Til dere dyreelskere med kjærester som ikke er like begeistret for firbeinte venner

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det hjemme hos dere?

Har dere alt ansvar for dyrets ve og vel?

Går mannen tur med hunden?

Mater han katten?

Her er mannen ikke spesielt interessert i dyr, men dyrene hadde jeg jo lenge før hans tid, så de er jo en del av min hverdag.

Her er det mine dyr, mitt ansvar, og den saken er jo grei, men jeg merker jo at vi har litt forskjellig syn på dette dyreholdet. Og jeg er nok litt hønemor også.

Mannen synes det er helt topp om bikkja kan sitte i bur når jeg er på jobb, han er redd bikkja skal ødelegge noe hvis den går løs, og hvis det er sommer og sol, så kan bikkja helst være bundet i langline ute.

Jeg synes det er fint om dyret kan gå løs, under oppsyn, han mener jeg bør plassere hunden i bånd, så jeg slipper å følge slik med. (Det er en bilvei i nærheten, så jeg synes det er greit å følge med.)

Han går aldri tur, det gidder han ikke.

Mannen synes ikke dyr hører hjemme i møbler (Jeg trives med hund i både sofa og seng), han synes det er ekkelt, og det blir hår, og vil helst ikke ha noe å gjøre med stinkende hundemat. (V&H)

I natt hadde mannen luftet, og bikkja sover i bur med åpen dør, ved siden av senga. Da jeg våknet, ser jeg at han har stengt døra på buret...

Jeg vet jo at det var for at dyret ikke skulle gå ut døra når han luftet, men han kunne vel kanskje spurt meg, eller åpnet burdøra når han var ferdig med å lufte...

Jeg synes nemlig ikke at det er okey å stenge bikkja inne i buret i flere timer...

Så, hvordan gjør dere andre det, når den ene er veldig interessert i dyr, og den andre er mer der at han aksepterer det fordi han vet det betyr mye for deg?

Anonymous poster hash: 73254...0cc

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke vært sammen med en som har så slack holdning til levende vesener. Mannen hadde aldri hatt katt før han traff meg, men da vi flytta sammen tok han selvsagt et minmum av ansvar for katten. Hvilke rom/møbler den skulle ha tilgang på ble vi enige om, og han slipper dem ut/inn og fyller på med mat/vann. Nå ble han etterhvert engasjert i den han også, men om han ikke ble det så er minimumskravet mitt at jeg skal kunne forlate huset en uke, og kunne regne med at han steller dyra tilstrekkelig mens jeg er borte.

Anonymous poster hash: de30c...81d

[AnonymBruker]

Dere høres veldig forskjellige ut!!!

Jeg hadde kanin da jeg ble sammen med mannen min. Han ble fort venn med kaninen og hadde ham til og med hjemme hos seg en uke jeg var på ferie. Senere etter at vi flyttet sammen fikk vi flere kaniner, den ene var en kanin som mannen min falt for. Det høres idyllisk ut, og vi har hele tiden delt på å ta med kaninene til veterinær, rengjøre dokasser, gi mat osv., men vi har stadig vekk diskusjoner om den skaden kaninene gjør på gulv og møbler, så han vil begrense deres område til et par rom, mens jeg vil gi dem mest mulig frihet og ha dem i hele leiligheten utenom soverommet slik at jeg også får vært sammen med dem så mye som mulig. Han er villig til å tilbringe mer tid i rommene hvor kaninene er og sier også at han heller vil ta dem med ut i det grønne oftere, mens jeg vil at de skal være mer integrert i våre liv.

Mannen min har hele tiden sagt at han visste at han måtte ta hele pakken når han tok meg, så det var aldri aktuelt å ikke gå fullt inn i rollen som "far". Uenighetene vi har, hadde vi nok hatt også om vi hadde skaffet oss dyr sammen. Til syvende og sist er det dyrenes velvære som teller.

Tror kanskje du må sette foten ned og fortelle mannen din hvor sterkt hunden vil mistrives i et bur og i et bånd. Vanligvis smelter jo folk når de først blir kjent med et dyr, men her virker det som om mannen ikke akkurat har myknet.

Anonymous poster hash: aa4eb...c36

[Anglofil]

Vel, man må respektere at man har ulike følelser for ulike dyr. Hadde mannen hatt hund hadde det vært hans ansvar, ikke mitt, jeg er i utgangspunktet lite glad i hunder. Og det kan jo være at din mann tenker på samme måte? Er man ikke særlig begeistret for hunder er det ikke noe særlig å plutselig være ansvar for en. Og strengt tatt er det din hund, så du får ta ansvar for den.

Det å stenge døra for buret virket unødvendig, det er jeg enig i, men hund i senga og sofaen er bare ekkelt. Beklager, men det er noe jeg virkelig ikke kan fordra. Da synes jeg man i så fall får finne en egen plass til hunden der den kan oppholde seg (jeg tenker ikke på rom, men en stol/sofa etc hvor den kan trives).

Så kan du jo si til mannen din at du ikke vil ha hunden i bånd, men da er det også ditt ansvar.

