Vitne til vold - samvær

[Gjest Anonymous]

Bør fedre som har utøvd vold mot barets mor (med barnet som vitne), få samvær med barnet etter samlivsbrudd?

Bør rettsapparat og barnevern i så fall kreve at voldsutøveren gjennomgår et behandlingsopplegg?

Hvordan tror du dette påvirker barnet?

[Gjest Anonymous]

Man kan ikke tvinge noen til behandling om det ikke er et oppriktig ønske fra personen selv. Da er beh. bortkastet.

Var det vitner til mishandlingen, er personen dømt? Mye som spiller inn her.Systematisk vold?

Har vert fedre som har drept barnets mor som har fått samvær med barnat i ettertid.

At barn blir preget av vold i familien er vel ikke tvil om det. Vet om barn som har levd i åresvis med foreldre som har slost. Redselen har sittet langt og lenge i de. Om de noen gang blir kvitt disse "bilden" er vel lite trolig.

Om en blir slått en eller to tre ganger av mann, så tviler jeg på om de mister retten til samvær/dømt til beh.

Retten ser på graden av mishandling/foranledningen osv.

Det er vel noe der at far/barn kan ha det bra sammen forde om ikke mor/far har det bra sammen.

Det er mange former for mishandling.

Jeg var gift med en alkoholliker. Det er psykisk mishandling av hele familien. Han slo aldri. Han vekte barna om natten da han kom full hjem. Bråket og herjet. Raserte leilighet og knuste innbo.

Ungene var ikke gamle før de forsto at dagene etter ei fyllekule så var det bare å liste seg rundt ellers kom raseriutbruddene der alt fløy veggimellom.

Likeså lærte jeg meg at nå var det på tå hev igjen ellers så ramler han på fylla.

Dette sitter dypt i ungene. Redselen for disse barna er grusomme.

Så har jeg en bekjent som er psykisk syk. Der blir hele fmilien isolert. Jeg kaller det mishandling og.

[Gjest Far til 2]

Du skriver "far", men burde ant ordlagt deg litt anderledes. Flere rapporter tilsier at kvinner bruker mer og oftere vold en menn. Forskjellen ligger i hovedsak i det at menn bruker grovere vold, men skjednere.

Spørsmålet blir dermed like mye hvor vi skal sette grensen for hva BARNA oppfatter som vold.

Er en ørefik vold ? Er et slag på armen vold ? Hvor hardt skal slaget være før det oppfattes som vold. Hva med psykisk vold ? Hvordan oppfatter barn dette ?

Vi må passe oss for ikke å gå i den fella at kun vold som setter fysiske merker er vold.

Om vi hadde satt grensene anderledes hadde ant langt færre kvinner fått omsorgen. Med dine tanker hadde dette medført mindre samvær for mor.

Årsaken til mine meninger er at jeg er blandt de menn som har blitt utsatt for vold. Grov vold, med innleggelse på sykehus som resultat. Og jeg har aldri lagt hånd på ex'en utenom de gangene jeg måtte ta fra henne kniv/saks som hun forsøkte å stikke med.

Desverre er det litt flaut for oss menn å tilstå at vi har blitt utsatt for dette. Men iflg "førstelinje legen" som så på mine skader er det ikke uvanlig. Og resultatet etter samlivsbruddet var naturligvis at hun fikk omsorgen.

Vi må være mer forsiktige med å gjøre vold til en kjønns relatert handling. Det skjer nemlig fra begge parter. Men kvinner har vært flinkere til å bruke dette i samvær/omsorgssituasjoner etter et samlivsbrudd. muligens fordi volden har blitt mer troverdig ved at en kan se merker.

Barna vil derimot ha problemer med å se forskjell på den volden som utøves av menn og kvinner. Og med nytt regelverk fom 1.april i år kan resultatet bli at stadig flere kvinner mister kontakten med barna. For nå skal også barn kunne høres ved samlivsbrudd. Og de har gjerne sett mer enn det vi tror.

Far til 2

[camcar]

Du skriver "far"' date=' men burde ant ordlagt deg litt anderledes. Flere rapporter tilsier at kvinner bruker mer og oftere vold en menn. Forskjellen ligger i hovedsak i det at menn bruker grovere vold, men skjednere.[/quote']

Hvilke rapporter er det snakk om?

