AnonymBruker Skrevet 17. august 2013 #1 Skrevet 17. august 2013 Jeg har datet en fyr en liten stund, og jeg er i tvil om hva jeg føler. Vi kommer utrolig godt overrens, vi er ganske like i personlighet, er enige i veldig mye, har mange felles interesser, kan skravle i timesvis og ler mye sammen. Av og til har jeg lyst til å være med ham hele tiden, mens andre ganger går jeg bare rundt med en dårlig følelse og tenker at dette ikke funker. Det er egentlig ingenting som er helt feil med ham, og han har mye av det jeg vet er viktig for meg i et forhold, men jeg tror kanskje jeg savner litt den wow-faktoren. Jeg drømmer vel innerst inne om å bli tatt litt med storm, og det har jeg ikke blitt her ennå. Tidligere datet jeg en annen som jeg falt hodestups for. Vi hadde en sterk, gjensidig fysisk tiltrekning, men fordi han ga så mange blandede signaler klarte jeg overhodet ikke å slappe av og være meg selv, og det tok fort slutt. På papiret var han helt perfekt, og jeg så veldig opp til han. Selv om all fornuft tilsier at vi egentlig ikke passet så godt sammen (og jo mer jeg er med han nye, jo tydeligere ser jeg det) så sliter jeg fortsatt litt med følelsene mine for han og jeg savner det å være så betatt. Jeg kunne liksom satset alt og aldri lurt på om det var noen bedre der ute. Med han nye er jeg mye mer i tvil. Samtidig, hva er egentlig sjansen for å finne noen "bedre" som matcher like godt personlighetsmessig? Jeg vet liksom ikke om tvilen er selvforskyldt (fordi jeg egentlig ikke vil falle for han?), eller om den prøver å fortelle meg at dette er helt feil. Bør jeg fortsette å date han og se om ting blir bedre/verre, eller høres dette ut som et håpløst prosjekt uansett? Anonymous poster hash: d415f...11f
AnonymBruker Skrevet 18. august 2013 #2 Skrevet 18. august 2013 Neida. Selvsagt begynner en ikke å analysere når en bare sitter hjemme og ingenting ikke skjer. Du høres veldig reflektert ut ja. Du er nok inne på mye her. Mon tro om hvorfor. Ingen vet vel. Lykke til. Anonymous poster hash: 360fa...754
AnonymBruker Skrevet 18. august 2013 #3 Skrevet 18. august 2013 Neida. Selvsagt begynner en ikke å analysere når en bare sitter hjemme og ingenting ikke skjer. Anonymous poster hash: 360fa...754 Eh? Hva mener du egentlig med det? Anonymous poster hash: d415f...11f
AnonymBruker Skrevet 18. august 2013 #4 Skrevet 18. august 2013 Eh? Hva mener du egentlig med det? Anonymous poster hash: d415f...11f Hva tror du..? Anonymous poster hash: 360fa...754
Nettinettet Skrevet 18. august 2013 #5 Skrevet 18. august 2013 Jeg er nok litt som deg, og trenger den ekstremt gode følelsen av forelskelse som gjør at jeg bare VET at dette er en jeg vil være med. Kriblingen i magen og følelsen av å glede meg til å være med han igjen. Men når det er sagt så har jeg snakket med mange som har opplevd at forelskelsen har kommet etterhvert. At de har sett hvor bra man har det sammen og så har tryggheten og det å kunne være seg selv 100% uten å bli usikker gitt forelskelsesfølelsen til slutt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå