Kontakt igjen?

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med kjæresten for noen måneder siden (bodde sammen i nesten ett år). Vi fortsatte å møtes og være venner. Var på kino, konserter, spiste middag sammen, besøkte hverandre osv..

Vi tenkte det var en mulighet for at det kunne bli oss to igjen. Men da måtte det noen endringer til. Og de måtte vi gjøre hver for oss.

Siden vi ikke "mistet" hverandre da det ble slutt, var ikke bruddet så ille, og ting fortsatte i samme dur. Forandringene som egentlig måtte til, skjedde ikke, for vi hang mye sammen uansett. Å ikke endre noe, fikk altså ikke konsekvenser, for forholdet.

(Det er ikke bare for forholdets skyld at vi bør forandre en del ting, men det er essensielt for forholdet også. Hovedsaken er jo at hver av oss skal få det bedre selv)

For et par uker siden ble vi enige om å ikke ha kontakt. Jeg tok initiativet. Han ville at vi skulle ha litt kontakt i ny og ne, og at det kanskje kan bli noe igjen. Jeg var mer hard på at vi ikke burde ha litt kontakt engang, og ville ikke snakke om hva som kanskje kan skje senere.

Jeg holdt meg hard, fylte dagene med jobb, baking, filmkvelder med venninner, trening osv.

Men for en uke siden begynte å savne å ha han i nærheten. Mye minner om han, jeg synes jeg ser han "overalt" når jeg er ute, jeg drømmer om han når jeg sover osv. Har så lyst til å kontakte han.

Men jeg kan ikke det, og så oppta kontakten for fullt. Vi trenger tid borte fra hverandre.

Men nå tror nok han at alt håp er ute. Jeg tror det fortsatt kan bli noe igjen, men ga ikke mye inntrykk av det da vi sa farvel. Det må endringer til, og siden ikke mye skjedde mens vi hadde kontakt kan vi ikke ha kontakt.

Men hvordan skal det kunne bli noe igjen uten kontakt?

Hvordan la han vite at det kan bli noe igjen, uten at han tenker at han kan få meg tilbake uten endringer?

Råd?

Anonymous poster hash: 7a28a...a94

[AnonymBruker]

Synes jeg har hørt mye av dette før.

Spesifikt linjer også denne gangen, som har blitt lånt fra andre til og med.

Anonymous poster hash: 65906...b1f

[Gjest]

Er vel ikke en enestående situasjon.

TS: Tror du bør prøve å komme deg videre på egen hånd. Når dere ikke greier å kommunisere skikkelig sammen og jobbe med problemer sammen, da er det kanskje ikke meningen at det skal være dere.

Du savner "noen", ikke nødvendigvis han.

Om dere blir sammen igjen, så har det lett for å gå rett i det gamle, skakke sporet.

[Gjest anonym]

Hvorfor kan du ikke bare kontakte han å si at dere må ha endringer hvis dere skal fortsette? Si det på samme måte som du beskriver det her. Synes mange gir for fort opp idag, og du savner han jo!

Lag endringer/regler/ordninger dere begge er med på, så prøver dere, og funker det da så funker det, funker det ikke, prøvde dere iallefall!

[Gjest Kari]

Jeg gjorde det slutt med eksen på slutten av fjoråret. Vi fungerte dårlig nesten helt fra starten egentlig. Bodde sammen i nesten et år vi og. Vi snakket tilsynelatende bra sammen, ble enige om hva vi burde gjøre annerledes, men lite skjedde. Ting ble ofte tatt opp og gjentatt, men til ingen nytte. Var "venner" i noen mnd etter bruddet. Nå har vi ikke hatt kontakt siden tidlig i mars. Jeg føler meg helt over han. Det gjorde jeg på en måte før det ble slutt og.

For snart en mnd siden møtte jeg en ny mann. Vi har tatt det rolig, men liker hverandre. I forrige uke begynte hjernen min å fucke opp ting...

Jeg ser og hører navnet til eksen "overalt", hører dialekten hans "overalt". "Alt" minner meg om han... Jeg har begynt å si navnet hans, til den nye mannen, og akkurat stoppa, og sagt noe annet i stedet. Heldigvis har han et navn som starter med et ord man kan bruke ofte sånn ellers... Husket også mye av det bra med forholdet vårt, lurte på om det som ikke var bra, virkelig var så dårlig. Vi holdt jo sammen i over et år. Følte savn.. Det førte til at jeg tvilte på om den nye er riktig. Om det er for tidlig. Om jeg egentlig ikke er over eksen.. osv.. Tankene vandret, jeg ble mer fraværende sammen med den nye.

