Gift og økonomi. Er dette rimelig? dele utgift?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen diskuterer veldig ang penger fortiden.

Han tjener en del mer enn meg og har derfor mulighet for å spare mer penger enn meg. Jeg syns selfølgelig det er veldig surt å ikke ha muligheten til å spare enkelte måneder.

Vi har tidligere gjort det slik at han betaler for regninger på bil, ett lån som ikke er så rimelig høyt men alikevell, forsikring på bil og alt som kommer med bilen, forsikring på begge oss og tingene vi eier. så si han betaler ca 10.000kr for dette i mnd.

Så har jeg betalt for leie og mat i mnd (vi leier leilighet) leia er ca 5500 i mnd og så er det maten og andre huslige ting og en sjelden gang vi spiser ute, det går en del tusen der. Jeg fatter bare ikke for alle pengene mine går ut av kontoen og er alltid oppbrukt i slutten av mnd. Jeg kjøper aldri klær til meg selv, aldri sminke, går til frisør en gang i året, og velger alltid de billigste varene i butikken. Jeg tjener ca 14.000 i mnd og mannen tjener ca 24.000 i mnd. Han sparer alltid opp mye og har alltid penger når han vil kjøpe ting til seg selv, men jeg har aldri noenting fordi jeg bruker penger på mat og leie og andre nødvendige ting.

Men alikevell bruker jo han 10.000 i mnd på bil og forsikring og lån og dette her så jeg er urimelig og jeg krever at han betaler mer for mat og leie.

Nå i ca tre mnd så bor vi gratis i en leilighet til en kompis av oss siden han er vekkreist så da er det kun mat som trenger å betales, maten her er ganske dyr( bor i utlandet) så det går alltid mye penger i mat.

Hvordan skal jeg få kunne spart mer penger? Mannen syns det er veldig urimelig at han skal måtte betale for bil,forsikring,lån og bensin OG mat i tilegg og leie når det trengs. Og det skjønner jeg, da betaler han mer i mnd enn meg, selv om han tjener mer og jeg tjener mindre. Så kan han kjøpe de tingene han vil ha av sparepengene sine mens jeg ikke kan kjøpe noenting til meg selv. Det hender jo hvis jeg spør om å få en ting jeg virkelig vil ha eller trenger at jeg mannen kjøper den, men det har skjedd ett par ganger på 3 år.

Nå skal jeg gå på skolen og kjøpe bøker og slik som ikke er billig, hvordan skal jeg ha råd til det når jeg må bruke alle pengene mine på andre ting?

Mannen sa vi kunne dele opp slik at han kjøper sin egen mat og jeg kjøper min mat, men det vil jeg ikke for vi er gift og skal leve sammen, det er ikke noe trivelig når vi skal måtte skrive navnene på våre egne matvarer. Jeg sa at vi kunne spytte i like mange kroner for mat i mnd, mannen sa det var greit det men han virker rimelig oppgitt av hele greia.

Vi prøver å leve billig hver dag, vi kjøper firstprice og holder oss unna dyrt kjøtt, fisk og fugl. Vi spiser brødskive med ost til middag flere dager i uken, men alikevell så flyr matpenger ut av vinduet (husk vi bor i utlandet)

Denne økonomidiskusjonen mellom meg og mannen revner forholdet vårt og vi har kranglet i hele dag. Jeg spurte han i butikken om det var noe mer vi trengte eller han ville ha, da sa han at han ikke hadde så mye penger (fordi han vil også spare litt og har hatt ubetalt ferie i en mnd nå) så sier han at hvis jeg vil ha noe så må bare jeg kjøpe, men da sa jeg nei fordi jeg vil også spare. Det blir nesten litt pinlig stillhet med kjøpedisken for å se hvem som er villige til å dra frem kortet først.

Blir rotete dette og takk til den som har giddet å lese alt å komme med råd!

Anonymous poster hash: 3bc47...cad

[Marie90]

Han sier han vil spare, men hva er det han sparer til? Hvis dere er gift og ikke eier bolig, så regner jeg med at det er fremtidig bolig?

Hvis dere skal kjøpe i fremtiden så er det vel naturlig at begge spytter inn, om du så ender opp med å eie en mindre andel enn ham. Du kan for så vidt ikke forvente at han legger ut mer, så det handler vel om å kutte utgifter totalt sett (alt som er mulig - leie, bilkostnader) til det når et punkt der dere kan dele 50/50 og du fortsatt får spart litt.

