Rettferdig arbeidsfordeling?

[AnonymBruker]

Hei!

Hva er rettferdig arbeidsfordeling i hjemmet? Vi har nylig fått barn nummer fire, og med en mann som alltid har jobbet mye så har mye av ansvaret når det gjelder hjem og oppdragelse falt på meg. Jeg er ikke så flink til å gi beskjed når nok er nok, og finner meg heller i ting helt til jeg kjenner at NÅ har det nådd bristepunktet for hva jeg klarer. Så nå vil jeg heller prøve å være litt føre var, og prøve å finne en rettferdig arbeidsfordeling som funker for begge og som begge er fornøyd med. Men da hadde det vært godt med litt innspill først, på om dette virker som en rettferdig arbeidsfordeling for begge!

Han har en travel jobb som krever veldig mye av han, men er det rett at det skal frita han for ansvaret firebarnsfar-rollen fører med seg? Han gjør det aller meste av utvendig hus-arbeid og er veldig flink på det området, og jeg gjør så å si alt av husarbeidet inne inkl. å lage mat hver dag. Jeg har permisjon nå pga minstejenta på 2mnd.

Er dette for mye å forlange av mannen min:

- at han er hjemme til middagstid hver dag

- at han henter eller leverer ungene hver dag (jeg henter eller leverer når ikke han gjør det)

- at han hjelper til å få vasket hendene på ungene før mat, setter de til bords, er med å serverer de, er med på samtalen rundt bordet og ikke sitter med mobilen deler av tiden

- at han tar med seg de to mellomste på 1,5 år og 3 år inn i stuen slik at jeg får tatt av bordet, satt i maskinen, satt rester inn i kjøleskapet, hjulpet eldstemann med leksene, mens jeg også har ansvaret for minstemann (2mnd)

- At han får ungene til bords til kveldsmaten som jeg lager til

- At han legger de to mellomste mens jeg er nede med de to andre og rydder kjøkkenbordet/kjøkkenbenken, tar oppvaskmaskinen, vasker- tromler- henger opp og bretter klær

- at han legger eldstemann mens jeg fortsetter med det som må gjøres nede (ta opp brød, evt smøre matpakker, legge fram morgendagens klær, evt finne gymtøy eller andre ting de må ha med seg) slik at når ungene er lagt er begge klar til å kunne slappe av og se noe sammen på TV (jeg går ellers og jobber med noe helt til vi skal legge oss, evt blir jeg med å ser på noe på TV mens jeg f.eks samtidig ammer/bretter klær, men da er det alltid en del arbeid som blir utsatt til dagen etter)

- at vi i helgene deler likt på morgenstell, og at begge har ansvar for å gi ungene skikkelig frokost slik at de ikke går for lenge uten mat og får et humør som er preget av det (at man ikke så lett tyr til enkle frokoster som boller, banan eller yoghurt..)

- at vi bruker tid sammen som familie i helgene

- at han tar med seg de to eldste hvis han må innom jobb på lørdagsmorgen (dette er alltid ekstra-arbeid, han jobber fulle uker og vel så det ellers)

- at begge har ansvaret for å ta opp minstejenta på 2mnd når hun griner (føles ofte som det kun er mitt ansvar, men godt å kunne dele det ansvaret på en til ettersom jeg gjør det resten av dagen og natten..)

- at begge tar ansvar for å holde det ryddig i huset (dvs rydder etter seg), at han også prøver å se hva som må gjøres rundt forbi

- at begge kan tømme bosset når det trengs, rydde der det trengs, at ungenes skitne klær blir sortert i rett skittentøy-pose og ikke bare lagt på benken og at rene klær henges opp

- at begge tar med matbokser, våte og skitne klær og diverse lapper fra posthyllene med hjem fra barnehagen

Jeg har en veldig god mann altså, og han er en veldig god far, jeg ville ikke byttet han ut med noen, men jeg føler at arbeidsfordelingen har vært veldig skjev de siste årene. Og ettersom han har hatt veldig travle jobber de siste årene (han har steget i gradene og dermed ofte hatt nye arbeidsoppgaver osv som det trengs tid på å komme inn i (ergo en god del ekstra-arbeid) har jeg godtatt det, men nå som vi har fire kjekke små barn så blir det for mye for meg å dra lasset alene. Så det jeg altså ønsker er en arbeidsfordeling som er rettferdig for begge og som begge er fornøyd med!

Altså at vi kan dele rettferdig på det arbeidet som ”firebarnsfamilielivet” innebærer.

Så, er disse ønskene/forslagene ovenfor for mye å forlange syns dere? Jeg vet ikke hva som er rettferdig, og liker ikke tanken på å be om for mye! Men jeg er sliten og syns ikke det er rett at jeg skal ta mer enn min del heller.

Anonymous poster hash: 7c6db...318

Anonymous poster hash: 7c6db...318

[Gjest Coolaid]

Dere velger selv hvilke livsstil dere lever. Dvs travel mann i godt betalt stilling og sliten mor med fire barn.

Et ekteskap består av samhold, dele felles byrder og en felles enighet om hvordan ting gjøres. Det virker ikke som om dere er enig i så veldig mye. Det virker heller ikke som om mannen din er påkolblet til familielivet.

Regner med at mannen din tjener ganske bra, de pengene som familien benytter seg av har også en pris. Hva med å leve en litt enklere livsstil med mindre penger og mer mann og familieliv ? Uansett hva dere bestemmer dere for må dere leve et liv sammen som dere begge er fornøyd med. Mannen din trenger ikke oppfylle alle krav du har på listen din. Han kan godt gjøre ting på sin måte, men han må være mer delaktig.

Man har ikke frikort fra pappajobben fordi man er i en travel jobb. Er selv pappa og prioriterer alltid familien min. Derfor velger jeg bort kariærejag og altfor krevende stillinger selv om pengene kunne fristet.

Når det gjelder deg, ts, så kan det være en god ide om at alt ikke trenger å være så "perfekt" ? Ikke ha så høye krav til deg selv og praktiske gjøremål.... Lemp litt på kravene kanskje ?

Snakk sammen, bli enig. Kan dere ikke løse dette sammen er det å anbefale en familieterapeut.

Endret 17. august 2013 av Coolaid

[AnonymBruker]

Hei! Hva er rettferdig arbeidsfordeling i hjemmet? Vi har nylig fått barn nummer fire, og med en mann som alltid har jobbet mye så har mye av ansvaret når det gjelder hjem og oppdragelse falt på meg. Jeg er ikke så flink til å gi beskjed når nok er nok, og finner meg heller i ting helt til jeg kjenner at NÅ har det nådd bristepunktet for hva jeg klarer. Så nå vil jeg heller prøve å være litt føre var, og prøve å finne en rettferdig arbeidsfordeling som funker for begge og som begge er fornøyd med. Men da hadde det vært godt med litt innspill først, på om dette virker som en rettferdig arbeidsfordeling for begge! Han har en travel jobb som krever veldig mye av han, men er det rett at det skal frita han for ansvaret firebarnsfar-rollen fører med seg? Han gjør det aller meste av utvendig hus-arbeid og er veldig flink på det området, og jeg gjør så å si alt av husarbeidet inne inkl. å lage mat hver dag. Jeg har permisjon nå pga minstejenta på 2mnd. Er dette for mye å forlange av mannen min: - at han er hjemme til middagstid hver dag- at han henter eller leverer ungene hver dag (jeg henter eller leverer når ikke han gjør det)- at han hjelper til å få vasket hendene på ungene før mat, setter de til bords, er med å serverer de, er med på samtalen rundt bordet og ikke sitter med mobilen deler av tiden- at han tar med seg de to mellomste på 1,5 år og 3 år inn i stuen slik at jeg får tatt av bordet, satt i maskinen, satt rester inn i kjøleskapet, hjulpet eldstemann med leksene, mens jeg også har ansvaret for minstemann (2mnd) - At han får ungene til bords til kveldsmaten som jeg lager til- At han legger de to mellomste mens jeg er nede med de to andre og rydder kjøkkenbordet/kjøkkenbenken, tar oppvaskmaskinen, vasker- tromler- henger opp og bretter klær - at han legger eldstemann mens jeg fortsetter med det som må gjøres nede (ta opp brød, evt smøre matpakker, legge fram morgendagens klær, evt finne gymtøy eller andre ting de må ha med seg) slik at når ungene er lagt er begge klar til å kunne slappe av og se noe sammen på TV (jeg går ellers og jobber med noe helt til vi skal legge oss, evt blir jeg med å ser på noe på TV mens jeg f.eks samtidig ammer/bretter klær, men da er det alltid en del arbeid som blir utsatt til dagen etter) - at vi i helgene deler likt på morgenstell, og at begge har ansvar for å gi ungene skikkelig frokost slik at de ikke går for lenge uten mat og får et humør som er preget av det (at man ikke så lett tyr til enkle frokoster som boller, banan eller yoghurt..) - at vi bruker tid sammen som familie i helgene - at han tar med seg de to eldste hvis han må innom jobb på lørdagsmorgen (dette er alltid ekstra-arbeid, han jobber fulle uker og vel så det ellers) - at begge har ansvaret for å ta opp minstejenta på 2mnd når hun griner (føles ofte som det kun er mitt ansvar, men godt å kunne dele det ansvaret på en til ettersom jeg gjør det resten av dagen og natten..) - at begge tar ansvar for å holde det ryddig i huset (dvs rydder etter seg), at han også prøver å se hva som må gjøres rundt forbi - at begge kan tømme bosset når det trengs, rydde der det trengs, at ungenes skitne klær blir sortert i rett skittentøy-pose og ikke bare lagt på benken og at rene klær henges opp - at begge tar med matbokser, våte og skitne klær og diverse lapper fra posthyllene med hjem fra barnehagen Jeg har en veldig god mann altså, og han er en veldig god far, jeg ville ikke byttet han ut med noen, men jeg føler at arbeidsfordelingen har vært veldig skjev de siste årene. Og ettersom han har hatt veldig travle jobber de siste årene (han har steget i gradene og dermed ofte hatt nye arbeidsoppgaver osv som det trengs tid på å komme inn i (ergo en god del ekstra-arbeid) har jeg godtatt det, men nå som vi har fire kjekke små barn så blir det for mye for meg å dra lasset alene. Så det jeg altså ønsker er en arbeidsfordeling som er rettferdig for begge og som begge er fornøyd med! Altså at vi kan dele rettferdig på det arbeidet som ”firebarnsfamilielivet” innebærer. Så, er disse ønskene/forslagene ovenfor for mye å forlange syns dere? Jeg vet ikke hva som er rettferdig, og liker ikke tanken på å be om for mye! Men jeg er sliten og syns ikke det er rett at jeg skal ta mer enn min del heller. Anonymous poster hash: 7c6db...318 Anonymous poster hash: 7c6db...318

Slik jeg leser innlegget ditt, virker det som om mannen tjener OK ++. Da tror jeg det vil være en god investering for forholdet å skaffe vaskehjelp/ryddehjelp et pr.ganger i uka. Og, ingenting av det du skriver er for mye forlangt etter min mening.

Anonymous poster hash: 7be61...9ca

[AnonymBruker]

Jeg leste posten din for noen dager siden, men det var så detaljert at det ble vanskelig å komme med en tilbakemelding.

Mon tro om du vil få litt samme reaksjon fra far?

For å få far mer på banen og med på laget, er det ikke bedre å si fra tydelig at "nå er dette blitt alt for mye for meg, vi trenger en slagplan!" Sånn at han kan være med på å identifisere oppgaver som må gjøres og fordeling av ansvaret for dem.

Om du presenterer denne lange listen for ham, så er jeg redd du fort kommer i en situasjon der han føler seg anklaget og han kan komme i en forsvarsituasjon - som ikke er konstruktiv for noen av dere.

Og en ting til - tror det er bedre å fordele oppgaver mellom dere, enn alle de punktene der begge skal være ansvarlige. Om han ikke ser selv at ting må gjøres nå, så kan du regne med at dette vil bli et irritasjonsmoment for deg framover - det endrer seg neppe når han er så vant til at du tar ansvaret.

Og en siste ting gi ham for all del rom til å gjøre ting på sin måte - og gi ham rom til å feile. Listen din gir meg også følelsen av at du har satt standarden for hvordan ting skal være.

Håper dere får tatt en god og konstruktiv samtale om dette, du skal jo ha tid til å kose deg med ny baby nå

Anonymous poster hash: 96bb9...9d3

[Surriball]

Jeg synes ikke du er urimelig når det gjelder at far bør komme mer på banen i familielivet. For meg er det en selvfølge at man samarbeider om å få lagt unger og alle til bords med rene hender når far er hjemme fra jobb. Slik du beskriver det nå synes jeg det høres ut som et femtitalls familieliv, hvor far tjener penger og du er hans tjener når han kommer hjem.

Hva om du sier at du trenger at han hjelper deg litt mer om ettermiddagene, og med henting og levering av barn, men uten å legge fram lista slik som du gjør her?

I tillegg kan du jo aktivt be ham om hjelp når du trenger det. F.eks "Kan du ta med barna inn i stua mens jeg rydder av bordet?", "kan du legge XXXX, så går jeg ut med søpla?", "kan du levere barna i bhg?"

[Redbull]

Jeg leste posten din for noen dager siden, men det var så detaljert at det ble vanskelig å komme med en tilbakemelding.

Mon tro om du vil få litt samme reaksjon fra far?

For å få far mer på banen og med på laget, er det ikke bedre å si fra tydelig at "nå er dette blitt alt for mye for meg, vi trenger en slagplan!" Sånn at han kan være med på å identifisere oppgaver som må gjøres og fordeling av ansvaret for dem.

Om du presenterer denne lange listen for ham, så er jeg redd du fort kommer i en situasjon der han føler seg anklaget og han kan komme i en forsvarsituasjon - som ikke er konstruktiv for noen av dere.

Og en ting til - tror det er bedre å fordele oppgaver mellom dere, enn alle de punktene der begge skal være ansvarlige. Om han ikke ser selv at ting må gjøres nå, så kan du regne med at dette vil bli et irritasjonsmoment for deg framover - det endrer seg neppe når han er så vant til at du tar ansvaret.

Og en siste ting gi ham for all del rom til å gjøre ting på sin måte - og gi ham rom til å feile. Listen din gir meg også følelsen av at du har satt standarden for hvordan ting skal være.

Håper dere får tatt en god og konstruktiv samtale om dette, du skal jo ha tid til å kose deg med ny baby nå

Anonymous poster hash: 96bb9...9d3

Signerer

[Melodiana]

Det er ikke lett å kreve tra faren å komme til middag og levere+hente barn i barnehagen. O han skal på jobb, kan han ikke rekke gjøre dette.

[AnonymBruker]

Trenger ikke nødvendigvis å være "nå skal du gjøre *sånn* så jeg kan få gjort *slik*". Si "vi må få gjort sånn og slik nå, hvem av dem vil du gjøre?"

Dere har begge godt av en pause innimellom, så avtal å ha ansvaret en dag/noen timer en helg mens den andre da kan få hatt litt egen-tid. Selv om du må nok regne med at ungen på 2 måneder er avhengig av deg, og du ikke like lett kan få deg fri fra han/hun.

Anonymous poster hash: f55db...c01

[AnonymBruker]

Dere har begge godt av en pause innimellom, så avtal å ha ansvaret en dag/noen timer en helg mens den andre da kan få hatt litt egen-tid. Selv om du må nok regne med at ungen på 2 måneder er avhengig av deg, og du ikke like lett kan få deg fri fra han/hun.