Forøvrig, bare fordi man ikke er glad i hunder betyr ikke at man ikke liker dyr generelt. Selv er jeg mer glad i katter, hester og andre dyr. I grunn alt annet enn hund.

Mvh Yvonne

Endret 19. august 2013 av Yvonne

[Gjest sweetsugar]

At han ikke vil ha hunden i sofaen og senga, det forstår jeg godt. Den bør du egentlig ikke henge deg opp i, for det er faktisk ganske ekkelt

Men om hunden ikke ødelegger noe når den går løs, hva er problemet da, kan du jo spørre han om?

[AnonymBruker]

Vel, man må respektere at man har ulike følelser for ulike dyr. Hadde mannen hatt hund hadde det vært hans ansvar, ikke mitt, jeg er i utgangspunktet lite glad i hunder. Og det kan jo være at din mann tenker på samme måte? Er man ikke særlig begeistret for hunder er det ikke noe særlig å plutselig være ansvar for en. Og strengt tatt er det din hund, så du får ta ansvar for den.

Det å stenge døra for buret virket unødvendig, det er jeg enig i, men hund i senga og sofaen er bare ekkelt. Beklager, men det er noe jeg virkelig ikke kan fordra. Da synes jeg man i så fall får finne en egen plass til hunden der den kan oppholde seg (jeg tenker ikke på rom, men en stol/sofa etc hvor den kan trives).

Så kan du jo si til mannen din at du ikke vil ha hunden i bånd, men da er det også ditt ansvar.

Forøvrig, bare fordi man ikke er glad i hunder betyr ikke at man ikke liker dyr generelt. Selv er jeg mer glad i katter, hester og andre dyr. I grunn alt annet enn hund.

Mvh Yvonne

Javisst, klart at det er min hund, og mitt ansvar, men når han tilbyr seg å passe min hund, og setter den i bånd hele dagen, eller sier at han foretrekker at bikkja er i bur når jeg ikke er hjemme, fordi den kan ødelegge ting om den går løs....Da blir jeg litt oppgitt, kjenner jeg.

Han har foreslått flere ganger å passe bikkja for meg, og tanken er god, det vet jeg, men vi har veldig forskjellig syn på hva som er best for bikkja, så jeg har i det siste takket nei.

Det er bedre at jeg tar meg av dyret selv.

Anonymous poster hash: 73254...0cc

[AnonymBruker]

At han ikke vil ha hunden i sofaen og senga, det forstår jeg godt. Den bør du egentlig ikke henge deg opp i, for det er faktisk ganske ekkelt

Men om hunden ikke ødelegger noe når den går løs, hva er problemet da, kan du jo spørre han om?

Jeg henger meg ikke opp i det, for det går greit.

Problemet er vel at han tror at hunden ødelegger ting, selv om den ikke gjør det.

Anonymous poster hash: 73254...0cc

[Anglofil]

Javisst, klart at det er min hund, og mitt ansvar, men når han tilbyr seg å passe min hund, og setter den i bånd hele dagen, eller sier at han foretrekker at bikkja er i bur når jeg ikke er hjemme, fordi den kan ødelegge ting om den går løs....Da blir jeg litt oppgitt, kjenner jeg.

Han har foreslått flere ganger å passe bikkja for meg, og tanken er god, det vet jeg, men vi har veldig forskjellig syn på hva som er best for bikkja, så jeg har i det siste takket nei.

Det er bedre at jeg tar meg av dyret selv.

Anonymous poster hash: 73254...0cc

Akkurat det kan jeg forstå, hvis han faktisk tilbyr seg å passe hunden. Da er dette merkelig oppførsel fra hans side.

Mvh Yvonne

[Gjest sweetsugar]

Jeg henger meg ikke opp i det, for det går greit.

Problemet er vel at han tror at hunden ødelegger ting, selv om den ikke gjør det.

Anonymous poster hash: 73254...0cc

Har du ikke mulighet til å bevise at hunden ikke gjør det?

[fjellstreif]

At han ikke vil ha hunden i sofaen og senga, det forstår jeg godt. Den bør du egentlig ikke henge deg opp i, for det er faktisk ganske ekkelt

Men om hunden ikke ødelegger noe når den går løs, hva er problemet da, kan du jo spørre han om?

Vel, du synes det er ekkelt. Det er din personlige mening, ingen objektiv sannhet:-)

Jeg personlig ville ha tatt en alvorsprat med mannen om respekt for dyr og hva det egentlig vil si å ta på seg ansvaret for et levende vesen - å tilbringe lang tid i bur er ikke god dyrevelferd, og med mindre hunden stortrives ute i bånd er det heller ingen god løsning i mange timer. Jeg ville ikke forventet at en partner aktivt passet mine dyr, men jeg ville absolutt ikke akseptert at hunden ble satt i bur når jeg ikke var hjemme.