Det er vel ingen som betviler at psykisk vold også er skadelig for barn?

Med hvilken begrunnelse kan du påstå at fler kvinner enn menn utfører psykisk vold?

Det er vel ingen som vil påstå at ikke kvinner er utøvere av vold også, det være seg fysisk eller psykisk, men tråden her handlet om en far som utøvet vold mot barnets mor mens barnet var vitne. Da er det vel ingen grunn til å snakke i generelle termer?

Hmm, jeg synes du er rimelig spekulativ i dine antagelser her.

Denne loven er bra, men jeg føler fremdeles at du har et noe negativt kvinnesyn oppi det hele.

[Gjest Anonymous]

Hvor skal grensen gå for å nekte forelder samvær da?

Barn har krav på å kjenne sine foreldre uansett hva de er.

Vi ser narkomane og andre mer belastet har samvær med sine barn.

Det er foreldre som er fengslet pga av grove forbrytelser mot andre. De har samvær med andre.

Det er ikke bare far/mor i heimen som får oppleve vold.

Hva med far/mor som kjørte i fylla og drepte nabokona og hennes 2 av 3 barn? Hvilke vold ble ikke den familien utsatt for. To års fengsel på henne og skillsmisse. Skal hun nektes samvær med sine barn?

En kvinne er sykelig sjalu. Har holdt sin mann i et jerngrep i åresvis.Rett og slett terror for å få han til å tilstå noe flere gang i uken . Kontrollerende, styrende. Han kunne ikke gå på butikken uten å få beskldninger. Han voknet opp på psykriatisk. Kolapset etter flere års press.

Skillsmisse, men skal ungene ikke ha samvær med mor? Klart de også var preget etter disse årene.

Hvor skal grensene gå og hvem skal sette de?

Det er så mange forskjellige måter å bli mishandlet på. De vi hører mest om er de som får slagene.

Skal det være kvinnene/mennene som står i retten og bedyrer mishandling og bruker barna i skillsmissekampen?

Jeg unnskylder mitt første innlegg der jeg skriver om far som mishandler. Jeg legger meg flat. De fleste skjønte nok alikavel hva jeg mente.

Det er slik at det er faktisk menn som slår mest. Det er noe vi ikke kommer utenom. Jo kvinner er råe de også da det gjelder mishandling.

Debatten dreide seg om mishandleren skal ha samvær med sine barn og hvilke skader det gir barna.

[Gjest Anonymous]

I denne saken var det faren som utøvde vold, regelmessig, i årevis. Ofte med barna som vitner. De eneste vitnene. De eneste som visste. Volden var skjult for omverdenen, men var en del av dagliglivet til disse barna. Frykter samvær med voldsutøver kan gi barna flere psykiske skader. Det er slitsomt for barna å alltid være lojale, blide, hyggelige og hjelpsomme mot sin far for å unngå at han blir sint.

Selvsagt er en voldsutøvende kvinne heller ikke egnet som omsorgsperson og rollemodell for sine barn. Definisjoner på vold:

Fysisk vold: Enhver bruk av fysisk makt som gjennom at den smerter, skader, skremmer eller krenker, søker å påvirke et annet menneske til å gjøre noe som utøveren vil. Dette inkluderer handlinger som å holde, dytte, riste, slå, sparke, lugge, bite, bruk av slagvåpen og stikkvåpen osv.

Psykisk vold: Handlinger som ikke innebærer bruk av fysisk makt, men som går ut på å påvirke gjennom på andre måter å skremme, smerte, skade eller krenke. Vi finner direkte og indirekte truende atferd ("holder du ikke kjeft så banker jeg deg", "jeg skal drepe deg"), degraderende og ydmykende atferd ("hore", "drittkjerring"), kontroll, isolering og emosjonell vold (neglisjering, nedlatenhet osv.)

Seksuell vold: knyttet til tvang av seksualitet. Omfatter bruk av aggresjon eller trusler for å oppnå sex, seksuell trakassering, voldtekt, seksuell tortur, tvang til uønsket type sex osv.

Materiell vold: Omfatter alle handlinger rettet mot ting eller gjenstander der disse handlingene søker å skremme eller krenke, for i neste omgang å påvirke (ødelegge møbler, kaste gjenstander, slå i stykker ting osv.)

I denne saken ble det utøvd både, fysisk, psykisk, seksuell og materiell vold. Eneste barna ikke var vitne til var seksuell vold.

[Gjest Far til 2]

Hei Camcar.

Jeg beklager naturligvis at jeg blandet meg inn i diskusjonen ved å påvise at situasjonen ikke er så sort-hvit som enkelte ytterligående kvinnegrupper ønsker å fremstille det som. Kvinner har i all tid vært langt bedre enn menn til å rope om vold, og når det skjer motsatt vei blir det avvist som uinteresant i debatten. Dette tiltross for at jeg har forsøkt å vise til barns reaksjoner ved vold. Jeg blir da fremstilt som spekulativ. Hadde det skjedd om utgangspunktet var mitt innlegg som start på tråden ??

Søk på "vold" og "vold mot menn" i Google og Kvasir så vil du se at det er massevis av rapporter som fremstiller problemet noe mer nyansert enn det du forsøker på.

Jeg har ordlagt meg litt klønete mht at kvinner utfører mer psykisk vold enn menn. Det jeg forsøkte å si var at fysiskvold, som ikke setter fysiske merker, samt psykisk vold er vanskelig å grensesette. På den måten er det i dag bare kvinner som får gjennomslag for voldspåstandene. Om grensene hadde blitt satt anderledes ville muligens kvinner, i like stor grad som menn, få voldsanklager. Og om disse anklagene ble tatt tilfølge ville det medført at mange kvinner hadde mistet kontakten med sine barn om vi setter hovedinnlegget på hodet.

Og hvordan oppfatter et barn en situasjon hvor mor gir far en ørefik eller et slag på armen, ryggen, eller andre steder. Gir dette barnet større toleransegrenser mht hva som er tillatt ? Og er det mer tillatt blandt mødre enn blandt fedre ?

Jeg snakker nok i generelle termer som du sier. Fordi jeg ikke tror at kvinners vold er bedre enn menns vold. Med andre ord: Vold er vold, uansett hvem som utfører den.

Om vi da ser på rapportene som viser at kvinner utfører massevis av vold skulle en tro at disse kvinnene ikke fikk samvær med barna etter samlivsbrudd. Ja det er faktisk slik at de også får omsorgen, - alene. Dermed synes jeg det er på sin plass å sette spørsmålstegn ved om fedre som utøver vold mot mor skal nektes samvær, når mødre som utøver vold mot far får eneomsorgen ?

Jeg kan forstå at det blir en brannfakkel inne på kvinneguiden, men jeg vet også at naboer og venner har diskutert problemet og er helt enig med meg. Tiltross for at de er kvinner. Noen er tydligvis mer opptatt av å ivareta barnas behov for samvær enn å ivareta egne rettigheter til å nekte barna dette samværet.

Far til 2

[Gjest ikke innlogget Sissi]

En far som er voldelig, om enn "bare" mot mor, og ikke mot barna, bør i utgangspunktet IKKE ha rett til samvær. Det er helt galt å skille mellom personene handling som far og som mann. Dersom en mann ikke greier å la være å bruke sin fysiske styrke mot mor, så er han ingen egnet omsorgsperson. Den holdning at far skal ha samvær uansett vitner om megen liten forståelse for BARNA og deres situasjon.

Skal det være samvær i slike situasjoner så MÅ det være under betryggende tilsyn. Det er BARNAs rettigheter som er de viktige her, ikke fars. Det er BARNA som skal beskyttes, ikke far.

[Gjest Anonymous]

En far som er voldelig, om enn "bare" mot mor, og ikke mot barna, bør i utgangspunktet IKKE ha rett til samvær. Det er helt galt å skille mellom personene handling som far og som mann. Dersom en mann ikke greier å la være å bruke sin fysiske styrke mot mor, så er han ingen egnet omsorgsperson. Den holdning at far skal ha samvær uansett vitner om megen liten forståelse for BARNA og deres situasjon.

