Kommunikasjon, begynner å bli desperat..

[AnonymBruker]

Jeg trenger noen råd angående meg og min samboers forhold. Jeg vil ikke gå til venner eller familie med dette, da jeg ikke vil utlevere min partner eller sette han i et dårlig lys. Vi er to om dette, og jeg er ikke en engel selv heller. Derfor er det fint med dette forumet Dette kan bli noget langt, men vær så snill å les

Vi har noe kommunikasjonsproblemer slik jeg ser det.. Vi har som oftest ulikt syn på det meste, og det ender gjerne med at jeg føler meg overkjørt fordi jeg føler at han ikke tar hensyn til hva jeg føler. Lytter. Han sier at han er uenig, og det er i og for seg greit, men han fortsetter å motargumentere hele tiden. Det blir slitsomt, jeg blir frustrert, og det ender med at jeg gir meg -sier "unnskyld" og vi er venner. Men jeg føler meg litt liten, lite verdt, etter slike hendelser..

Et annet eksempel er at vi har pratet om hva vi synes er OK og ikke i parforholdet, og en av disse er berøring. Vi er enige om at det er forskjell på en klem og å klå på andre. I mine øyne gjelder dette også da klaps på rumpen og stryk på låret. Riktignok har han nå gjort begge deler, og jeg kjenner at dette ikke er greit. Jeg føler at han ikke har respekt for meg når han gjør slikt. At han glemmer samtalene vi har i sekundet de er ferdige. Er jeg urimelig her?

Et tredje eksempel er hvor jeg forteller han noe svært viktig som informasjon/noe som MÅ gjøres/lignende, og etter en liten stund er dette helt glemt. Det er akkurat som om det går inn det ene øret og ut det andre øret -og jeg blir så frustrert!

Dette er bare noen eksempler, og jeg blir så frustrert! Jeg vet ikke hvordan jeg skal endre kommunikasjonsmønsteret vårt eller få han til å lytte når jeg sier noe som er viktig. Jeg har forsøkt å si "Dette er svært viktig, og det betyr mye for meg at du registrerer det jeg nå skal si" o.l., men den metoden har hittil ikke fungert godt nok.

Jeg har foreslått parterapi og PREP, men dette er han ikke videre interessert i. Jeg har ikke funnet noen bøker om temaet som kan hjelpe meg hittils, og jeg har søkt rundt på internett etter andre i lignende situasjoner -men stopper også opp der. Derfor spør jeg nå her etter tips, råd, erfaringer rundt hva jeg/vi kan gjøre for å bedre denne situasjonen. Naturlig nok ser han ikke på dette som en viktig del (det har sannsynligvis ikke streifet tankene hans), men jeg synes at dette begynner å bli litt vel irriterende.

Anonymous poster hash: 069cc...9f9

Anonymous poster hash: ed648...4f1

[Gjest]

Hvis han ikke vil, så får du uansett ikke til en endring i fellesskap.

Du må sette deg i respekt, slutte å føye deg for husfredens skyld.

Kan ta på i starten, men mulig han respekterer deg mer om du ikke lar deg overkjøre konstant.

Det er vanskelig å snu et forhold som har kommet veldig skakt ut. Det krever at du er villig til å kjempe for grensene dine. Mulig du kan ha nytte av å gå til rådgivning alene.

Det kan bli tøft framover, men du må ganske enkelt bestemme deg for om du vil ha det sånn du har det nå, eller om du vil få en endring.

Det at du vil endre kan også føre til at han finner ut at han ikke lenger har den føyelige damen sin, og stikker.

[AnonymBruker]

*Sitere*

Du har rett, Themis, jeg må slutte å føye meg. Jeg skal stå mer opp for meg selv. Men hvordan kan jeg gi uttrykk for at det han har gjort ikke er greit og at det sårer meg? At vår kommunikasjon må bedres? Det hjelper ikke så mye å si det føler jeg. Det går som sagt ikke inn -og forblir der.