Men når jeg tenker over det, så vet jeg jo at jeg ikke er interessert i eksen. Forholdet vårt var (for det meste) ikke bra. Jeg prøver å ikke tenke på han. Slettet nummeret på mobilen, så det ikke er så lett å kontakte han... Fokuserer på den nye, som jeg virkelig liker.. Og bare håper eks-tankene går over snart.

Det er nok veldig vanlig at man glorifiserer tiden med eks. At man føler savn, tenker man burde prøve igjen osv. Men hvis man bare lar det være tanker, så forsvinner de nok etter ganske kort tid.

Noen ganger bør man prøve igjen, andre ganger bør man gå videre.

[Gjest anonym]

Jeg gjorde det slutt med eksen på slutten av fjoråret. Vi fungerte dårlig nesten helt fra starten egentlig. Bodde sammen i nesten et år vi og. Vi snakket tilsynelatende bra sammen, ble enige om hva vi burde gjøre annerledes, men lite skjedde. Ting ble ofte tatt opp og gjentatt, men til ingen nytte. Var "venner" i noen mnd etter bruddet. Nå har vi ikke hatt kontakt siden tidlig i mars. Jeg føler meg helt over han. Det gjorde jeg på en måte før det ble slutt og.

For snart en mnd siden møtte jeg en ny mann. Vi har tatt det rolig, men liker hverandre. I forrige uke begynte hjernen min å fucke opp ting...

Jeg ser og hører navnet til eksen "overalt", hører dialekten hans "overalt". "Alt" minner meg om han... Jeg har begynt å si navnet hans, til den nye mannen, og akkurat stoppa, og sagt noe annet i stedet. Heldigvis har han et navn som starter med et ord man kan bruke ofte sånn ellers... Husket også mye av det bra med forholdet vårt, lurte på om det som ikke var bra, virkelig var så dårlig. Vi holdt jo sammen i over et år. Følte savn.. Det førte til at jeg tvilte på om den nye er riktig. Om det er for tidlig. Om jeg egentlig ikke er over eksen.. osv.. Tankene vandret, jeg ble mer fraværende sammen med den nye.

Men når jeg tenker over det, så vet jeg jo at jeg ikke er interessert i eksen. Forholdet vårt var (for det meste) ikke bra. Jeg prøver å ikke tenke på han. Slettet nummeret på mobilen, så det ikke er så lett å kontakte han... Fokuserer på den nye, som jeg virkelig liker.. Og bare håper eks-tankene går over snart.

Det er nok veldig vanlig at man glorifiserer tiden med eks. At man føler savn, tenker man burde prøve igjen osv. Men hvis man bare lar det være tanker, så forsvinner de nok etter ganske kort tid.

Noen ganger bør man prøve igjen, andre ganger bør man gå videre.

Noen gang trenger man lenger tid! Høres ut som du trenger lenger tid før du involverer deg med noen ny mann. Vær alene en periode! Alt for mange er desperate idag, hopper fra det ene til det andre forholdet...ikke rart man blir forvirret følelsesmessig...

[Gjest Marti]

Det verste er å bli sittende alene og tenke.

Eksen min har et veldig sjeldent navn, men en med samme navn uttalte seg på tv en dag savnet var ille, det var også innslag på nyhetene om byen han er fra. Man lurer jo nesten på om alt er konstruert så man aldri skal få glemme eksen. Men alt er som før, man bare legger ekstra merke til alt mulig som kan minne om eksen. Eksen min røyker, jeg så sneiper overalt ute. De har alltid ligget her og der, men jeg har bare gått forbi uten å tenke over det.

Det er mulig du savner noen, men ikke han, som Themis er inne på. Hold deg aktiv, som du fikk til en stund!

[Gjest bunz]

Hei TS

I mitt tilfellet, var jeg borte fra eksen i 13 måneder. De første var verst, og jeg savna han fryktelig mye men hørte også fra venninner at jeg savna noen, og ikke nødvendigvis han. Etter hvert begynte jeg å tro på det og gikk videre med livet mitt. Var på noen dater og prøvde å glemme han.

For 2 måneder siden, knakk jeg. Tok kontakt (hadde vært uten kontakt i 6 måneder, selv om han prøvde). Innså at jeg savna HAN fordi jeg elsker han, han er mitt livs kjærlighet. De siste 2 månedene har vi datet på nytt og tatt tak i problemene vi hadde som førte til bruddet. Det viste seg at begge nå syns at vi hadde det mest bra sammen, selv om vi rundt bruddet var enige om at forholdet var giftig og jævlig.

Etter å ha fått alt på avstand en stund, var det lettere å ta avgjørelser basert på fornuft!

Gi det tid, TS! Enten finner du tilbake til han eller så finner du ut at du klarer deg fint uten!