17, Gravid og Singel

[Saddi]

Hei.. Jeg er en jente fra bærum som er født året 1995, altså 17 år gammel. Jeg er opprinnelig fra Afghanistan, men ganske norsk av natur takket være omgivelsene og miljøet rundt meg.
For 2 uker siden fant jeg ut at jeg var gravid og det har fortsatt ikke gått helt opp for meg, hvert fall når jeg ikke har merket så mange symptomer, bortsett fra ømme bryst og litt press og trykk nedentil.

Hele situasjonen min er preget av problemer, jeg har akkurat begynt i 3-klasse, jeg er gravid med bestevennen min som jeg selvfølgelig har klart å falle dypt for etter å ha kommet så nærme han, jeg har fortiden ikke jobb ved siden av skolen, jeg har en alenemor som er 33(ble giftet bort som liten og fikk barn tidlig) som jeg er livredd for å fortelle, selv om hun er ganske integrert.
Også bor jeg i en by hvor penger, utdanning/yrke og status har ekstremt mye å si.
For mitt kull dreier alt seg om fest, fyll og russetid. Jeg selv er kjempe glad i å dra ut og russetid er jeg også stor fan av.

Siden jeg var et lite barn har jeg alltid elsket barn, og passet på barn dag og natt, og da mener jeg ikke bare kose og holde litt på barnet. Men at jeg faktisk har vært alene med et spedbarn som 12 åring dag og natt, skiftet bleier, gjort i stand melk, stått opp midt på natta for å få lille nurket til søvn igjen osv. Det er slikt jeg har igjen fra den opprinnelige kulturen min.

Men ja.. jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre, det er et stort valg og umulig å forandre på i fremtiden. Jeg er gravid med en norsk gutt, han er en kjempe ordentlig gutt, han er ærlig mot meg og ønsker at jeg skal ta abort for han er ikke klar. Han er veldig smart og har store fremtidsplaner, selv om han ikke vet hva enda og det at vi får barn kan forandre på alt sammen. I tillegg til det så er han som sagt i militæret og skal være der et år minst tror jeg.. Men han har sagt at han slutter hvis jeg velger å beholde det og at det kommer til å ødelegge mye for han.. men at han kommer ikke til å være feig og trekke seg unna. Han vil ha like mye plass i barnets liv og adopsjon er uaktuelt. "Jeg kan ikke la noen andre passe på mitt barn, det er mitt ansvar og det samme burde du tenkte".

Valget er så vanskelig, jeg ønsker å være fornuftig, men så kommer morsinstinktet frem og er klar for å gjøre alt som skal til.

En annen ting er at jeg snuser.. ikke mye, men kanskje en boks om uken. Jeg har sluttet, men så begynte litt igjen pga. jeg var sikker på abort en bitteliten periode. Jeg lurer på om snus kan skade fosteret når jeg 7(tipper) uker på vei. Det er veldig svak snus.

Beklager, dette ble veldig langt, men jeg har ufattelig mye på hjertet.

Takk for svar på forhånd!

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta deg en tur til Amathea eller helsesøster, vær obs på at Amathea er en organisasjon som er imot abort (het tidligere Alternativ til abort), men da får du iallfall snakket litt om situasjonen din.

I ditt tilfelle ville jeg helt klart sagt at abort er beste løsning, husk på at du skal utdanne deg i mange år til og du er veldig ung.

Anonymous poster hash: 8c0b4...af6

[Kosetiger]

Snus bør du holde deg unna. Det er skadelig for barnet, det får i seg det samme som du putter i deg. ..og vi gir ikke nikotin eller tobakk til barn.

Ang om hva du skal gjøre, så kan ingen fortelle deg det. Gutten du er gravid med virker som en moden kar som har sagt såpass, er sjeldent unge gutter takler det så bra. Graviditet er skummelt når man er ung, men et barn er uansett vidunderlig, man har tross alt skapt det selv.

Du sier din mor fikk barn selv i ung alder, jeg ville snakket med henne om situasjonen. Hun har nok mer forståelse enn du tror.

Ellers kan du ta kontakt med amathea, de er dyktige.