Anonymous poster hash: f55db...c01

Ja, som 4-barns mamma er hun sikkert ikke klar over det nei......

Anonymous poster hash: 96bb9...9d3

[Celtic Heart]

Hadde jeg kommet med en slik liste til min mann, hadde jeg nok fått klar beskjed om å dra ett visst sted.

Begge parter må bidra, i fellesskap om familien as. Men å komme med en forandring må til og slik SKAL den se ut, vil ikke føles som fellesskap for mannen din.

Du har lov til å være sliten, og du har lov til å si i fra. Men jeg tror ikke en 100% ferdig liste med hva han skal bidra med, er den rette måten å si fra på. La han få bidra til familien as med sine egne meninger og forslag. Skal alt være slik du vil ha det så må du regne med å dra lasset helt alene uansett.

[ViljaH]

Det er ikke lett å kreve tra faren å komme til middag og levere+hente barn i barnehagen. O han skal på jobb, kan han ikke rekke gjøre dette.

Jeg tror hun mener enten levere eller hente, ikke begge deler.

Jeg synes personlig ikke den listen er for kravstor. Midt i den strieste småbarnstiden, må dere begge dra på, spesielt med så mange små. Det er ikke tiden for å klatre oppover på jobb, hvis det går på bekostning av familiepliktene. Så jeg synes mannen skal stille opp mer hjemme, f.eks hvis han henter i bhg, så tar han selvfølgelig med våte klær og meldinger hjem. Hvor mye han skal gjøre kommer litt an på hvor mye han jobber og tjener. Enten må han hjelpe deg selv, eller kjøpe vaskehjelp. Jeg synes uansett at når han da ER hjemme, så må han ha fokus på familien, delta på lik linje med deg i måltider, opprydning, underholde barn, legging. Legge bort telefonen fra han er hjemme, til etter barna er lagt. Være pappa og ektemann i helgene, være sammen om oppgavene, avlaste deg så godt han kan.

[AnonymBruker]

Det er veldig lett å bare seg hva man selv gjør. I de fleste slike forhold er det likevel mannen som gjør mest når man teller alle timer med jobb+plikter i og rundt hjemmet. Sier ikke dette nødvendigvis gjelder deg, men:

http://www.dagbladet.no/2013/06/15/kultur/meninger/lordagskommentaren/ideer/kjetil_rolness/27722667/

Menn jobber mest, kvinner klager mest

Menn har størst arbeidsbyrde, også når hjem og barn tas med. Men det vi hører om, er tidsklemte, dobbeltarbeidende kvinner.

Anonymous poster hash: ad7b3...087

[Mafalda]

Jeg synes det er helt rimelig at du forlanger at han kommer mer på banen her. Absolutt.

Men jeg må si som Celtic Heart, hadde jeg presentert en slik liste hadde mannen min gått i taket (for å være ærlig, hadde jeg fått presentert en slik liste, hadde jeg nok også gått i taket ) Og halve problemstillingen ville vært å huske hva som var mitt og hva som var hans, for dette ble veldig detaljorientert.

Mitt forslag ville vært å ha en samtale der du koker det ned til hovedproblemene: at han bør være hjemme på ettermiddagen, at han ER hjemme når han er hjemme (legg vekk den forbaska mobilen!) og at du ønsker han skal levere/hente mer i barnehagen og ha familietid i helgen. Detaljoppgavene kan du ta mer der-og-da: "Kan ikke du legge X mens jeg skal gjøre Y og Z?" Bli litt flinkere til å signalisere når han må trå til, hvis han er av typen som går litt rundt i sin egen sky og ikke se hva som skal gjøres. Mener for all del ikke at du skal være pusete og snill og be på dine knær, men bare at du tar det når det skjer i steden for å lage verdens lengste liste som henger på kjøleskapet.