Ellers så ville jeg prøvd å finne et kompromiss mtp møbler og liggeplass - f.eks. at hunden bare fikk være i en av sofaene (hvis dere har flere) eller i en lenestol, gjerne oppå et teppe som er lett og vaske. Buret ville jeg definitivt kastet ut, slik at det ikke var noen mulighet for å lukke hunden inne i det lengre.Hundeseng på soverommet fungerer sikkert minst like bra:-)

[Gjest Ozelot]

Jeg kunne aldri blitt sammen med en mann som ikke vil bo med dyr. Dyrene er som mine barn, og da driter jeg i denne gutten, uansett hvor kjekk, sexy, snill og hyggelig han er!!

[River Tam]

slettet

Endret 19. august 2013 av River Tam

[ninuska_]

Samboeren min er ikke veldig glad i dyr, han har ingenting imot dem, men han har aldri vært særlig begeistret for dem.

Han har allikevel blitt glad i katten min, og selvsagt mater og bytter han vann om det trengs. Han koser til og med på katten helt frivillig om den kommer bort til han. Her er vi tre stykker som bor, og for meg er det en selvfølge at vi tar vare på hverandre, inkludert katten.

Nettopp fordi han vet hvor mye det betyr for meg, så har han gjort en innsats for å bli kjent med katten min og har dermed blitt glad i han

[Gjest sweetsugar]

Vel, du synes det er ekkelt. Det er din personlige mening, ingen objektiv sannhet:-)

Ja, og poenget ditt er? Mitt poeng var at det er forståelig, pga det ER ekkelt. Selvom man ikke synes det selv er ekkelt, så er det ganske mye drit, hår og støv de bikkjene drar med seg, så det er ikke rart at han ikke ønsker det.

[fjellstreif]

Ja, og poenget ditt er? Mitt poeng var at det er forståelig, pga det ER ekkelt. Selvom man ikke synes det selv er ekkelt, så er det ganske mye drit, hår og støv de bikkjene drar med seg, så det er ikke rart at han ikke ønsker det.

Mitt poeng er at nei, det ER ikke nødvendigvis ekkelt. Du synes det, og mange er sikkert enige med deg. Men det du gjør er å ta din personlige mening (som sammenfaller med meningen til TSs samboer) og fremstiller det som en objektiv sannhet.

Og tilbake til saken: selvfølgelig mener jeg at man skal ta hensyn til de man bor sammen med, og finne gode kompromisser mtp dyr i møblene/ikke dyr i møblene og eventuelle andre små uenigheter. Men det ER mulig å ha hund i sofa uten at den blir full av hår og skitt, og mange synes det er hyggelig og slett ikke ekkelt. Så hva med å møte hverandre på halvveien?

[Gjest sweetsugar]

Mitt poeng er at nei, det ER ikke nødvendigvis ekkelt. Du synes det, og mange er sikkert enige med deg. Men det du gjør er å ta din personlige mening (som sammenfaller med meningen til TSs samboer) og fremstiller det som en objektiv sannhet.

Og tilbake til saken: selvfølgelig mener jeg at man skal ta hensyn til de man bor sammen med, og finne gode kompromisser mtp dyr i møblene/ikke dyr i møblene og eventuelle andre små uenigheter. Men det ER mulig å ha hund i sofa uten at den blir full av hår og skitt, og mange synes det er hyggelig og slett ikke ekkelt. Så hva med å møte hverandre på halvveien?

igjen, hva er poenget ditt? Det er da fullt forståelig at han ikke ønsker å ha dyr på det stedet man skal sove. Du kan puste inn pels, finne sand og møkk i sengen og det som er.

[fjellstreif]

igjen, hva er poenget ditt? Det er da fullt forståelig at han ikke ønsker å ha dyr på det stedet man skal sove. Du kan puste inn pels, finne sand og møkk i sengen og det som er.

Jeg har skrevet poenget mitt. Les igjen:-)

[Gjest sweetsugar]

Jeg har skrevet poenget mitt. Les igjen:-)

Det er jo ikke noe poeng? Ja, det er en mening at jeg synes det er ekkelt, men meningen er jo basert på fakta, og det er at hunder drar med seg mye støv å hår osv, og det er uhygienisk

[Omnivore]

Kjæresten min er ikke spesielt begeistra for familiehunden (bor hos foreldre). Bikkja er 1 år. 30 kg og overhyper på besøkende så vi har rett og slett løst det med at all kontakt med kjæresten skal foregå gjennom meg. Han syns det er ok å klappe bikkja og bli med i skauen på tur så lenge hunden overser han og ikke kommer i 110 for å leke. Vi har snakket om det og jeg regner med at det bedrer seg når hunden roer seg litt og vi får trent mer på at herjing ikke tolereres. Ellers er kjæresten generelt glad i hund og ønsker å skaffe seg hund etter hvert, men da en mindre og roligere rase.

Om kjæresten er her og jeg må stikke tidlig (forskjellige skole/jobb tider) så lufter han hunden før han reiser, men ikke så mye mer heller.

[miramis]

Hadde aldri vært sammen med noen som lar hunden sove i sofa og seng, syntes det er ekkelt. Han er jo bare smart som mener at dyret skal være i bånd, er jo faktisk slik det skal gjøres.