Har du potensiale til å tjene mer i jobben din i fremtiden, avansere, ta ekstrautdanning?

Endret 17. august 2013 av Marie90

[Kanutte]

Vi har felles økonomi. For noen år siden satte jeg opp budsjett over alle de faste utgiftene våre i løpet av året og delte det på 12. Vi opprettet en egen regningskonto og overfører penger dit hver måned. På brukskontoene våre satt vi igjen med omtrent like mye penger hver. Vi har ikke justert så mye etter endring av inntekt, men deler på det meste. Det eneste jeg holder utenfor er arvepengene mine.

[Brimi]

Synes det er mer riktig at dere skal betale prosentvis. Da slipper du følelsen av å ikke sitte igjen med noe. F.eks at begge setter inn 70/80% inn på en konto. Sånn skal vi gjøre det ihvertfall. Faktisk samboeren min som sa vi skulle gjøre det når han begynner å tjene mer enn meg.

[Adhara]

Som Brimi sier, betal prosentvis etter hvor mye dere tjener.

Synes ikke det er rettferdig at du aldri skal sitte igjen med noe eller ha råd til sparing. For hva skjer om vaskemaskina ryker eller lignende? Da er det jo han som må betale for hele sulamitten i tillegg da, og det faller vel ikke i god jord det heller?

[Gjest Gresshoppesang]

Eventuelt kan dere dele absolutt alle utgifter på to?

[AnonymBruker]

Han sier han vil spare, men hva er det han sparer til? Hvis dere er gift og ikke eier bolig, så regner jeg med at det er fremtidig bolig?

Hvis dere skal kjøpe i fremtiden så er det vel naturlig at begge spytter inn, om du så ender opp med å eie en mindre andel enn ham. Du kan for så vidt ikke forvente at han legger ut mer, så det handler vel om å kutte utgifter totalt sett (alt som er mulig - leie, bilkostnader) til det når et punkt der dere kan dele 50/50 og du fortsatt får spart litt.

Har du potensiale til å tjene mer i jobben din i fremtiden, avansere, ta ekstrautdanning?

Han tjener jo en god del mer enn meg.

Jeg har sakt at jeg vil spare til å kjøpe bolig, men han virker ikke helt som han tenker så langt. Han sparer til ting han vil gjøre- eks kjøpe ny bil, eller kjøpe nytt golfsett. Jeg tenker på fremtiden at pengene må gå til sparing av egenkapital på hus. Han mener at man skal kunne unne seg litt godt når man jobber hardt, og han jobber hardt, men jeg syns han unner seg selv ganske mye. da mener jeg dyre ting han kjøper til seg selv. jeg har tatt dette opp med han og han blir gretten og sier han kan bruke sine penger til hva han vil.

Jeg skal gå skole nå, deltids som koster litt i utstyr, og jeg må jobbe ved siden av så det er litt vanskelig å få gjort mye mer før etter utdanningen, det tar ca ett år og siste del av året koster 70.000kr og jeg må kanskje ta lån til å dekke det. Men jeg vil jo helst spare opp selv til å ta dette lånet men jeg aner ikke hvordan jeg skal få spart så mye penger!

Vi bruker alt i alt like mye penger i mnd omtrent. Bare det at han sitter igjen med sparepenger mens min konto er tom. Jeg syns selv det er urimelig at han skal betale mer. Bilen står i hans navn men vi begge bruker den like mye!

Vi har felles økonomi. For noen år siden satte jeg opp budsjett over alle de faste utgiftene våre i løpet av året og delte det på 12. Vi opprettet en egen regningskonto og overfører penger dit hver måned. På brukskontoene våre satt vi igjen med omtrent like mye penger hver. Vi har ikke justert så mye etter endring av inntekt, men deler på det meste. Det eneste jeg holder utenfor er arvepengene mine.

Vi tjener ikke likt så om vi begge legger i like mye på både mat og regninger og leie så vil jeg alikevell være tom for penger når mnd er over. Han sier han kan betale for alle faste utgifter og at vi kan bare kjøpe maten hver for oss, men jeg ønsker ikke det. Mannen liker egentlig ikke den planen heller og sier det mer for at jeg skal innse at det er urettferdig. og jeg forstår at det er urettferdig.

Anonymous poster hash: 3bc47...cad

[AnonymBruker]

Synes det er mer riktig at dere skal betale prosentvis. Da slipper du følelsen av å ikke sitte igjen med noe. F.eks at begge setter inn 70/80% inn på en konto. Sånn skal vi gjøre det ihvertfall. Faktisk samboeren min som sa vi skulle gjøre det når han begynner å tjene mer enn meg.

Ja det er jo en ide å gjøre det slik.

Vi har alltid gjort det slik at han betaler faste utgifter og jeg tar mat og leie, så betaler vi omtrent like mye med bensin og ekstra ting. Jeg tørr ikke ta opp økonomi mer med gubben, han hater å prate om det og blir like irritert hver gang.

Jeg sa til han "jeg vil ikke at økonomien skal rive oss fra hverandre" da sa han "vell, den er på vei til å gjøre det" da ble jeg så utrolig lei meg og vil ikke at vi skal skilles.

Jeg vet at hvis jeg hadde tjent mer enn han så ville ikke han heller krevd at jeg betalte ekstra..

Anonymous poster hash: 3bc47...cad

[helenaa]

Jeg har ikke lest alle svarene, så tilgi meg hvis dette er old news.

Jeg ville opprettet en felles konto, der alle regninger og mat betales fra. Så setter dere opp et fast trekk fra hver av dere, sånn at begge betaler inn der. Bli enige om hvor mye penger dere, hver for dere, kan bruke til klær og diverse. F.eks. kan dere ha 2000 hver pr. Mnd som dere disponerer fritt.

Hvis mannen synes dette er urimelig, kan dere f.eks la deg ha 2000 og han 3000. Tallene er selvsagt ikke poenget her...

Hvis det blir penger til overs i felleskontoen, går det til felles sparing.

[AnonymBruker]

Ja det er jo en ide å gjøre det slik.

Vi har alltid gjort det slik at han betaler faste utgifter og jeg tar mat og leie, så betaler vi omtrent like mye med bensin og ekstra ting. Jeg tørr ikke ta opp økonomi mer med gubben, han hater å prate om det og blir like irritert hver gang.

Jeg sa til han "jeg vil ikke at økonomien skal rive oss fra hverandre" da sa han "vell, den er på vei til å gjøre det" da ble jeg så utrolig lei meg og vil ikke at vi skal skilles.

Jeg vet at hvis jeg hadde tjent mer enn han så ville ikke han heller krevd at jeg betalte ekstra..

Anonymous poster hash: 3bc47...cad

Altså, dere må enten satse på 100% fellesøkonomi (alt som går inn tilhører dere to - og dermed vil sparepengene være "deres" ikke "hans") eller dere må ha separat økonomi. Det dere har høres ut som en salig, lite heldig blanding.

Uansett hvordan dere fordeler i tilfelle delt økonomi (det må dere nesten bare diskutere frem) så anbefaler jeg separate personlige kontoer (lønnskonto) og separate personlige kontoer til sparing og personlig forbruk (klær, mobil, trening, ut på byen, hobby++) og en felles mat&regningskonto. Inn på denne går fra hver av dere kroner x og så betales alle strømregninger, husleige, fellesmat, internett++ fra denne.

Altså: ved separat økonomi har du en konto til deg og en til "as familien" og desse må dere ikke blande. Da mister du plutselig kontrollen. Resten er ren utregning av ditt faktiske månedsforbruk.

Anonymous poster hash: a2e65...090

[Anglofil]

Jeg synes det er mer riktig å betale prosentvis, den som tjener mest betaler også mest. Så lenge man er gift synes ihvertfall jeg det er mest rettferdig.

Mannen og jeg har forøvrig alltid hatt delt økonomi, men har alltid betalt etter evne. For vi har allikevel en felles tankegang, og for meg, som alltid har tjent mest, synes det er for galt at jeg da kan leve livets glade dager mens mannen liksom aldri kan unne seg noe. For meg er det en merkelig tankegang.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle svarene, så tilgi meg hvis dette er old news.

Jeg ville opprettet en felles konto, der alle regninger og mat betales fra. Så setter dere opp et fast trekk fra hver av dere, sånn at begge betaler inn der. Bli enige om hvor mye penger dere, hver for dere, kan bruke til klær og diverse. F.eks. kan dere ha 2000 hver pr. Mnd som dere disponerer fritt.