Lykke til, uansett hva du kommer frem til

[Alja]

Jeg ble gravid som 16 åring, og kunne jeg valgt igjen ville jeg ha ventet. Det er et slit, og man er mye alene. Det var få på min alder som var i samme situasjon som meg og jeg var mye utenfor.

Tenk deg veldig godt om. Nå er jeg 21 og har en sønn på 4 år. For å si det slik skal jeg ikke ha barn på i alle fall 3 år. Da er jeg ferdig utdannet og voksen nok for det ansvaret. Ta deg en tur til amathea, de er veldig hjelpsomme.

[AnonymBruker]

Ta abort før det er for sent. Unge kan du få senere.

Anonymous poster hash: 93f4e...8dd

[Gjest vilma2000]

Det er vanskelig å gi råd til en man ikke kjenner, men jeg tenker slik at om du hadde vært min 17 år gamle datter hadde jeg ønsket at du tok abort. Jeg tenker at en jente som deg fortjener å konsentrere seg om gode avgangskarakterer, hva russebussen skal hete og hvor årets nyttårstur skal gå til. Du fortjener å være ung og fri, utdanne deg til akkurat det du vil, få kule jobber og møte drømme fyr'n som du deler mange interesser med og er stupforelsket i. SÅ kan dere planlegge barn sammen.

[Gjest Inggolf]

Jeg skjønner veldig godt at dette er en vanskelig situasjon for deg TS.

Din mor var jo veldig ung da hun fikk deg, så jeg vil tro at hun har en god del

mer forståelse for dette enn du tror. (Om du velger å beholde det, så blir hun

bestemor i en alder av 33-34 år! Det er ....sjeldent!)

Oppsøk hjelp for å få råd og veiledning, men det er bare du som kan ta avgjørelsen TS.

Ønsker deg lykke til

[Myntkast]

Jeg er litt enig med vilma, og jeg har ikke barn selv. Selv om mange får det til å funke på andre måter, føler jeg det mest gunstige måten er at et barn bør være et resultat av planlegging i fellesskap, og ikke at en overraskende graviditet skal sette en stopper for fremtidsplaner/drømmer og forme resten av livet.

[AnonymBruker]

Dette er en avgjørelse du må ta selv, DU må finne ut hva som er riktig - det kan ingen andre gjøre for deg. Støtter forslaget om å kontakte Amathea. Lykke til

Anonymous poster hash: 8dd7f...e4f

[miramis]

Abort, helt klart. Du har utrolig mange odds mot deg for å få barnets oppvekst optimal. Slikt skjer når man slurver med prevansjon, syntes det er feil å bringe til livet et barn som var et "uhell".

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som 16 åring, og kunne jeg valgt igjen ville jeg ha ventet. Det er et slit, og man er mye alene. Det var få på min alder som var i samme situasjon som meg og jeg var mye utenfor.

Tenk deg veldig godt om. Nå er jeg 21 og har en sønn på 4 år. For å si det slik skal jeg ikke ha barn på i alle fall 3 år. Da er jeg ferdig utdannet og voksen nok for det ansvaret. Ta deg en tur til amathea, de er veldig hjelpsomme.

Bor du sammen med barnet nå? Jeg leste noe i en tråd om at du flyttet fra ham? Da gjenspeiler ikke dette innlegget hvor mye du sliter ned mammarollen.

Anonymous poster hash: 01961...368

[Teriyaki]

Tenker det kan være lurt å snakke med moren din om dette. Hun har selv fått barntil i tidlig, og kan derfor dele erfaringer.

[Alja]

Bor du sammen med barnet nå? Jeg leste noe i en tråd om at du flyttet fra ham? Da gjenspeiler ikke dette innlegget hvor mye du sliter ned mammarollen.

