Hurra, han går med på å starte prøvingen... bare en ting...

[AnonymBruker]

Jeg må love (skriftlig) og ta abort hvis det viser seg at barnet har misdannelser eller Downs.

Jeg vet ikke om jeg vil takle og ta abort, Hva synes dere. Er han urimelig?

Anonymous poster hash: 41f7d...8b7

[AnonymBruker]

Tvinger han deg samtidig til å ta UL i uke 12? Hvis ikke finner du ikke ut om misdannelser før uke 18, og da er ikke abort selvbestemt.

Anonymous poster hash: 3898f...66d

[Gjest Magdalene]

Ja, han er urimelig.

Hvordan skal dere kunne finne ut at barnet har downs syndrom? Hva med alle skjulte handikap?

Og hva om dere finner ut av det etter at barnet er født? Skal dere gi det bort da eller?

Endret 18. august 2013 av Magdalene

[Gjest Doh]

Han der burde du ikke få barn med. Hva om barnet blir skadd senere? Eller får et syndrom/en sykdom som ikke kan ses på UL? Skal du sitte der alene med et barn som ikke er ønsket av far fordi det ikke er perfekt? Nei, han burde aldri få barn.

PS: Håper egentlig at dette bare er tull.

[Silfen]

En slik skriftlig kontrakt holder ikke rettslig. Spiller ingen rolle hva du skriver under på.

[Gjest åffårno]

UL i uke 12 kan avdekke misdannelser eller downs, men lovverket tillater ikke at man driver fosterdiagnostikk før i uke 18 på ordinær UL, og da er det endel misdannelser som kan være for sent å oppdage.

Så selv om du var enig i det premisset, så er det ikke mulig å garantere at man oppdager ting.

Hjernen utvikles også sist, og fortsetter å utvikle seg lenge etter fødsel(faktisk opp til en er 25 år). Avvik her kan også fint ikke kunne sees på UL.

Så er det også slik at selv om man har bestemt seg for at man ikke klarer/kan/vil håndtere store avvik, så er det ufattelig vanskelig å ta senabort når han og du ser en tydelig babymage, kjenner spark og har sett verdens fineste lille menneske på UL.

Jeg kunne godt fått barn med et menneske som hadde et realistisk syn på dette med store misdannelser og av den grunn var åpen for at man måtte ta vanskelige avgjørelser, men han her høres ikke god ut.

Du kan ha hundre tilsynelatende perfekte ultralyder og fortsatt oppdage etter fødsel at noe er alvorlig galt.

Barnet kan også bli alvorlig skadet under fødsel selv om det var friskt før - så det er ingen garantier her i livet.

[Jolene]

Synes ikke han er urimelig, og kan forstå han.

[AnonymBruker]

TS her, UL i uke tolv ville jeg tatt uansett. Han vet at ting kan skje i etterkant men han vil ikke ha downsbarn eller et barn som er født sykt.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 41f7d...8b7

[levelivet]

Hvorfor ikke unngå det, når man kan?

[LukaFrost]

Jeg skjønner han godt.

[Silfen]

Skjønner han godt?

En ting er når man er enige. Men man får rett og slett ikke barn sammen dersom meningene til partene spriker på dette området. Det gjør man bare ikke. Da endrer man enten partner eller lar vær å få barn. Dette er faktisk IKKE et av områdene i livet man inngår kompromisser på. Det å forsøke å påtvinge en partner sitt syn og sitt valg er intet annet enn usselt. Om man er aldri så enig i synet hans!

[Gjest åffårno]

TS her, UL i uke tolv ville jeg tatt uansett. Han vet at ting kan skje i etterkant men han vil ikke ha downsbarn eller et barn som er født sykt.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 41f7d...8b7

Jo, men les nå hva jeg skriver.

Man får ikke fosterdiagnostikk i uke 12, og etter dette blir nakkefolden langt mindre synlig slik at i uke 18 risikerer man å ikke se faktiske avvik.

Uke 12 = privat ultralyd, (eller hos offentlig dersom man har komplikasjoner som blødninger) - det er ikke juridisk mulig og de har ikke kompetanse til å sjekke avvik i form av diagnostisering.

Dersom de ser tegn på avvik kan de henvise videre, men det er slettes ingen garanti.