Skal det være samvær i slike situasjoner så MÅ det være under betryggende tilsyn. Det er BARNAs rettigheter som er de viktige her, ikke fars. Det er BARNA som skal beskyttes, ikke far.

Det som blir dilemmaet her i de tilfellene(tror faktisk det er en del) hvor både far og mor utøver vold(fysisk eller psykisk) mot hverandre.

Kanskje er ingen av dem egentlig egnet - men det er uansett slik at mor oftest får omsorgen for barnet.

Er det bedre med en voldelig mor enn en voldelig far?

[blåveis]

Er det bedre med en voldelig mor enn en voldelig far?

Selvfølgelig er det ikke det! Det er det ingen som har påstått!

Men her er det noen som forsøker å diskutere om vold bør påvirke samversrett.. (ikke kvinner mot menn..)

[Gjest Far til 2]

Det synes som om Sissi ikke har forstått at barnet er en uskyldig 3,dje part i konflikten som ikke skal være skadelidende for foreldrenes konflikter. Barna har tydligvis aldri vært utsatt for noe overgrep og jeg forstår derfor ikke Sissi som skal beskytte dem mot noe de ikke er utsatt for.

Jeg har en teori ang konflikter:

a) Som barn er de fleste opptatt av rettferdighet. Konflikter oppstår først når de oppfatter noe som urettferdig. F.eks. når de ikke får leke sammen med de andre, får mindre brus enn bror/søster, etc, etc.

B) Som forelder er en fortsatt opptatt av urettferdighet, - om en føler at det er en selv som blir utsatt for det. Dette kan f.eks. være urettferdig fordeling av økonomien etter samlivsbrudd eller for mye/for lite samvær med barna. I disse tilfellene blir det konflikter

c) I de STORE sammenhengene blir det konflikter om f.eks, et folk/land føler at de blir hindret i å ta del i Vesten's økonomiske fordeler. Jeg har f.eks. forståelse for Palestinerenes reaksjon ovenfor Israel og Israels måte for å ta seg til rette.

Konflikter oppstår derfor ved det som partene oppfatter som urimlig urettferdighet.

I dette tilfellet blir ikke konfliktene mindre ved at en trekker inn en uskyldig 3,dje part og bruker det for å straffe far (men egentlig straffer barnet mest). Jeg vet det er grupper av menesker som blir opplært til å skape konflikt for deretter å bruke det mot den andre part ved å trekke inn 3,dje part. Dette synes for meg like feil som å bruke vold mot et annet meneske og kan på sett og vis sammenlignes med psykisk vold.

Og hvorfor mener Sissi at barnet skal beskyttes mot noe det ikke utsettes for. Det er ingen indikasjoner på at barnet har blitt utsatt for noen som helst overgrep.

Bruk av vold er som nevnt feil. Noen ganger skjer det etter provokasjon, - andre ganger ikke. Dette vil ofte være påstand mot påstand. Men skal barnet miste kontakten med en pappa det er glad i pga foreldrenes konflikt ?

Far til 2

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Far til 2: Mener du at et barn som ser at FAR mishandler mor IKKE får problemer av dette?

Mener du at en mann som er i stand til å mishandle sin partner foran sine barn er en god omsorgperson for sine barn?

Mener du at man kan skille omsorg for en partner og omsorgen for barn fra hverandre hos samme person?

Jeg ber om konsise svar på mine spørsmål.

[Gjest Anonymous]

Hva med all type vold som utøves? Psykisk, fysisk, mot andre enn sin mor/far? Er det bare når mor blir dengt at far er uskikket som omsorgsperson for sine barn?

Det er da ikke lenge siden en mann ble frikjent i retten for å ha dengt sin kone (barna var i hus) Hun hadde provosert han til de grader i lang tid, så retten mente hun hadde bidratt til å få frem den situasjonen.

Om mor blir slått en gang og velger å bryte ut av ekteskapet? To gang, ti gang, i åresvis? Er de like uskikket til å ha omsorg for sine barn?

Og jeg spør atter en gang, hvor skal grensen settes da?

Det er menn som er fengslet pga uriktige anklager av eks. mor. De har brukt barna i kampen og påstått sexmisbruk av barn. Det er de kvinner som har påstått vold i heimen og dratt ektefelle til retten og fått han dømt.

Så jeg synes du som mener at barna ikke skal ha kontakt med den forelder som ikke er egnet som du skriver skal tenke igjennom dette.

Det finnes eksempler på barn som er frarøvet kontakt med sin forelder og ikke har hatt muligheten før de er 18 og kan bestemme selv. De har igjennom årene bare hatt den enes part verson til grunnen at de er blitt holdt borte.Når de møter den andre så har ikke kartet stemt med terrenget.

Synes det er grovt overtramp mot barna at du vil frarøve de retten til å ha kontakt med en av foreldrene.

Som jeg skrev tidligere , så kan forelder/barn ha det bra forde om ikke foreldrene har det bra.

Jeg ser bort i fra de skaer der barn er blitt mishandlet.

[Gjest Anonymous]

Mener du at man kan skille omsorg for en partner og omsorgen for barn fra hverandre hos samme person?

Dette kan kansje du svare på like godt som meg Sissi. Dessuten er det viktig å være enig om hva slags vol som definerer grensen.

Utifra de rapportene jeg har lest varierer omfanget av hvem som utfører vold. Jeg mener bl.a. å huske at noen rapporter sier at far står for 60% av volden mens andre rapporter sier at mor står for 60% av volden, - avhengig av hvor vi setter grensen for hva som oppfattes som vold. Riktignok med færre anmeldelser fra menn.

Med din retorik vil det tilsi at kansje så mye som 55% av mødrene som i dag har omsorgen alene er uegnet til denne rollen (noe jeg forøvrig ikke er enig i). Hvorfor ikke gripe fatt i dette problemet, som faktisk er større enn fedre som kansje har samvær en gang i blandt men som aldri har utøvet vold mot barna.

Og hva med langvarige trakaseringer og skittkasting fra mor som barna er vitne til.

Igjen vil jeg forsøke å få frem fokus på at konflikter, med etterfølgende fysisk eller psykisk vold, som oftest har bakgrunn i at en av partene føler seg urettferdig behandlet. Denne urettferdigheten (hvis den er reel) er barna vitne til kansje daglig.

Og hva med mitt eget tilfelle hvor BARNA ble mishandlet (de rømte over til meg hvor jeg tok video opptak) og hvor også mor ble misshandlet av ny samboer. Mor valgte imidlertid ikke å gjøre noe som helst ettersom hun beviselig kunne gjøre overgrep selv. Mener du at barn skal fortsatt bo hos slike mødre ?? For vi vet med 100% sikkerhet at mødre faktisk får omsorgen selv om det er de som utøver vold, - ofte mot barna direkte.

Jeg ser at jeg er på vei inn i en felle hvor du forsøker å gjøre saken til en kjønnskamp. For å unngå dette mener jeg vi bør ha øynene åpne for at overgrep skjer fra begge kjønn og at ÅRSAKEN til overgrepene er vel så viktig som selve overgrepet. Vi vi ikke får fjernet årsakene vil vi heller ikke kunne fjerne overgrepene, enten det er fysisk eller psykisk vold.

Da er vi tilbake til rettferdighetsprinsippet som står sterkt, spesielt hos barn, men også hos den voksne som opplever å bli utsatt for dette.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Far til 2;

Du har langt usammenehengende innlegg med sviktende logikk og mye agresjon mot kvinner.. Slitsom lesning!

[Gjest Far til 2]

Far til 2;

Du har langt usammenehengende innlegg med sviktende logikk og mye agresjon mot kvinner.. Slitsom lesning!

Det var ikke meningen å komme med kvinnefiendtlig innlegg ettersom jeg faktisk forsøker å få frem at problemet ikke bør skape kjønnskonflikt.

Forøvrig kunne du kansje påpeke hva som er "usammenhengende og sviktende logikk" (slik du beskriver det.

Dessuten hadde det vært fint med et "nick" slik at jeg vet hvem jeg diskuterer med.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Det var ikke meningen å komme med kvinnefiendtlig innlegg ettersom jeg faktisk forsøker å få frem at problemet ikke bør skape kjønnskonflikt

:o alt du har kommet med har jo vært kvinnefientlig propaganda..!

