Fortelle venninne om mannens utroskap?

[Gjest Fanget-i-midten]

Det er helt sikkert ikke første gangen noen skriver et lignende innlegg her, men jeg håper noen tar seg tid til å lese det og svare likevel.

Altså: Min samboer og jeg har et vennepar - ikke kjempegode venner, men noen vi begge har kjent i mange år, og som vi omgåes av og til. Nå har denne mannen - la oss kalle ham Dag - fortalt min samboer at han har ei på si. Dette har foregått siden jul, og ifølge Dag skyldes det at han ikke "får noe hjemme". (Klassisk, eller...?) I følge kona har de et helt normalt sex-liv...

Dette fortalte da samboeren min til meg, og jeg har gått og spekulert på om jeg burde si det til venninna - Linda. Så idag, tok hun kontakt med meg og trengte noen å prate med (hun har tidligere ikke tatt initiativ til sånt),og kom på besøk. Jeg hadde tenkt å si fortelle henne rett ut hva jeg visste, siden jeg føler mer lojalitet overfor henne enn Dag, men da hun spurte, klarte jeg rett og slett ikke å si noe.

Linda øste ut sin smerte og fortvilelse, og er nesten sikker på at mannen er utro, og har sterk mistanke til hvem dama er. (Selvfølgelig er det ei som hun ser på som ei venninne, og som hun attpåtil jobber med!) Hun har spurt Dag rett ut mange ganger om han er utro, og han lyver henne rett opp i ansiketet og nekter, og blir mer og mer aggressiv for hver gang hun spør. Pluss at han griner ofte, vil ikke si hvorfor, stikker av og blir borte, sier ikke hvor han har vært; i det hele tatt oppfører seg merkelig og stygt overfor kona. Ikke rart hun har mistanke... Og hun har egentlig lukta lunta helt siden affæren startet.

Etter at hun hadde vært her en stund, kom Dag plutselig for å hente henne og sa at de måtte snakke. (Han hadde snakket med min samboer i mellomtiden og fått fortalt at jeg visste alt, og fikk helt sikkert panikk.) Mens Linda var på do, sa jeg at jeg ikke hadde sagt noe, men at det var på høy tid at han gjorde det. Han nikket og sa at han orker ikke mer, og vil flytte ut, og så felt han et par tårer. Så dro de da.

Det var hele historien. Det er fæle greier, og jeg er litt skjelven nå. Uansett hvor mye han forteller henne nå, ser det jo ut til å ende i forferdelse.

Men mitt spørsmål: Ville dere ha fortalt det til deres venninne hadde dere vært i min situasjon? Jeg var helt innstilt på det før hun kom, men klarte det altså ikke. Nå er jo jeg nesten like ussel som ham, føler jeg. Er det ikke bedre at hun får vite det direkte fra mannen sin enn fra meg som har hørt det via en annen? Jeg vet ærlig talt ikke, jeg.

Jeg får i alle fall ringe henne i morgen. Dersom mannen har lagt alle kort på bordet, bør jeg da si at jeg hele tiden visste? (Hvis han fortalte henne det, så er det jo greit.) Eller bør jeg vente til hun eventuelt har kommet over det verste sjokket? Grøss, dette er faktisk vanskelig! Har tidligere innbilt meg at om jeg skulle havne i denne klemma, ville det være såre enkelt å si hva jeg vet, men det er jaggu ikke det.

Vel, noen med erfaringer /tanker rundt dette? Blir svært takknemlig for svar!

Hilsen passe fortvila

[Rapitap]

Virker som Dag lyger uansett, så jeg syntes du burde hatt balls nok til å si noe. Det kan tenkes at det er den wake up call'en Linda trenger (nyhet fra en bekjent) for å våkne helt opp, brått og brutalt. No lies.

[Gjest gjest1]

Hvis det var meg ville jeg først gjort det klart for mannen at jeg visst om utroskapen, og så gitt ham muligheten til å fortelle det først, innen viss tid. Hvis han da ikke hadde gjort det ville jeg fortalt min venninne om utroskapen. Men jeg må innrømme at hvis det ikke var snakk om en nær venninne, ville jeg kanskje valgt å ikke si noe. Bekjentes privatliv prøver jeg å holde meg unna!