Jeg har ingen problemer med at man selv tar valg om å ikke beholde om man oppdager noe spesifikt - men jeg forteller deg at det overhodet ikke er noen garanti.

Så hva han prinsipielt vil betyr ingenting da hverken UL eller alskens forholdsregler er ingen garanti for at man oppdager eksisterende avvik.

[Silfen]

Man får ikke fosterdiagnostikk i uke 12, o

Joda. Det får man. Det snakkes bare ikke høyt om.

[Gjest Maria_Marihøne]

TS her, UL i uke tolv ville jeg tatt uansett. Han vet at ting kan skje i etterkant men han vil ikke ha downsbarn eller et barn som er født sykt.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 41f7d...8b7

Har du spurt han hva som skjer om barnet likevel skulle vise seg å være sykt? Drar han fra dere da? Eller skal dere adoptere det bort?

Selvfølgelig ønsker man seg friske barn, men måten du legger det frem på her får det til å virke som han kommer med et ultimatum. "Gi meg friske barn eller så stikker jeg". Ikke et godt utgangspunkt for prøving, spør du meg.

[Gjest åffårno]

Joda. Det får man. Det snakkes bare ikke høyt om.

OK, jeg sjekket med både offentlig og privat klinikk i Oslo når jeg skulle ta UL for å høre hva som faktisk ble sjekket(jeg ville vite om avvik om mulig) og fikk svaret jeg oppgir.

Man har ikke hverken utstyr eller kompetanse på diagnostisering, da må man på sykehuset hvor de har personell og utstyr.

Men, gynekologer kan se tegn og henvise en videre. Det er fortsatt ingen garanti.

Fosterdiagnostikk og duotest osv får man først om man er over 38(eller muligens fylte år), eventuelt om man har påvist genetiske avvik og er i risikosonen.

Dette er jo hele grunnlaget for den politiske debatten om UL i uke 12 eller ikke.

Mange tror de har fått diagnostikk når de går fra UL i uke 12 fordi "alt så fint ut", men med mindre noen har gjort noe ulovlig og sjekket med blodprøve i tillegg så har man ikke det. Og det er det ingen som får.

Men en "overall sjekk" at alt ser der og da OK ut, det får alle. Det er ikke diagnostikk og utgjør ikke sikkert grunnlag for å vurdere abort.

[Silfen]

Enkelte private gynekologer jobber også med diagnostisering på sykehus. Gjelder bare å finne en. Men duotest, altså utvidede tester med blodprøver må man på sykehuset for.

[AnonymBruker]

Folk skal faen meg formere seg for enhver pris, virker det som - uansett hvor forjævlig tett i pappen partneren er, så er det viktigste å få trøkka ut et avkom, og ikke at man skal bygge en familie i harmoniske omgivelser, med foreldre som står sammen i ett og alt.

Anonymous poster hash: 762b1...387

[AnonymBruker]

Jeg og mannen ble enige før jeg ble gravid at dersom fosteret er sykt på ul i uke 11, ønsket vi å ta det bort. Det er vårt valg. Så jeg kan forstå mannen din, men det er jo du som bestemmer, og en kontrakt er jo bare sykt.

Anonymous poster hash: 9b040...20e

[Favole]

Selv om dere får bekreftet på hvor mange ultralyder som helst at barnet er tilsynelatende friskt gjennom svangerskapet, så har dere ingen garanti for at det ikke kan oppstå komplikasjoner under fødselen som kan medføre store skader hos barnet. Barnet vil jo da være født sykt, hvordan stiller han seg til det?

Synes ikke dere bør få barn sammen med mindre dere er 100% enige om dette. Skulle du bestemme deg for at dette er greit, så bør du også akseptere at det sannsynligvis er en stor sjanse for at mannen ikke vil være tilstede dersom barnet viser seg å være sykt, eller det oppstår komplikasjoner under fødsel som medfører sykdom, eller hvis barnet bare ikke lever opp til hans standard.

[kalinka85]

Samfunnet trenger ikke folk med downs som koster oss flere titalls ganger mer penger enn friske mennesker. Ta abort hvis barnet har downs og prøv på nytt å heller få et friskt barn. Skjønner han godt .