Anonymous poster hash: 01961...368

Jeg bodde med barnet til han var 1 og et halvt ca, nå bor han hos faren sin

Endret 17. august 2013 av Alja91

[AnonymBruker]

Jeg synes det er mange grunner som taler for abort her. Alderen din, for det første, men i motsetning til mange andre unge mødre har du ikke noe nettverk som kan hjelpe deg. Moren din vil sikkert stille opp, men jeg synes det er litt brutalt mot henne, når hun har vært ung mor hele livet, og når ungene endelig nærmer seg voksne skal hun få et barnebarn i fanget. Jeg synes også det er galt å bringe et barn inn i en slik situasjon, du har ingen jobb og utdannelse, og kommer alltid til å mangle penger, å vokse opp i Bærum og måtte gå på sosialen vil gjøre at barnet faller helt utenfor fra starten av, og da blir alt veldig tungt.

Anonymous poster hash: 19fd0...ac7

[AnonymBruker]

Bor du sammen med barnet nå? Jeg leste noe i en tråd om at du flyttet fra ham? Da gjenspeiler ikke dette innlegget hvor mye du sliter ned mammarollen.

Anonymous poster hash: 01961...368

Gjør det ikke? Hun er mamma selv om barnet ikke bor mesteparten av tiden hos henne. Det er bare et fåtall mødre som evner å innse det om de kommer til kort, og så ta konsekvensen av det og tillate at noen andre har hovedomsorg. De fleste mødre tviholder på barna sine, uansett hva de selv kan tilby barnet sitt.

Anonymous poster hash: da6c2...80a

[AnonymBruker]

Gjør det ikke? Hun er mamma selv om barnet ikke bor mesteparten av tiden hos henne. Det er bare et fåtall mødre som evner å innse det om de kommer til kort, og så ta konsekvensen av det og tillate at noen andre har hovedomsorg. De fleste mødre tviholder på barna sine, uansett hva de selv kan tilby barnet sitt.

Anonymous poster hash: da6c2...80a

Jeg tenker vel at det er en stor forskjell på å la pappaen ha hovedomsorgen og selv ha vanlig samvær ned barnet, og det å flytte langt fra det. Det siste er helt uforståelig for meg og gjør en til en lousy mamma (og pappa, for de det gjelder).

Anonymous poster hash: 01961...368

[AnonymBruker]

Jeg synes det er mye som taler for at du kan få dette til, TS. Mer enn de fleste på din alder er du klar over hva et spedbarn krever. Mange av innvendingene handler mye om her og nå, de aller siste årene av tenårene, og hva man er opptatt av da. Familie er for livet, på godt og vondt. Jeg ville aldri anbefalt deg å prøve å bli gravid, men du er gravid, og et abortvalg er også for livet. Det er viktig å kartlegge mulighetene for å få barnet også, slik at du, uansett hva du velger, senere vet at du tok deg tiden, satte deg inn i ting, og tok ditt valg med all mulig informasjon på bordet. At et foreldreskap er mulig, betyr ikke at du er pliktig til å gjennomføre det.

Det er kun du som har rett til å bestemme utfallet her. Du er gravid, du har denne muligheten og ansvaret med å bestemme hva som skal skje. Dette valget skal du leve med hele livet, og det skal du basere på deg.

Du har rett til å velge å avbryte det som er i ferd med å skje, men i så fall skal du gjøre det fordi det er det du vil. Ingen andre, selv om det er din mor eller din kjæreste, har krav på å være viktigere enn deg. Det er mye en kan gjøre av hensyn til andre, men dette er en sak mellom deg og dine ressurser, og det som er i magen din, ingen andre kommer mellom det.

Anonymous poster hash: da6c2...80a

[AnonymBruker]

Mitt råd er abort. Uten tvil!

Anonymous poster hash: 886ca...df8

[witchcraft]

Det er selvsagt du som bestemmer, men jeg synes at abort er det mest fornuftige å gjøre her. Du er altfor ung ennå, og ingenting i livet ditt ligger til rette for å få barn nå (utfra det du skriver her). Du bør heller leve livet som tenåring nå, ta deg en utdanning, få deg en god jobb og en fast partner FØR du i det hele tatt vurderer å få barn. Du har ingen hastverk med å få barn nå, barn kan du få når du er 25-30 og mer moden, samtidig som du har økonomien på plass.

[AnonymBruker]

Har du bestemt deg?

Anonymous poster hash: e2b09...f64