AnonymBruker Skrevet 19. august 2013 #1 Skrevet 19. august 2013 Bare for noen timer altså, jeg reiser hjem i kveld. Vi har hver våre halvvoksne barn. Jeg føler at jeg fungerer som taxisjåfør, hushjelp,kokk, hoggestabbe og minibank. Jeg er ikke lenger kvinne, kjæreste, samtalepartner. Jeg er ikke likeverdig voksen, alle avgjørelser i mitt liv beror på om det er noen andres behov som på noen måte kan komme foran. Jeg må finne igjen meg selv. Hun som kan høre på alt for høy musikk i bilen, spise smågodt på en tirsdag og lukke øynene for at det ikke har blitt støvsuget på noen dager. Jeg er ikke klar for å bli så voksen og fornuftig, selv om jeg burde være det etter alderen. Så jeg rømte for noen timer, for å få puste. Kanskje jeg blir borte lenger neste gang, dersom det er behov for det. Jeg tror ikke de merker det en gang, hvis de ikke trenger penger eller transport da. Men jeg selv har godt av det. Anonymous poster hash: 0201a...1a3 16
Gjest Eurodice Skrevet 19. august 2013 #2 Skrevet 19. august 2013 (endret) Bare for noen timer altså, jeg reiser hjem i kveld. Vi har hver våre halvvoksne barn. Jeg føler at jeg fungerer som taxisjåfør, hushjelp,kokk, hoggestabbe og minibank. Jeg er ikke lenger kvinne, kjæreste, samtalepartner. Jeg er ikke likeverdig voksen, alle avgjørelser i mitt liv beror på om det er noen andres behov som på noen måte kan komme foran. Jeg må finne igjen meg selv. Hun som kan høre på alt for høy musikk i bilen, spise smågodt på en tirsdag og lukke øynene for at det ikke har blitt støvsuget på noen dager. Jeg er ikke klar for å bli så voksen og fornuftig, selv om jeg burde være det etter alderen. Så jeg rømte for noen timer, for å få puste. Kanskje jeg blir borte lenger neste gang, dersom det er behov for det. Jeg tror ikke de merker det en gang, hvis de ikke trenger penger eller transport da. Men jeg selv har godt av det. Anonymous poster hash: 0201a...1a3 Jeg ville dratt det lengre hvis jeg hadde vært i denne situasjonen, tror jeg. Hvis barna deres er tenåringer og mannen har et arbeid hvor han kommer hjem hver dag, har de bare godt av å klare seg selv noen dager og reflektere over hvordan de ser på deg. Dessuten må du selv hevde deg overfor både mann og barn og kreve din selvfølgelige rett til å bli sett på som et selvstendig individ og ikke som nærmest et tyende som skal stå til disposisjon for alle når det måtte passe dem. Endret 19. august 2013 av Arabella 11
Gjest Riskjeks Skrevet 19. august 2013 #3 Skrevet 19. august 2013 Enig med Arabella, bli borte lenger - heller dager enn timer. Informer om at du skal på helgetur til xx og stikk. God tur. 7
Gjest Maria_Marihøne Skrevet 19. august 2013 #4 Skrevet 19. august 2013 Ta deg en langweekend med en god venninne eller alene og skjem deg bort i noen dager. Alle har godt av å lade batteriene innimellom:) 7
Sweet77 Skrevet 19. august 2013 #5 Skrevet 19. august 2013 Jeg tenker, TS, at det der var et bra første skritt. Er enig med de andre, bli borte lenger neste gang Men har noen tilleggsting også, vet ikke om du har tenkt på dem? Veldig enkelt men: Om du alltid stiller opp, uten å "kreve" ditt rom, eller kreve ting tilbake, så tror de det er greit. Du lærer dem at det er greit, for deg, om du alltid stiller slik. Så da blir det en slevfølge. Så begynn å vurdere mer når de spør deg, om det passer for deg nå. Om du orker. Forsøk å gjøre avtaler om at de også lager middag på enkelte dager, om de er store nok til det. Det samme med oppvasken, rydding etc. Og lær dem å spare. Akkurat det med penger krever litt planlegging (det gjør jo alt egentlig) men sett deg ned med dem og hør hva de tenker at de behøver penger til framover. Nå er det jo skolestart, så det er garantert ting det er behov for. Gjør avtaler med dem at om de sparer opp så og så mye, så skyter du inn resten - men kun hvis de oppfyller sin del av avtalen, altså sparer til avtalt sum. Og så videre. Krev litt mer plass, det har dere godt av alle sammen. Og så vil de høyst sannsynlig begynne å sette litt mer pris på innsatsen du gjør 3
AnonymBruker Skrevet 19. august 2013 #7 Skrevet 19. august 2013 Takk for gode svar. Jeg er hjemme igjen nå, men det gjorde godt med litt luft. Mye av det jeg opplever er min egen feil. Jeg, som så mange andre lider av snill-pike-syndromet. Jeg skal klare alt og litt til, så glemmer jeg ut meg selv og mine egne behov.Høres det kjent ut? Jeg er glad jeg har dette tilfluktsstedet jeg kan rømme til. Det gir meg ro. Alle skulle hatt et slikt sted. Anonymous poster hash: 0201a...1a3 3
AnonymBruker Skrevet 19. august 2013 #8 Skrevet 19. august 2013 Alle har et slikt sted; naturen Anonymous poster hash: ec1da...324 2
AnonymBruker Skrevet 19. august 2013 #9 Skrevet 19. august 2013 Stakk til skogs en halvtime engang, gikk 10 minutter så ringte det. Anonymous poster hash: 63ef2...bda 1
ViljaH Skrevet 19. august 2013 #10 Skrevet 19. august 2013 Slå av lyden på telefonen. Dra på jentetur en helg. Ta pause. Hvis ikke du har baby, så tåler de det godt. 1
Sweet77 Skrevet 19. august 2013 #11 Skrevet 19. august 2013 ...eller ikke ta telefonen med. Har prøvd det et par ganger, følelsen er helt fantastisk, anbefales på det sterkeste. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå