Hva ville dere gjort? Dåp.

[AnonymBruker]

Skal døpe poden.

Har JEG bestemt. Jeg og barnefar er ikke sammen, og har heller aldri vært sammen-sammen.
Hans familie er av annen kultur, og jeg ønsker ikke at poden skal ha denne trosretningen.
Poden har 99% familie her, som har min trosretning, de resterende fra far sin side er FÅ her hjemme, og resten er en eller annen plass i verden, så er ikke mye familie fra hans side som poden inkluderes i.

Har derfor vært såpass "frekk" at jeg har valgt og døpe ungen, tiltross for barnefar sin mors ønske. Ei dame som hverken liker meg, eller vil kjenne meg, så da tenker jeg ikke så mye på hennes ønske.
Resten av familien (nei, de liker ikke meg fordi jeg er ikke hun de vil ha i familien) har jeg ikke truffet.

Derimot, så har de ønsker om hvem som skal være gudfar/gudmor (selvfølgelig dem), hvem som skal være fadder, hvem som skal inviteres etc.

Jeg er den som betaler for dåpen, steller i stand ol. Jeg har sagt at for min del så må de gjerne invitere familie, MEN at da får BF være med og dekke det økonomiske, noe han ikke vil, for det er ikke hans plikt.

Grunnen til at jeg ikke tar hensyn til deres trosretning og ønsker er deres behandling av meg, DÅRLIG behandling, utskjelling og diverse. Når personene i tillegg ikke liker meg særlig, og ikke vil ha særlig med -Norske- meg og gjøre, så har jeg ikke dårlig samvittighet ovenfor valget mitt om dåp.

Uansett, er det rett at de skal velge hvem som skal hva, fadder, gudmor, invitasjoner og alt anna, i tillegg til og ikke bli med og betale?

Kan jeg være videre frekk og velge gudmor/gudfar, fadder?

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[Gjest]

Du betaler, du velger.

Og så informerer du faren om hvordan ting blir. Han får håndtere sin familie selv.

Siden dette uansett ikke er en del av deres kultur, så virker det urimelig at de skal overstyre deg.

Har de ingen respekt for deg i det daglige, så kan de holde seg unna på dåpen.

[AnonymBruker]

Herregud, hvorfor har du fått et barn under slike forhold???

Stakkars unge, for all framtid! Skal man pule med alskens, så man man for faen sørge for prevensjon, altså. Nå har du vært så dum at du gikk hen og ble gravid med fyre, og attpåtil valgte å beholde barnet, så da må du dessverre finne deg i at han også har noe han skulle ha sagt framover. Eller, du er kanskje bare interessert i barnebidraget fra den kanten?

Anonymous poster hash: a4dd3...976

[AnonymBruker]

Herregud, hvorfor har du fått et barn under slike forhold???

Stakkars unge, for all framtid! Skal man pule med alskens, så man man for faen sørge for prevensjon, altså. Nå har du vært så dum at du gikk hen og ble gravid med fyre, og attpåtil valgte å beholde barnet, så da må du dessverre finne deg i at han også har noe han skulle ha sagt framover. Eller, du er kanskje bare interessert i barnebidraget fra den kanten?

Anonymous poster hash: a4dd3...976

Å gud, hvor lei jeg er av slike lavmål svar som det du slenger ut nå.

Hvem jeg har rotet meg borti, hva som er historien bak, hvor enn "dum" jeg har vært, er min sak, ikke din.

Om din hjerne er såpass liten, at vettet ikke har plass, helt ok for meg, men vær vennlig og hold det borte fra denne tråden.

Og den eviglange "kun for bidraget sin skyld" greia som dere slenger ut som gratis smågodt, dropp den! Gått ut av dato for lenge siden...

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[AnonymBruker]

Å gud, hvor lei jeg er av slike lavmål svar som det du slenger ut nå.

Hvem jeg har rotet meg borti, hva som er historien bak, hvor enn "dum" jeg har vært, er min sak, ikke din.

Om din hjerne er såpass liten, at vettet ikke har plass, helt ok for meg, men vær vennlig og hold det borte fra denne tråden.

Og den eviglange "kun for bidraget sin skyld" greia som dere slenger ut som gratis smågodt, dropp den! Gått ut av dato for lenge siden...

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

Virkelig? Altså, innser du ikke at du har satt deg selv i en situasjon hvor du er nødt til å forholde deg til andre enn deg selv og de du ellers ønsker? Et barn er ikke sin mors eiendom, og du kan ikke ta avgjørelser over hodet på far. Han har også rettigheter, og barnet har rettigheter i forhold til sin far og hans familie. Hvis du ikke forstår det, så burde du ikke fått barn. Så enkelt. Og kall ikke dett bakmål og beskyld andre for dumskap, for dette er fakta du bare må se i øynene.

Anonymous poster hash: a4dd3...976

[Petalouda]

Hvem har foreldreansvaret her? Har han noen rettigheter? Ting som å melde barn ut eller inn av trossamfunn må som regel begge skrive under på.

[AnonymBruker]

Virkelig? Altså, innser du ikke at du har satt deg selv i en situasjon hvor du er nødt til å forholde deg til andre enn deg selv og de du ellers ønsker? Et barn er ikke sin mors eiendom, og du kan ikke ta avgjørelser over hodet på far. Han har også rettigheter, og barnet har rettigheter i forhold til sin far og hans familie. Hvis du ikke forstår det, så burde du ikke fått barn. Så enkelt. Og kall ikke dett bakmål og beskyld andre for dumskap, for dette er fakta du bare må se i øynene.

Anonymous poster hash: a4dd3...976

Suvana? Det oser Suvana av hele innlegget...

Og om jeg virkelig vil ta meg bryet og diskutere den evige "far/mor" greien med deg, om det er deg, tror jeg ikke. Står enkelt og greit over

Hvem har foreldreansvaret her? Har han noen rettigheter? Ting som å melde barn ut eller inn av trossamfunn må som regel begge skrive under på.

Jeg har hovedomsorgen, foreldreansvaret selv.

Han bryr seg egentlig ikke om hva poden har som trosretning, er familien som presser han til og få ut deres meninger, også blir det en evig dans om at de skal være faddere og hele pakken, men har ikke noe plikt til og stille opp eller noe annet. Og jeg ser ikke hvorfor jeg skal bøye meg i støvet for folk som ikke engang gidder og hilse?

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[Stinkerbell]

Av hensyn til barnet og fremtidig samarbeidsklima ville jeg nok ikke gjort det på denne måten, TS. Far har også rett til å være med å bestemme i viktige saker som dette. Om du bare trumfer igjennom dåp, og ikke engang lar fars familie få delta, så mener jeg du gjør noe fryktelig dumt. Greit nok, du har sikkert dine grunner til å være sint på far og svigerfamilien, men han er nå engang barnets faar, og de er barnets besteforeldre/tanter/onkler, og det må du forholde deg til så lenge dere har et barn sammen.

For barnets skyld ville jeg svelget noen kameler og lagt til rette for et best mulig samarbeid. Ikke la barnet ditt vokse opp med konflikter fra dag en. Gi litt og ta litt, det er sånn livet er.

[Stinkerbell]

Jeg har hovedomsorgen, foreldreansvaret selv.

Han bryr seg egentlig ikke om hva poden har som trosretning, er familien som presser han til og få ut deres meninger, også blir det en evig dans om at de skal være faddere og hele pakken, men har ikke noe plikt til og stille opp eller noe annet. Og jeg ser ikke hvorfor jeg skal bøye meg i støvet for folk som ikke engang gidder og hilse?

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

Er du sikker på at du alene har foreldreansvaret? Det er forskjell på hovedomsorg og foreldreansvar.

Endret 19. august 2013 av Stinkerbell

[AnonymBruker]

Suvana? Det oser Suvana av hele innlegget...

Og om jeg virkelig vil ta meg bryet og diskutere den evige "far/mor" greien med deg, om det er deg, tror jeg ikke. Står enkelt og greit over

Jeg har hovedomsorgen, foreldreansvaret selv.

Han bryr seg egentlig ikke om hva poden har som trosretning, er familien som presser han til og få ut deres meninger, også blir det en evig dans om at de skal være faddere og hele pakken, men har ikke noe plikt til og stille opp eller noe annet. Og jeg ser ikke hvorfor jeg skal bøye meg i støvet for folk som ikke engang gidder og hilse?

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

Suvanna? Nei. Og det spiller heller ingen rolle. Jeg sier meningen min. Som du ba om. At du ikke liker den er ditt problem.

Anonymous poster hash: a4dd3...976

[AnonymBruker]

Av hensyn til barnet og fremtidig samarbeidsklima ville jeg nok ikke gjort det på denne måten, TS. Far har også rett til å være med å bestemme i viktige saker som dette. Om du bare trumfer igjennom dåp, og ikke engang lar fars familie få delta, så mener jeg du gjør noe fryktelig dumt. Greit nok, du har sikkert dine grunner til å være sint på far og svigerfamilien, men han er nå engang barnets faar, og de er barnets besteforeldre/tanter/onkler, og det må du forholde deg til så lenge dere har et barn sammen.

For barnets skyld ville jeg svelget noen kameler og lagt til rette for et best mulig samarbeid. Ikke la barnet ditt vokse opp med konflikter fra dag en. Gi litt og ta litt, det er sånn livet er.

Det er jeg helt enig i selv. Far har rett til mye han, men ikke når han faktisk ikke ønsker, bryr seg eller har noe ansvar på papir. Familien har jeg prøvt og komme i snakk med, kaffe ol, men siden jeg ikke er "ønsket" i deres familie eller som bekjentskap, så har jeg lagt bort den biten. Har gitt dem beskjed at de er mer enn gjerne ønsket til og delta i planlegging, invitasjoner osv, men at jeg ikke finner meg i at de skal komme og forlange ting, uten og engang klare å si hei eller bli kjent med meg.

Som nevnt, jeg har ikke engang truffet de. Har vært på døren og ringt på, da så jeg moren bak den ene gardinen, men hun lukket ikke opp? Så det er ikke det at jeg er sint på familien hans, helt ærlig så har jeg bare ikke så mye til overs for de lengre når det er slik det ligger.

BF og jeg samabeider ok, vi kommuniserer og slike ting, men for han så hadde det vært et fett om jeg valgte og oppfostre poden til buddist, samme hvor mye det koster (han nekter og betale), han bare videreformidler det familien hans forlanger.

Så, hvorfor i alle dager skal jeg da inkludere de mer enn jeg har gjort, og sitte igjen med en haug med ukjente familiemedlemmer som faddere til poden, som derpå ikke liker meg?

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[AnonymBruker]

Jepp, vi har ikke DELT foreldreansvar. Har ikke skrevet under på dette. Vi har aldri hatt samme adresse, aldr bodd sammen, aldri vært sammen sammen. Jeg fødte barnet, skrev ikke under på delt foreldreansvar.

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[Stinkerbell]

Jepp, vi har ikke DELT foreldreansvar. Har ikke skrevet under på dette. Vi har aldri hatt samme adresse, aldr bodd sammen, aldri vært sammen sammen. Jeg fødte barnet, skrev ikke under på delt foreldreansvar.

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

Da kan du vel i realiteten gjøre som du selv ønsker, men jeg ville ikke gjort det på denne måten uansett.

Er det veldig viktig for deg at barnet tilhører en trosretning? Altså, er du selv en troende kristen?

Endret 19. august 2013 av Stinkerbell

[AnonymBruker]

Da kan du vel i realiteten gjøre som du selv ønsker, men jeg ville ikke gjort det på denne måten uansett.

Er det veldig viktig for deg at barnet tilhører en trosretning? Altså, er du selv en troende kristen?

For meg er det veldig viktig at barnet tilhører en trosretning, og helst den trosretningen som han kommer til og ha mest med og gjøre.

Når far da ikke egentlig bryr seg om hva som skjer, så ser jeg ikke helt hva som er så ille at jeg da er videre frekk og velger gudfar/gudmor utfra hvem som bryr seg om oss (meg og poden). Liker helt ærlig ikke tanken på at hans foreldre skal være gudfar/gudmor for et barnebarn de såvidt ser, hos en mor de ikke liker, når gutten har andre familiemedlemmer som tar vare på oss, og bryr seg!

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[Stinkerbell]

For meg er det veldig viktig at barnet tilhører en trosretning, og helst den trosretningen som han kommer til og ha mest med og gjøre.

Når far da ikke egentlig bryr seg om hva som skjer, så ser jeg ikke helt hva som er så ille at jeg da er videre frekk og velger gudfar/gudmor utfra hvem som bryr seg om oss (meg og poden). Liker helt ærlig ikke tanken på at hans foreldre skal være gudfar/gudmor for et barnebarn de såvidt ser, hos en mor de ikke liker, når gutten har andre familiemedlemmer som tar vare på oss, og bryr seg!