Og nå vet ikke jeg hvordan mannen din er, men enkelte av oppgavene er- dessverre- personavhengig. Jeg og mannen min er i utgangspunktet veldig likestilte og ville gjerne delt alt 50-50, men erfaringen min tilsier at jo flere barn og strammere tidsskjema, jo lettere er det å falle inn i både kjønnsroller og fordele oppgaver ut fra personlighet. Jeg kunne også bedt mannen min huske på matbokser, vaske regntøyet i barnehagen hver fredag og holde orden på bursdagsinvitasjoner og gaver, men her i huset hadde det blitt mer ergrelse enn avlastning når det kommer til stykket. Kjenner flere mødre med 3+ barn som fortviler over å ha blitt tildelt rollen som husets innenriksminister, men når realiteten tilsier at det faktisk er lettest sånn må bare prinsippene vike. Og så tar mannen heller noe annet. Jeg vasket hele huset i går mens mannen min var på cup med yngstegutten. Det føltes ikke spesielt rettferdig der og da, men han hadde stått opp klokka seks, kjørt halvannen time og tilbrakt dagen på et jorde i gokk etter å ha vært på jobb hele uka. Det er et bidrag det også, på linje med husvask, bleieskift, gressklipping og overtidsjobbing. Alt utført med familiens felles beste for øyet. Det beste målet jeg har på om vi bidrar omtrent like mye, er at begge er like slitne når de legger seg

Det som ikke er greit, er hvis den ene totalt sett slipper unna med mindre enn den andre over lengre tid. Jeg synes du gjør helt rett i å si fra at han tar for lett på innsatsen hjemme. Og det kan hende at det jeg skriver overhodet ikke er relevant for dere, hver familie har sitt mønster.

[Mafalda]

Det er veldig lett å bare seg hva man selv gjør. I de fleste slike forhold er det likevel mannen som gjør mest når man teller alle timer med jobb+plikter i og rundt hjemmet. Sier ikke dette nødvendigvis gjelder deg, men:

http://www.dagbladet.no/2013/06/15/kultur/meninger/lordagskommentaren/ideer/kjetil_rolness/27722667/

Menn jobber mest, kvinner klager mest

Menn har størst arbeidsbyrde, også når hjem og barn tas med. Men det vi hører om, er tidsklemte, dobbeltarbeidende kvinner.

Anonymous poster hash: ad7b3...087

Jeg er veldig enig med Rolness og tror at mange av oss har godt av en liten dask på lanken når det gjelder ideen om at kvinner gjør så mye mer. MEN jeg lurer på hva slags oppgaver som ikke defineres som husarbeid, teller de med her? Halve "arbeidsdagen" i en storfamilie går med til oppgaver som må gjøres som ikke direkte kan deles inn i husvask, klesvask, hagearbeid- men heller tusen ting som må huskes på, kjøpes, svares på, meldes på.

En norsk sosiolog (husker ikke hvilken, leste det i Sissel Grans bok) lanserte begrepet "faller på-prinsippet". Ideen er at alle konkrete oppgaver deles rettferdig mellom far og mor. Og alt det man ikke husket å fordele, faller på mor. Og det kjenner jeg meg veldig igjen i

[Daraya]

Jeg syns ikke det virker som de store tingene, mer som at alle tar hensyn og begrenser rot. Mobilen under måltider er en uting, det hadde jeg aldri godtatt. Dårlige manerer.

Hvis mannen ikke klarer å trappe ned til på jobben mener jeg det er helt kurant å kjøpe tjenester som vaskehjelp. Det jeg lurer litt på, hva gjør mannen etter middagen mens du rydder kjøkkenet? Jeg tar det som en selvfølge at han tar seg av de andre ungene mens du holder på med det.

[AnonymBruker]

Så godt å høre at det går rette veien for dere! Ingen er tjent med at mamma sliter seg ut og faller sammen nei

Og veldig hyggelig at du kom tilbake til tråden og forteller om hvordan det går

Anonymous poster hash: 96bb9...9d3