Anonymous poster hash: ed648...4f1

[Gjest]

Du kan ikke ta ansvar for hvordan han hører og forstår deg.

Du kan bare ta ansvar for hvordan du kommuniserer tingene ut.

Du trenger å lære deg jeg/du sortering og litt om egne reaksjonsmønster.Ikke oppfør deg som en "pleaser".

Jeg vet at mange har hatt nytte av en dyktig coach for å utfordre tankemønstre og starte noen prosesser i seg selv. Men det må være en dyktig en, ikke en som bare fusker i faget.

Vet om en drivende flink, men er jo ikke sikker du kan komme deg dit. Om du bor på Østlandet, så send en PM, og jeg gir deg kontaktinfo.

Du må sette grensene rundt deg selv.

Du må være tydelig i talen.

Du må ikke hinte. Mannfolk generelt er dårlige på å oppfatte hint.

Du må velge deg dine slag og stå for dine meninger.

Du må tåle at han ikke liker det.

Du må ikke gi etter.

Og du må bli sterk!

Om han ikke respekterer deg, kjører på med hersketeknikker og er guffen, så fjern deg fra situasjonen. Sånt trenger du ikke høre på.

[Steinar40]

Jeg trenger noen råd angående meg og min samboers forhold. Jeg vil ikke gå til venner eller familie med dette, da jeg ikke vil utlevere min partner eller sette han i et dårlig lys. Vi er to om dette, og jeg er ikke en engel selv heller. Derfor er det fint med dette forumet Dette kan bli noget langt, men vær så snill å les

Vi har noe kommunikasjonsproblemer slik jeg ser det.. Vi har som oftest ulikt syn på det meste, og det ender gjerne med at jeg føler meg overkjørt fordi jeg føler at han ikke tar hensyn til hva jeg føler. Lytter. Han sier at han er uenig, og det er i og for seg greit, men han fortsetter å motargumentere hele tiden. Det blir slitsomt, jeg blir frustrert, og det ender med at jeg gir meg -sier "unnskyld" og vi er venner. Men jeg føler meg litt liten, lite verdt, etter slike hendelser..

Et annet eksempel er at vi har pratet om hva vi synes er OK og ikke i parforholdet, og en av disse er berøring. Vi er enige om at det er forskjell på en klem og å klå på andre. I mine øyne gjelder dette også da klaps på rumpen og stryk på låret. Riktignok har han nå gjort begge deler, og jeg kjenner at dette ikke er greit. Jeg føler at han ikke har respekt for meg når han gjør slikt. At han glemmer samtalene vi har i sekundet de er ferdige. Er jeg urimelig her?

Et tredje eksempel er hvor jeg forteller han noe svært viktig som informasjon/noe som MÅ gjøres/lignende, og etter en liten stund er dette helt glemt. Det er akkurat som om det går inn det ene øret og ut det andre øret -og jeg blir så frustrert!

Dette er bare noen eksempler, og jeg blir så frustrert! Jeg vet ikke hvordan jeg skal endre kommunikasjonsmønsteret vårt eller få han til å lytte når jeg sier noe som er viktig. Jeg har forsøkt å si "Dette er svært viktig, og det betyr mye for meg at du registrerer det jeg nå skal si" o.l., men den metoden har hittil ikke fungert godt nok.

Jeg har foreslått parterapi og PREP, men dette er han ikke videre interessert i. Jeg har ikke funnet noen bøker om temaet som kan hjelpe meg hittils, og jeg har søkt rundt på internett etter andre i lignende situasjoner -men stopper også opp der. Derfor spør jeg nå her etter tips, råd, erfaringer rundt hva jeg/vi kan gjøre for å bedre denne situasjonen. Naturlig nok ser han ikke på dette som en viktig del (det har sannsynligvis ikke streifet tankene hans), men jeg synes at dette begynner å bli litt vel irriterende.

Anonymous poster hash: 069cc...9f9

Anonymous poster hash: ed648...4f1

Mener du at han gjør det med andre kvinnfolk?

Isåfall er det selvfølgelig ikke akseptabelt.