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

Akkurat det med gudmor/gudfar/fadder-problematikken skal du ikke bekymre deg over, for man får ikke ha den rollen hvis man tilhører en annen trosretning.

Var jeg deg tror jeg at jeg ville unnlatt å døpe. Slik jeg forstår deg er du ikke aktivt kristen, men kun et passivt medlem av kirken? Formelt sett vil det ha liten betydning for barnet ditt om han er medlem av kirken eller ikke, kun ved konfirmasjon, da kan han selv bestemme om han vil døpes, eller han kan konfirmeres borgerlig.

Hvis du ikke er kristen, og ikke tenker å aktivt oppdra barnet i kden kristne tro, så er vel det å la være å holde kristen dåp et greit kompromiss?

[AnonymBruker]

Akkurat det med gudmor/gudfar/fadder-problematikken skal du ikke bekymre deg over, for man får ikke ha den rollen hvis man tilhører en annen trosretning.

Var jeg deg tror jeg at jeg ville unnlatt å døpe. Slik jeg forstår deg er du ikke aktivt kristen, men kun et passivt medlem av kirken? Formelt sett vil det ha liten betydning for barnet ditt om han er medlem av kirken eller ikke, kun ved konfirmasjon, da kan han selv bestemme om han vil døpes, eller han kan konfirmeres borgerlig.

Hvis du ikke er kristen, og ikke tenker å aktivt oppdra barnet i kden kristne tro, så er vel det å la være å holde kristen dåp et greit kompromiss?

I vår familie er dåp en stor greie. Vi har en dåpskjole, som er gått på rundgang i familien i LANG tid, alle navnene er brodert på. Dåp for oss er STORT. Og om han ikke vil være døpt, så kan han for all del gå ut når han er 18, men jeg ønsker faktisk (aktiv eller ikke aktiv kristen) og døpe gutten, veldig stort ønske. Er den ene tingen av begivenheter som jeg har gledet meg til siden jeg var lita jente.

Familien din sin store familiegreie, som betyr veldig mye = dåp for oss!

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[Gjest Doh]

Skjønner deg godt jeg, TS. Om du inviterer dem vil det bare ødelegge dåpsdagen for deg, og hvorfor skal du bruke tid og krefter på noen som bare forlanger og er ufine? Nei, jeg ville gjennomført dåpen slik du vil. Barnefar kan få beskjed om at han får takle sin familie selv, og at du ikke skal blandes inn i dramaet på den siden.

[Stinkerbell]

Ok, jeg forstår at dette med dåp er viktig for deg, selv om jeg har litt problemer med å akseptere det på det grunnlaget du beskriver.

Er det som du sier, at du har foreldreansvar alene, og hans familie tilhører en annen religion, så har du altså lite å bekymre deg over, annet enn at de evt ikke kommer til å gi seg med å presse deg. Da får din avgjørelse bygge på hva du mener det er verdt å bruke energi på.

Endret 19. august 2013 av Stinkerbell

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg, TS. Om du inviterer dem vil det bare ødelegge dåpsdagen for deg, og hvorfor skal du bruke tid og krefter på noen som bare forlanger og er ufine? Nei, jeg ville gjennomført dåpen slik du vil. Barnefar kan få beskjed om at han får takle sin familie selv, og at du ikke skal blandes inn i dramaet på den siden.

Nei, hans familie (mor,far,bror) er invitert. Det er barnets besteforeldre og onkel, så er en selvfølge at de kommer.

Jeg har bare gitt beskjed til BF og hans familie, at så lenge de ikke har noe lyst og like meg, bli kjent med meg, godta at jeg er norsk eller noe annet, så trenger ikke de komme og forlange noe som helst. Funker ikke slik hos meg.

Videre familie som er nevnt, er familie som er bosatt andre plasser i verden, som jeg ikke vet hvem er, som de ønsker skal komme og som jeg må betale for!

Er det jeg ikke godtar, at den delen av familie skal komme, og at jeg må betale for de.

Anonymous poster hash: 03df0...2fa

[Stormborn]

Jeg ville gjort akkurat som du sier her: Drit i hva de ønsker! De kommer jo mest sannsynlig ikke til å ha noe med ungen å gjøre uansett... Jeg hadde hvertfall aldri latt sånne mennesker få ha ungen min uten meg tilstede!