Hvis mannen synes dette er urimelig, kan dere f.eks la deg ha 2000 og han 3000. Tallene er selvsagt ikke poenget her...

Hvis det blir penger til overs i felleskontoen, går det til felles sparing.

Jeg har pleid å sette av i mnd hvor mye penger jeg skal bruke på mat, og resten inn på sparekonto, så tar han resten at regningene, men det enner jo alltid med at jeg må ta ut fra sparekontoen for å ha råd til mer mat og det vi trenger.

Hvis vi har felles konto der begge betaler 10.000 kr i mnd innpå så sitter han med 14.000 i sparepenger og jeg sitter med 4000kr i sparepenger. Han syns det er helt ok for det er ikke "hans feil at han tjener mer og jobber mer enn meg" samma om vi er gift eller ikke.

Altså, dere må enten satse på 100% fellesøkonomi (alt som går inn tilhører dere to - og dermed vil sparepengene være "deres" ikke "hans") eller dere må ha separat økonomi. Det dere har høres ut som en salig, lite heldig blanding.

Uansett hvordan dere fordeler i tilfelle delt økonomi (det må dere nesten bare diskutere frem) så anbefaler jeg separate personlige kontoer (lønnskonto) og separate personlige kontoer til sparing og personlig forbruk (klær, mobil, trening, ut på byen, hobby++) og en felles mat&regningskonto. Inn på denne går fra hver av dere kroner x og så betales alle strømregninger, husleige, fellesmat, internett++ fra denne.

Altså: ved separat økonomi har du en konto til deg og en til "as familien" og desse må dere ikke blande. Da mister du plutselig kontrollen. Resten er ren utregning av ditt faktiske månedsforbruk.

Anonymous poster hash: a2e65...090

Vi har begge seperate kontoer der jeg får min lønn og han får hans lønn, så betaler han alle regninger og dette fra hans konto så betaler jeg mat og div fra min konto. Så når han har betalt de 10.000 kr pluss bensinpenger så setter han inn 10.000 på sparing og lever på mat og annet av min konto, men jeg betaler like mye i mat og div som han bruker på regninger og bensin.

Må jeg i banken for å åpne ny konto? og få egen nettbank til denne og bankkort?

Jeg syns det hørtes greit ut. men da betaler jeg omtrent like mye inn på den som jeg betaler fra min egen konto. Mannen vil fortsatt sitte med mer sparepenger og jeg vil sitte med lite eller ingenting.

Jeg synes det er mer riktig å betale prosentvis, den som tjener mest betaler også mest. Så lenge man er gift synes ihvertfall jeg det er mest rettferdig.

Mannen og jeg har forøvrig alltid hatt delt økonomi, men har alltid betalt etter evne. For vi har allikevel en felles tankegang, og for meg, som alltid har tjent mest, synes det er for galt at jeg da kan leve livets glade dager mens mannen liksom aldri kan unne seg noe. For meg er det en merkelig tankegang.

Mvh Yvonne

Hvis mannen tjener 24000 i mnd og jeg tjener 14000 i mnd, hvor mye prosenter skal mannen betale i forhold til meg da? hvordan skal vi regne dette ut hvis vi setter inn regnings og matpenger inn på en felleskonto? Jeg vil jo selvfølgelig sitte med sparepenger jeg også men for mannens del syns jeg det er urettferdig om jeg skal ha like mye sparepenger som han når han tjener mest. Ja han kan gjerne betale inn litt mer enn meg ettersom han tjener mer. Men jeg vet ikke helt hvor mye mer han skal betale enn meg. Noen ide? Jeg syns også det er urettferdig at jeg skal måtte pese med pengene mens han koser seg og bestiller ting han vil ha mens jeg sitter der og kun har råd til mat til oss.

En annen ting er jo hvordan prate med mannen om dette her? Han unngår ALT som har med økonomisk prat, han blir rett og slett sur når jeg kommer med ideer om hvordan vi kan gjøre ting og prøve å få ting lettere for oss begge. Han liker måten vi gjør det på nå og fatter ikke hvorfor vi skal forrandre på noe.

Det blir alltid negativitet og dårlig stemning og han er en langsint person i motsetning til meg...

