Passet barn i 17 timer - utslitt!

[AnonymBruker]

Jeg passet to barn på 4 og 6 år i 17 timer. De kom til meg på kvelden og ble hentet dagen etter. Tror jeg aldri har sovet så godt når de endelig sovnet - de slet meg helt ut. De våknet kl.7 og det var full rulle helt til kl.12.

Måtte gå å legge meg da de dro, og jeg tenkte i mitt stille sinn - jeg skal aldri bli mamma.

Barna er forresten veldig snille og greie, men det er mye mas og rot og bråk og energi - hvordan orker dere foreldre?

Anonymous poster hash: 6641e...0de

[Gjest Tottelotta]

Det er en treningssak. Etterhvert som ungene blir større og krever mer øker din arbeidskapasitet som forelder. Slik opplever iallfall jeg det.

[absinthia]

Vi trener oss gradvis opp, egne barn virker ofte litt mindre slitsomme enn andres barn over lengre tid, fordi vi har lært oss å takle dem. Noen av oss blir til og med så garvede at vi ender opp som pedagogiske ledere og ikke bare holder styr på barn på jobb, men også på voksne - og det kan til tider være mer slitsomt ( for ikke å snakke om de som blir styrere og enhetsledere som i tillegg må holde orden på pedlederne) .

[AnonymBruker]

Man venner seg til det, du får ikke en fire åring men en baby så vokser dine evner og forventninger i takt med dem. Dublærer deg å slappe litt av, får de til å leke for seg selv og lærer å rydde litt unna underveis og planlegge strategisk.

Men ikke minst så elsker man jo barna på en helt annen måte, og de kjærlighetshormonene hjelper godt. Har ikke en gang tid til frisøren etter jobb fordi jeg barw vil hjem til barna mine. Er glaf i barn generellt men ingenting kan sammenlignes med den kjærligheten man har til egne barn. Når man er nyforelsket tåler man søvnmangel og lite mat og det er de samme hormonene som rår.

Anonymous poster hash: 3fdf9...2f7

[Silfen]

Mer slitsomt med andres barn enn egne.

[Gjest white tiger]

Man blir vant til det da. Og man har jo ikke akkurat noe valg. Jeg kan synes at barna mine er utrolig slitsomme noen dager, men jeg kan jo ikke akkurat sende dem bort heller Når jeg synes det blir litt for mye så tar jeg med meg ungene ut, og det bruker å funke (da slipper jeg å bli stresset over alt rotet de steller i stand, lydnivået oppleves ikke så høyt, og de får løpt av seg litt energi).

[SummerJoy]

Jeg blir sliten av egne barn. Men hvordan jeg orker? Har vel ikke så mye valg? I tillegg er det liksom en "god" slitenhet på en måte... Man er sliten, men utrolig lykkelig. Fordi man har dem.

[Redbull]

Jeg blir sliten av andre sine barn, ikke mine egne

[Gjest Magdalene]

Jeg blir sliten av andre sine barn, ikke mine egne

Signerer! Blir ikke slitne av mine egne, men passer jeg andres er jeg hele tiden så opptatt av at de skal ha det bra her, varter opp og underholder. Mine egne unger er temmelig selvunderholdne (?).

[AnonymBruker]

Hvordan man orker det? Man stopper ved nr 1 og skjønner at man ikke skal gå for flere barn.

Anonymous poster hash: 21686...83a

[MsPaddington]

Det er mye mindre slitsomt med egne barn enn andres. Så tror ikke du trenger å fraskrive deg morsrollen helt enda

[AmandaVI]

Passet broren min forrige uke jeg også, selv om jeg sa til mamma at jeg skulle hadde en haug med papirarbeid. Det eneste som er mer slitsomt enn barn i førskolealder er 14-åringer som fortsatt baser i møblene. Og ikke kan høre etter. Nei, nyt barnfriheten.

Endret 17. august 2013 av AmandaVI

[Teriyaki]

Synes det er mer slitsomt med andre sine barn enn egne barn. Passet gudbarnet til samboeren forrige uke, sammen med vårt barn da. De er jevngamle, men jeg synes det var mye mer slitsomt å passe på han enn min egen.

[ViljaH]

Hvordan man orker det? Man stopper ved nr 1 og skjønner at man ikke skal gå for flere barn.

Anonymous poster hash: 21686...83a

Hvis det er slitsomt med 1, er ofte tipset å skaffe en til! Da vil de to sammen ta over mye av tjaset med bare en, allt som er imellom faktisk stell (mat, bad, kle på osv)

[ViljaH]

Med egne barn er det mye mindre irritetende, for jeg har jo tatt av dem ting som irriterer meg med andre barn Også veldig sant at man øver opp arbeidskapasitet og utholdenhet over tid. Og med egne barn kan man sende dem i seng kl 19 fordi man vil ha fri på kvelden, sette på en film kl 17 de dagene man er dritsliten, få de til å leke selv, sende dem ut. Men alle de positive stundene med barna lader opp tålmodighet og utholdenhet

[Jade]

Når du har egne barn, så er dere vant til hverandre. Dere har kommet i en rutine, og funnet et "puslespill" hvor dere alle passer sammen Ihvertfall noen lunde Så for en dag, så er det mindre slitsomt med egne barn. Men det er jo selvsagt mindre slitsomt med andres barn i lengden, for når disse barna ble hentet, så er du jo helt "fri". Men egne barn, det er absolutt verdt det. Verdt hver eneste søvnløse natt, verdt hver eneste skriking i butikk <3

[AnonymBruker]

Mannen får ta seg ut av ungen når den kommer. Skal ikke amme, så han tar seg av mating. Jeg bærer ungen i 9 måneder, han tar seg av den i 9 måneder slik at jeg kan slappe av om dagene. Etter det får vi se hva som skjer.

Anonymous poster hash: 4de41...a9d