Det jeg lurer på utenom er hva din samboer sa til kompisen når han fortalte om utroskapen?? Synes han det er greit eller??

[Gjest Anonymous]

Uansett om det var sant eller ikke det han fortalte din samboer, ville hvertfall jeg ha fortalt om episoden til kvinnen som intet aner...

Av ren søsterlighet ville jeg ha fortalt henne rett ut at jeg ikke vet om dette er sant eller ikke, men HENNES samboer har nå engang fortalt X at han har en dame på si. Så får hun gjøre hva hun vil med det.

[Gjest Fanget-i-midten]

Takk for svar. De var egentlig som forventet, og jeg er jo tilbøyelig til å være enig med dere; jeg burde nok ha sagt det rett ut.

Min samboer syntes IKKE det var greit, nei. Han har sagt til Dag flere ganger at han bør fortelle Linda hva han holder på med, og han var rett og slett forbanna på ham fordi Dag prøvde å få samboeren min til å være alibi for seg en kveld de var ute sammen, og Dag tilbrakte natten hos elskerinna etterpå. Det er ikke sånn noen av oss definerer vennskap egentlig, så Dag står ikke altfor høyt i kurs her i huset...

Samboeren min ville derimot ikke at jeg skulle fortelle noe til Linda, siden det var han som fikk betroelsen fra Dag. Vi ble til slutt enige om å gi ham en siste sjanse til å fortelle Linda det selv (jeg ringte samboeren idag mens Linda var her og hun satt opptatt i sin telefon), så får vi håpe at det var nettopp det han gjorde i kveld.

[LilleBille]

Hadde det vært venner av meg ville jeg først bedt ham si fra .. og om han ikke gjorde det (måtte jo fått det bekreftet av henne da...) --

ville jeg sagt det.

Regner også med at venner av meg ville fortalt det til meg om min partner var utro..

Vet nemlig ikke noe simplere enn utro mennesker..

[Gjest GreenSky]

Jeg kan ikke på forhånd si hva jeg ville ha gjort i en slik situasjon. Skal en alltid si fra - uansett? Eller skal en "bare" si fra hvis det er en god venn, ikke si fra hvis det er en bekjent?

Det er så mye som spiller inn. Forholdet dem i mellom, f.eks, om det er bra. Om det var en engangsforseelse, eller har pågått lenge, osv.

Men her, i dette tilfellet, tror jeg at jeg ville sagt i fra. Bomben ville nok sprukket før eller siden uansett, og det virker som begge er ulykkelige.

[Gjest Anonymous]

Veeel, hun spurte deg rett ut, gjorde hun ikke? Hvorfor fortalte du ikke det du visste DA?

Dette er slettes ikke bra! Det tyder jo på at du har en mye større lojalitet ovenfor Dag, enn henne! Stakkars, hun må jo være helt fortvilet. Og når hun i tillegg får vite at du har visst det hele tiden............og IKKE SA NOE! :o Jeg tror vel neppe deres vennskap er liv laga nei!

Er du virkelig så feig? :-? Eller falsk? :oops:

Jeg synes Linda fortjener både en bedre mann, og en bedre venninne,,,,,,!SÅ enkelt blir det for meg faktisk!

Saken ville vært helt annerledes om DU ikke hadde visst noe, eller om hun IKKE hadde spurt. Men du visste noe, ikke sant, dessuten spurte hun!

Foresten er dere kvinner begge to, og venninner!

Ring henne opp nå, avtal et møte, og fortell henne alt du vet om dette!

På denne måten har du sjansen til å beholde litt av integriteten ditt i dette vennskapet. Mulig hun blir såret, sint og fortvilet. Og da har hun jo DEG til støtte. HVIS hun vil! :-x

Lykke til med å fortelle sannheten, og å vise medmenneskelighet!

[Gjest Embla s]

Enig med greensky. Syns det er feil å si at man uansett skal fortelle det en har hørt, eller at en uansett ikke skal fortelle. Mange faktorer som spiller inn.

