjen!

[AnonymBruker]

Så unormalt er det vel ikke. Kan være mange grunner til å ha vært singel så lenge, som andre prioriteringer, reiser, problemer eller uflaks...

Jeg var som deg, men traff endelig riktig et par dager før jeg fylte 30. Så lykken kan snu :-) Nettdating kan funke, men det er mange du må sile ut før du finner noen verdt å møte, det er iallfall min erfaring.

Det som hjalp meg var iallfall å ta tak ting i ting jeg var misfornøyd med og finne aktiviteter jeg likte for å ha et godt liv som singel. Er du lykkelig, kjenner deg selv og ikke minst liker deg selv er det lettere å gå ut å presentere seg selv for andre og lete. Og ikke bli desperat....

Lykke til med livet!!

Anonymous poster hash: 43480...2c8

[Gjest Arbeider]

Hun skriver hun forelsker seg lett, da er hun jo ikke for kresen.

[AnonymBruker]

Hva slags personer er det du pleier å forelske deg i, da? Siden det alltid er feil personer, har de fellestrekk? Er det ofte de du møter på byen?

Anonymous poster hash: 436c9...43f