Forøvrig kunne du kansje påpeke hva som er "usammenhengende og sviktende logikk" (slik du beskriver det.

At barn ikke tar skade av å se en far fysisk skade mor, mens de tar skade av mors psykiske terror mot far, f.eks?

Dessuten hadde det vært fint med et "nick" slik at jeg vet hvem jeg diskuterer med.

Og det snakker du om?

Far til 2

[Gjest Far til 2]

:o alt du har kommet med har jo vært kvinnefientlig propaganda..!

Da har du misforstått. Jeg forsøker å komme med en motvekt slik at ikke det altid blir mannen som er "den store stygge ulven". Fysisk og psykisk mishandling gjøres av begge kjønn. Og istedenfor at den konflikten skal gå utover barna må det være bedre å finne årsaken til konflikten og løse problemet til alles beste.

Forøvrig kunne du kansje påpeke hva som er "usammenhengende og sviktende logikk" (slik du beskriver det.

At barn ikke tar skade av å se en far fysisk skade mor, mens de tar skade av mors psykiske terror mot far, f.eks?

Jammen det har jeg da ikke sagt. Det jeg sier at barn tar muligens like mye skade av psykisk terror og at far til stadighet får "en lusing" eller 2.

Barn tar altså like mye skade av begge deler. Forøvrig har jeg tidligere i debatten sagt følgende:

"Jeg snakker nok i generelle termer som du sier. Fordi jeg ikke tror at kvinners vold er bedre enn menns vold. Med andre ord: Vold er vold, uansett hvem som utfører den."

Fortell meg hvor jeg har sier noe som ligner på det du påstår.

Dessuten hadde det vært fint med et "nick" slik at jeg vet hvem jeg diskuterer med.

Og det snakker du om?

[Gjest Anonymous]

Familievolden er svært sjelden en isolert enkelthendelse, men et mønster av ulike undertrykkende og domimerende former for atferd, der den fysiske volden ofte bare er en liten del av et helhetsbilde.

Den som utøver volden vil gjerne oppleve den fysiske volden som enkeltstående hendelser. For den som utsettes for volden, eller er vitne til volden, blir den stående som et sterkt minne med mulighet for gjentagelse. Barna i slike hjem lever i en kronisk stresstilstand der energi og oppmerksomhet brukes til å se etter mulig vold og observere andres følelser og reaksjoner. Barna kan få senskader ift egen aggresivitet (80% av voldsutøverne har opplevd vold i egen fam), konsentrasjonsvansker, angst, depresjon, søvnproblemer, problemer med å knytte seg til andre i nære relasjoner mm

Voldsutøveren oppfatter ofte ikke seg selv som voldelig , men skylder på provokasjoner fra partneren. I mitt tilfelle var det nok å stille et spørsmål han ikke likte, å ønske å sove fremfor å ha sex en kveld, forstyrre han mens han var på internett mm.

Barna har vært vitne til grov vold mange ganger, men han får likevel samvær med dem (til og med 8 netter pr mnd). Virker som det er lite kunnskap om dette i rettsapparat og helsetjeneste. Føler at fars rettigheter kommer foran barnas. Barna blir spurt av dommeren om hva de ønsker, men blir blir "manipulert" av far til å hevde hans interesser. Etter rettsaken var vår eldste datter oppløst i tårer og sa: "mamma, du forstår jo ingen ting". Maktløsheten og følelsen av å ikke bli trodd er vond å bære. Føler at jeg svikter mine barn, men ser ingen løsning.

[Gjest Anonymous]

Det at den ene har utøvet vold i nærvær at et barn, diskvalifiserer ikke vedkommende som omsorgsperson, selv om det var ubetenksomt/ umodent å ty til vold. Jeg tror også at ordtaket "krake søker make" ofte gjør seg gjeldende i et konfliktfylt ekteskap, - begge ektefellene er skyld i at miljøet ikke blir bra for barna.

Det skal i praksis meget sterke grunner til for å nekte en forelder samvær med sitt barn.

Ny gjest