(Nå tar ikke jeg stilling til denne konkrete hendelsen (med Linda og Dag), men generelt. )

[Lenemor]

Det er jo ikke like lett å fortelle det selv om du blir spurt face to face. Selv om vil si det aldri så mye, men når det kommer til stykket får du det liksom ikke ut. Kjipt- ja. Vanskelig med disse dilemmaene!

[Gjest Tex]

Jeg ville alltid ha sagt fra om utroskap, etter å ha gitt dusten en sjans og tidsfrist til å fortelle det selv. Jeg ble bedratt i fem år, og mange av mine venninder visste om det, men ville ikke såre meg. Jeg har hatt vanskelig for å tilgi dem og har kuttet kontakten med de aller fleste.

Utroskap er for meg det aller verste du kan gjøre mot noen, og jeg unner ingen, ingen å oppleve det. Og at folk går rundt og vet ting om deg som er så privat, som du ikke vet selv, vel det er ikke morsomt å finne ut.

[Scorpina]

Jeg ville alltid ha sagt fra om utroskap' date=' etter å ha gitt dusten en sjans og tidsfrist til å fortelle det selv. Jeg ble bedratt i fem år, og mange av mine venninder visste om det, men ville ikke [b']såre meg. Jeg har hatt vanskelig for å tilgi dem og har kuttet kontakten med de aller fleste.

....

Excuuuuuuuuuse me men det er jo nettopp det de gjorde johhhhh!! Argghhh altså!!! Har heldigvis ikke opplevd noe sånt i vår venne-krets men hadde jeg sittet på en slik info og vær 100% på at typen var utro, så ja...jeg hadde nok, sagt til jenta at typen driver med hanky-panky..

Mine tanker går til den stakkars jenta..uff....

[Gjest Estrela]

Men mitt spørsmål: Ville dere ha fortalt det til deres venninne hadde dere vært i min situasjon?

Ja, det ville jeg garantert ha gjort.

For jeg hadde villet vite det selv om noen venninner av meg visste at samboeren min var utro. Jeg hadde sett på det som et grovt svik om de visste, og ikke fortalte.

Jeg er nemlig ikke redd for smerte og vonde følelser som kommer av sannheten. Det fører bare til noe bedre på sikt.

Og om hun ikke takler at du sa fra og du mister en god venninne; ja, da har ivertfall du vært ærlig hele veien. Tro meg, det er viktig for selvfølelsen og egenverdet...

[Gjest Fanget-i-midten]

Ser at dette var et tema de fleste har sterke meninger om, enten den ene eller andre veien. Til dere som så konsekvent sier at dere ville sagt fra; dere vil kanskje ikke føle det sånn den dagen dere havner i samme situasjon som meg. Det er lett å si på forhånd - det gjorde jo jeg også - men så viste det seg altså at det ikke var så enkelt likevel. Men når sant skal sies; hadde situasjonen vært omvendt, hadde jo jeg villet at hun skulle fortelle meg det, så jeg burde kanskje ha tenkt mer på det og vært litt tøffere.

Synes jeg må legge til at det er ikke snakk om en veldig god venninne (da ville jeg muligens vært villigere til å si det rett ut). Vi har kun hatt sporadisk kontakt de siste årene, og det har som regel bare vært når en av dem trengte en tjeneste. At hun plutselig dukket opp etter lang tid uten kontakt, kan vel satt på spissen sies å virke som hun bare var ute etter å pumpe meg for opplysninger. Som for øvrig er forståelig, siden hun allerede var så mistenksom og var desperat etter at noen kunne bekrefte det for henne.

Vel, siste nytt i elendigheten er at Dag nemlig IKKE fortalte henne noe da de kom hjem. Han bare sa at han elsket henne, ikke klarte mer, og så pakket han tingene sine og dro til en kompis og prøvde å ta livet av seg! Linda var hos ham hele natten, og fikk av kompisen bekreftet sine mistanker, så nå vet hun det i alle fall.