Anonymous poster hash: 3bc47...cad

[Glynis]

Jeg håper for guds skyld at det dyre deltidsstudiet ditt faktisk fører til tilnærmet garantert bedre jobb eller høyere lønn.

Endret 17. august 2013 av Glynis

[Brimi]

80%= 11200,- og 19200,- på regningskontoen

70%=9080,- og 16080,- på regningskontoen

Grovt regnet:)

[Adhara]

Etter å ha lest alt du skriver TS, så synes jeg denne mannen din virker lite raus og en smule egoistisk.

Og at han i tillegg bare avfeier den økonomiske praten og dermed nesten truer med at forholdet blir ødelagt om dere diskuterer det... Det er for meg et klart varselstegn.

Her må du nesten sette hardt mot hardt.

[Kanutte]

Vi tjener ikke likt så om vi begge legger i like mye på både mat og regninger og leie så vil jeg alikevell være tom for penger når mnd er over. Han sier han kan betale for alle faste utgifter og at vi kan bare kjøpe maten hver for oss, men jeg ønsker ikke det. Mannen liker egentlig ikke den planen heller og sier det mer for at jeg skal innse at det er urettferdig. og jeg forstår at det er urettferdig. Anonymous poster hash: 3bc47...cad

Mannen min tjener også en god del mer enn meg, selv om forskjellen ikke er like stor som hos dere. Poenget hos oss er at vi sitter igjen med omtrent like mye til eget forbruk begge to. Sparepengene og gjelden er felles og vi eier like mye av hus, bil innbo osv.

[Gjest *kokos*]

... er det bare jeg som reagerer på at mannen sin lønn går til bil og lån, mens ts sin lønn går til leie og forbruk? Altså den klassiske konefella? Hvis det blir slutt mellom dere så sitter du igjen med kr 0, mens han har fått anledning til å betale ned på lån, siden noen andre har sørga for boutgifter.

Dette er ikke lurt, ts!

Begynn med å bidra prosentvis. Når det har blitt en rutine, bør du lufte dette med at mens han investerer/casher inn på lånet, så går pengene dine bare ut av vinduet.

[Surriball]

Jeg synes mannen din er urimelig. For meg er det naturlig at man fordeler utgiftene sånn at begge to har råd til å kjøpe seg klær og ha det gøy. Ta meg og samboeren, f.eks. Akkurat nå er vi i nyutdanna-limbo, noe som vil si at vi ikke har fått vår første lønning selv om vi er i jobb, og vi får ikke lenger penger av Lånekassa heller. Over sommeren har vi hatt felles økonomi, siden vi har fått inn penger klattvis (fra skatten, depositum, deltidsjobb, feriepenger osv). Poenget er at vi har vekslet på å være blakke og å ha penger, og da må den ene betale for den andre.

Jeg stemmer for prosentvis deling etter inntekt.

I tillegg: er leiligheten og bilen bare hans, siden bare han betaler lån?

[AnonymBruker]

Sitter med inntrykket her at det grunnleggende problemet er at dere ikke har felles retning på hvor dere vil med økonomien? Du vil spare og han vil forbruke? Tror dere først må bli enig om en plan og et mål, før dere blir enig om hvordan økonomien fordeles.

For om du får til å spare til å kjøpe egen bolig, og han forbruker sine penger etterhvert. Hvordan skal det da gå den dagen det er aktuelt å kjøpe bolig?

Det mest riktige i mine øyne ville vært å bli enige om en viss sum i lommepenger, som dere begge disponerer fritt. Mens resten av pengene deres går inn i en felles økonomi, for leie, forsikring, mat, sparing og resten en trenger for å leve.

Anonymous poster hash: 7e2da...4ca

[AnonymBruker]

... er det bare jeg som reagerer på at mannen sin lønn går til bil og lån, mens ts sin lønn går til leie og forbruk? Altså den klassiske konefella? Hvis det blir slutt mellom dere så sitter du igjen med kr 0, mens han har fått anledning til å betale ned på lån, siden noen andre har sørga for boutgifter.

Dette er ikke lurt, ts!

Begynn med å bidra prosentvis. Når det har blitt en rutine, bør du lufte dette med at mens han investerer/casher inn på lånet, så går pengene dine bare ut av vinduet.

Har dette betydning når de er gift?

Anonymous poster hash: 0202a...153