Jeg ringte henne dagen etter, og da fortalte hun meg dette. Hun hørtes veldig rolig og fattet ut - om det var sjokk over selvmordsforsøket eller bare lettelse over at hun ikke hadde gått rundt å innbilt seg ting, vet jeg ikke. Jeg fortalte henne at jeg hadde visst om det og at jeg var lei for at jeg hadde hatt mot til å si det til henne. Hun sa selvsagt at hun var skuffet over det - og over alle de andre som visst, men ikke sa noe - men jeg tror kanskje det kommer litt i bakgrunnen nå med tenke på alt annet som har skjedd.

Hun har bestemt seg for at det er helt slutt med Dag i alle fall - ingen overraskelse det. Så får vi se hvordan de skal ordne med alt det praktiske, for ikke å si det følelsesmessige. Uansett så vet hun at både jeg og min samboer kommer til være der og støtte henne.

[Gjest Åpen og direkte]

Jeg anbefaler deg å si sannheten, være åpen, klar og direkte.

Folk burde ikke gå slik i uvitenhet om hva som skjer rundt dem..

[Gjest Anonymous]

Jeg syns du gjorde alt riktig.

Dag fortalte om sidespranget til din samboer. Det betyr at du har hørt "sladder" fra din samboer ang. Dag og Lindas forhold.

Jeg syns din samboer gjorde alt etter boka, han ville at Dag skulle fortelle Linda om dette selv.

Og, din samboer fikk Dag til å gjøre nettopp dette.

Så da syns jeg du skal late som ingen ting og heller bare være den som Linda kan snakke til og du skal være den som lytter.

Dersom dere sitter å snakker dritt om Dag så fører ikke det til noe gått. Greit nok at han har hatt ei på si, men det dreier seg om Dag og Linda. Alle gjør feilgrep og alle er ikke perfekte. Tipper at Dag kunne snakket like mye dritt om Linda i dette tilfelle her.

Dersom det blir slutt mellom dem etter dette, så er det ingen ting som er bedre enn å vite at du har synket så dypt at du har slengt masse dritt om en person.

Utroskap vil alltid komme frem i lyset før eller siden, så midt beste tips er å få partene til å være ærlige mot hverandre. Det er det enste som varer i det lange løp.

[Gjest Anonymous]

Samboeren min var utro med ei i vennegjengen, alle visste det, men ingen fortalte det til meg. Det har jeg vært mye forbanna, sint og lei meg over i ettertid, for de sitter jo tross alt og ser på at han gjør deg til latter,misbruker tilliten din og gjør narr av forholdet deres.....

Jeg hadde satt pris på den som hadde fortalt meg det, mens nå har jeg kuttet kontakten med alle som visste, men ikke sa noe....

[Gjest Anonymous]

ville tatt det opp med mannen hennes først å fått han til å si det til henne selv. - (vss ikke gjør jeg det greier)

når han har fortalt det ville ikke jeg ha blandet meg inn mere. men uansett har hun rett til å vite det. du ville sikkert ha vist det du oxo?

[Gjest Anki]

Jeg synes ikke det er helt klart at man uten videre skal si det, og synes du får litt mye pepper her...

Har selv en venninne hvor typen lå med beste venninnen hennes, og hadde ikke typen sagt det selv så hadde jeg kviet meg for å fortelle det. Hadde heller mast sånn på han at han hadde gjort det selv...

Man vet ALDRI hva som foregår mellom to mennesker, og hva om du mister en venninne fordi hun blir forbanna på DEG da? Kanskje han bare hadde nektet og sagt at du var en dritt som farer med løgn?... I dette tilfellet hadde hun nok ikke gått på den, siden hun hadde sine mistanker, men man vet aldri.

Det avhenger også av om det er en èn natts greie, eller noe som foregår over lang tid. Jeg hadde foretrukket å vite det hvis samboeren var alvorlig involvert med noen og faktisk var forelsket i henne, da ville jeg jo helst flyttet fra ham. Men hvis det var en one night stand og han angret og aldri ville gjøre det igjen - så vet jeg ikke om jeg ville vite det.

Synes du har oppført deg bra, og støttet henne som best du kunne med de forutsetningene du hadde tross alt. Tragisk historie forøvrig!